Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Tetyana Bondarenko er leder for Ukrainsk forening Øst-Norge. Hun har bodd i Norge siden 2006 og har selv to barn i barneskolealder. Hun er utdannet psykolog, men jobber som lærer på en barneskole i Oslo.

– Ukrainske mødre vet ikke hva godt de kan gjøre for sine barn. Men de kan bli misforstått, fordi det er kulturelle forskjeller i hvordan vi oppdrar våre barn, sier Bondarenko.

Som ett eksempel nevner hun språket og måten å snakke på, ofte med høy stemme, som kan høres streng ut:

– Det høres skarpt ut når vi snakker. Det kan høres ut som vi kjefter, uten at det er det vi gjør, sier hun.

Nå har hun og Foreningen for flerkulturelle minoriteter søkt støtte for å lære opp ukrainere i hva som er vanlig norsk barneoppdragelse. Det er IMDi, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som har utlyst midler til integreringsarbeid.

Hun er lærer på en barneskole i Oslo, men krigen i hjemlandet gjør Tetyana til sosialarbeider og organisator

Barn som sutrer

Bondarenko mener kunnskap om norsk barneoppdragelse er viktig for integreringen, men også for å forebygge barnevernssaker. Hun sier det er kultur for at ukrainske mødre viser sterke følelser overfor barna i nuet og at de kan irettesette barna i full offentlighet dersom de har gjort noe galt.

– Barn dør ikke av et klaps på rumpa, men det er viktig at foreldre får vite at dette ikke tolereres i Norge, sier hun.

Hun er også engstelig for at ukrainere kan bli beskyldt for å sette for høye krav og presse barna til for mye skolearbeid.

– Nordmenn lar barna sine gå kilometervis på tur. I Ukraina gir vi barna våre ekstra lekser. Selvsagt kan barn sutre over det! Det betyr ikke at en mor er slem som tvinger barna til ekstra arbeid, men at vi er ambisiøse, sier hun.

- Det er viktig at vi kjenner til hverandres tradisjoner og verdier, sier Tetyana Bondarenko. Dette er tradisjonelle ukrainske klær.

Anne Myklebust Odland

I Ukraina er det også vanlig å gi barn mye ansvar, ifølge Bondarenko.

– De får gå ut alene, og mange passer småsøsken. Jeg tror barna i Ukraina i tidlig alder læres opp til å ta ansvar.

Sterke følelser

I tillegg til at ukrainske foreldre lærer om norsk væremåte, mener hun de må få brosjyrer om barnevern og hvilke rettigheter de har dersom det blir en sak.

– Folk har hørt mye og tør ikke be om hjelp. Vi må nå ut, sier hun.

Hun er enig i at barn skal høres i saker som angår dem, men hun er ikke enig i at barn nødvendigvis snakker sant.

– Barn kan hevne seg på foreldre når de ikke har fått viljen sin. Det kjenner jeg til fra Ukraina, sier hun.

Hun mener folk fra samme kultur burde vært med som ekstra saksbehandler i blant annet barnevernssaker. Hvis et barn forteller at «mamma blir sint og kjefter», så kan det tenkes at det er nyanser i det barnet har sagt.

– Det ukrainske språket er rikt på ord. Vi har seks ord for å kjefte. «Rogatsa» betyr å irettesette, men jeg har sett det bli oversatt med «kjefte». Det kan oppleves provoserende, sier Bondarenko.

Hun har spurt polakker, rumenere, engelskmenn og nordmenn om barnevern. Svarene overrasket professoren

Forebygge barnevernssaker

Samina Tagge, som leder Foreningen for flerkulturelle minoriteter, sier de er klare til å starte kursing så snart de får midler fra IMDi. Hun mener det er svært viktig å tilby kurs i norsk barneoppdragelse.

– De som kommer for å bo i Norge trenger å få kunnskap om forvaltning og systemer, og å lære noe om hva som forventes av dem som foreldre i Norge. Det handler om både oppdragerstil og bruk av vold i oppdragelsen, sier Tagge.

Samina Tagge leder Foreningen for flerkulturelle minoriteter og er daglig leder for Kulturkonsulenten.

Privat

Dette har hun erfaringer med fra Kulturkonsulenten, hvor hun er daglig leder. Det er et foretak som tilbyr kultursensitive fagteam til mange etater i Norge. I jobben sin erfarer hun at det er behov for målrettet informasjon også til ukrainske minoriteter om hva som forventes av foreldrerollen i Norge.

– Kan slik kursing forebygge at noe blir en barnevernssak?

– Ja, det mener jeg. Vi er opptatt av å kurse foreldre i metoder og strategier de kan bruke i barneoppdragelsen. Det holder ikke bare å si at i Norge er det ikke lov å klapse til barna. De må få verktøy for å velge noe annet, sier Tagge.

Noen akuttplasseringer i barnevernet skaper flere problemer enn de løser, mener forsker

– Skaff nødvendig kunnskap

Hun mener fagfolk også trenger å bli mer bevisst på hvordan de kan jobbe kultursensitivt. Derfor tilbyr Kulturkonsulenten også seminarer og fagdager til de som jobber i forvaltningen.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen mellom fagfolk og minoriteter og skape tillit. De som jobber i forvaltningen og i velferdstjenestene trenger å vite noe om tradisjoner og verdier i ulike kulturer. Hvis man ikke har dette med seg i saker som angår minoriteter, så svikter man familien, sier Tagge.

Hun er selv utdannet tolk med utdanning i barnevernsfag og har over tretti års fartstid.

– Alle tror de forstår hverandre, men så gjør de ikke det. Det har jeg mange ganger tenkt når jeg har tolket, sier hun.

Hun mener de som jobber i forvaltningen må sørge for at brukere forstår og at man selv må sjekke ut om man har forstått budskapet fra dem man skal hjelpe.

– Barnevern og andre fagfolk bør skaffe seg den nødvendige kunnskapen, før man fatter alvorlige beslutninger som kommer til å sette sine spor i minortetspersonens liv i lang tid fremover, sier hun.