JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Barn som har det vondt hjemme betalte prisen under pandemien. De får lite igjen i statsbudsjettet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik

Flere stillinger i barnevernet, en skikkelig gjennomgang av Nav og flere studieplasser for vernepleiere. Det var FOs topp-tre-ønsker til statsbudsjettet. Regjeringen innfridde ikke, fastslår forbundsleder Mimmi Kvisvik.
Barnevernsreformen gir kommunen nye oppgaver og større utgifter. Det må finansieres, krever FO-leder Mimmi Kvisvik, her i Stortingets vandrehall sammen med Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Barnevernsreformen gir kommunen nye oppgaver og større utgifter. Det må finansieres, krever FO-leder Mimmi Kvisvik, her i Stortingets vandrehall sammen med Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Leif Martin Kirknes

solfrid.rod@lomedia.no

– Under pandemien sto politikerne i kø for å melde sin bekymring for barn som ikke har det bra hjemme. Fra nyttår trer barnevernsreformen i kraft, noe som betyr at kommunene får mer ansvar for egen barnevernstjeneste. Men i stedet for å styrke barnevernet, fjerner regjeringen de øremerkede midlene. Dette er uholdbart, sier Mimmi Kvisvik i en kommentar til regjeringen Solbergs siste statsbudsjett, som ble lagt fram tirsdag.

I årene mellom 2011 og 2018 ble det opprettet nye stillinger i det kommunale barnevernet. En egen post på statsbudsjettet har sørget for tilskudd til ca. 1.020 stillinger. I forslaget til statsbudsjett for neste år skriver regjeringen at dette tilskuddet nå skal innlemmes i kommuneramma.

FO krever at øremerkingen videreføres og at det settes av 250 millioner ekstra til økte stillinger.

– Skummelt å flytte penger i forkant

Regjeringen foreslår å overføre 1,3 milliarder til kommunene i forbindelse med barnevernsreformen som trer i kraft neste år. Økt kompetanse er et viktig grep i reformen, og regjeringen foreslår å bruke 77 millioner på på å innføre kompetansekrav for de ansatte.

Kvisvik er usikker på om det er nok penger.

– Det er veldig vanskelig å beregne hva reformen vil koste, fordi den innebærer å jobbe mer forebyggende, og dermed få ned behovet for fosterhjem og institusjoner. Men det er skummelt å flytte penger i forkant. All erfaring med reformer tilsier økte kostnader i starten, advarer Kvisivk.

Allerede før reformen ble vedtatt hadde FO regnet ut at det kommunale barnevernet trenger en opptrapping tilsvarende 250 millioner kroner per år i en fireårsperiode, altså en milliard totalt.

– Disse pengene ser vi ikke igjen i statsbudsjettet, og vi er skeptiske til at regjeringen går fra øremerking til rammebevilgning. Da blir barnevernet avhengig av den kampen som står i hvert eneste kommunestyre. Der har vi erfart at barnevernet taper mot helse og skole, som er de store postene. Det er derfor vi har vært så tydelige på kravet om øremerking, sier Kvisvik.

Hun understreker at FO nå skal samarbeide tett med KS og egne tillitsvalgte for å få oversikt over kostnader knyttet til barnevernsreformen.

Krever 200 nye studieplasser i året

FO hadde håpet statsbudsjettet skulle åpne for flere studieplasser på vernepleierutdanningen. Forbundet har regnet ut at Norge mangler 20.000 vernepleiere. Kvisvik mener koronapandemien la ekstra press på allerede uforsvarlige tjenester.

– Vernepleiere er spesielt utdannet for å hjelpe personer med utviklingshemming, men når vi mangler vernepleiere, får ikke alle den hjelpen de trenger. Vi krever en opptrappingsplan de neste ti årene som sikrer rett kompetanse på rett plass, sier Kvisvik

Er det rimelig å finne dette i statsbudsjettet? Står ikke utdanningene fritt til å øke antall studieplasser?

– Hvis antallet studieplasser skal økes, må det legges inn på Kunnskapsdepartementets budsjett. Jeg skjønner at dette vil ta tid. Vi foreslår at antall plasser økes med 200 hvert år i ti år. Det vil gi langt flere gode kandidater som kan søke jobb i kommunale stillinger, sier Kvisvik.

Harald var skolelei som ungdom. Nå er han rektor og har ansatt flere miljøterapeuter: – Mister vi den yrkesgruppa, er vi ille ute

Vil ha full gjennomgang av Nav

Kvisvik har tilbrakt dagen i Stortingets vandrehall, og har begynt å påvirke de ferske stortingsrepresentantene. Et av FOs viktigste krav er det forbundet kaller en helhetlig gjennomgang av Nav.

– Da mener vi ikke en ekspertgruppe, men et partssammensatt utvalg som kan gå skikkelig gjennom de utfordringene Nav står i etter 15 år.

– Våre medlemmer forteller at det høye konfliktnivået i Nav, i størst grad, skyldes at brukerne ikke føler seg hørt. Det som skulle bli «én dør inn» har blitt en labyrint for mange, sier FO-lederen.

Hun ble advart mot å skremme studentene da hun ville ha vold og trusler på timeplanen: – Vi utdanner folk til velferdsstatens førstelinje, vi må ikke underslå hvor utsatte de er

Kvisvik mener at Nav ikke har den bemanningen og kompetansen som trengs for å gi alle brukere av Nav god nok hjelp. Angrepet på to Nav-ansatte i Bergen har utløst en debatt om hvor godt Nav tar vare på både brukerne og de ansatte. Dette er viktige spørsmål å belyse i den gjennomgangen FO krever, fastslår Kvisvik.

Stiller krav til ny regjering

FO har ti krav til den nye regjeringen, som legger fram sin politiske plattform i morgen. I tillegg til flere ansatte i barnevernet, helhetlig gjennomgang av Nav og tiltak mot vernepleiermangel kommer Kvisvik med følgende innspill:

• Tillitsreform i offentlig sektor

• Flere miljøterapeuter i skolen

• Vold og trusler i arbeidslivet må tas på alvor, Arbeidstilsynet må jobbe forebyggende

• Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer

• Forebygging og tidlig innsats må settes i høysetet

• Barnetrygden må økes for å redusere sosiale problemer

• Offentlig sektor trenger lønns- og arbeidsvilkår som sikrer rekruttering av rett kompetanse