Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Barnevernspedagog- og sosionomstudenter på NTNU i Trondheim har to obligatoriske dager sammen med ansatte fra Bufetats spisskompetansemiljø for trygghet og sikkerhet. Både studenter og lærere får en god innføring i hvordan de kan forebygge vold og trusler og hva de bør gjøre når det spisser seg til.

– Alle må fram på gulvet og øve på å komme seg ut av noens grep. Det er viktig å kjenne på hva en sånn situasjon gjør med oss, sier Anne Grytbakk.

Hun er universitetslektor og pådriver for å ruste studentene for yrker der ansatte er utsatt for vold og trusler. Som Fontene skrev forrige uke, mener studenter fra ulike utdanningssteder at opplæringen er for dårlig.

– Vi har nettopp sett at en Nav-ansatt ble knivdrept på jobb. Og vi husker den unge sosialarbeideren som ble drept på en institusjon. Det er så brutalt. Utdanningene må ta ansvar. Å ikke tenke sikkerhet, men håpe på det beste, det har vi ikke råd til, fastslår Grytbakk.

– Studentene må lære å beskytte seg selv

Todagerskurset fra spisskompetansemiljøet ble først tatt inn på barnevernspedagogutdanningen som en pilot i 2019. Det var obligatorisk for studentene, og ble positivt evaluert. I fjor bestemte sosionomutdanningen seg for å innføre det samme kurset, og Grytbakk håper dette nå blir et fast innslag på begge utdanninger.

– Jeg er imponert over fagfolka fra spisskompetansemiljøet, og veldig glad for at NTNU prioriterer dette. Jeg mener dette opplegget trygger studentene og gir dem kunnskap. Det er gode, begripelig eksempler, og de øver på ulike scenarioer, sier Grytbakk.

Studentene melder tilbake at de fikk noen aha-opplevelser og at de har brukt tankegangen i praksis.

– Studentene må lære å beskytte seg selv. Man skal ikke ut i jobb og være tøff, sier Grytbakk.

«Vi må ikke skremme studentene»

Studentene har hatt konflikthåndtering på pensum også før 2019, men mindre og uten praktiske øvelser. Grytbakk har ivret etter å styrke opplæringen. Statistikken over vold og trusler viser at det trengs, mener hun. Høy turnover, særlig i barnevernet, kan være tegn på at nyutdannede ikke er forberedt på arbeidslivet, påpeker Grytbakk. I starten møtte hun motstand internt.

– Det gikk særlig på at vi ikke måtte skremme studentene. Jeg mener det er naivt. Vi har mange unge studenter som vil så mye og har så store forventninger til seg selv. Vi gjør studentene en bjørnetjeneste hvis vi ikke snakker sant om hva som skjer i arbeidslivet, sier Grytbakk.

Hun mener kurset heller trygger enn skremmer studentene. Alle får også med seg bevis på at de har gjennomført Bufetats kurs i trygghet og sikkerhet. Det er nyttig å ha på CV-en, mener Grytbakk.

Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

Den utsatte førstelinja

Ideelt sett burde utdanningene begynne med å realitetsorientere studentene allerede første året, mener Grytbakk.

– Jeg skjønner ikke helt det argumentet at hvis noe skal inn, må noe annet ut. Vi må ikke underkjenne hvor mange som slutter raskt og hvor mange som opplever vold og trusler på jobben. Hvis en lærling på et verksted ikke lærte om sikkerhet, ville vi ment at de ansvarlige ikke gjør jobben sin. Vi utdanner folk til å stå i velferdsstatens førstelinje. Vi må ikke underslå hvor utsatte de er.

Barnevernspedagogutdanningen var ført ut med kurs i trygghet og sikkerhet, i fjor ble dette også innført på sosionomutdanningen, forteller Anne Grytbakk.

Ole Martin Wold

Aggresjon fra et avmaktsperspektiv

Foreløpig er det bare Bufetat region Midt som har en avtale om opplæring i trygghet og sikkerhet ved utdanningsstedene. NTNU og barnevernsstudiet var først ute, og Høgskolen i Volda og Nord universitet er de neste ut, opplyser Anette Østbu. Hun er regional trener i spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet (SKM-TS), det vil si at hun er en av fire som holder kurs for ansatte på barnevernsinstitusjoner i den regionen.

Voldspsykolog Per Isdal ble selv syk av klientene. Her er hans 6 råd til deg som har et farlig yrke

Østbu mener det er en styrke at studentene kurses av personer som selv jobber eller har jobbet på institusjon.

Evalueringene fra studentene viser at de to kursdagene oppleves som en god forberedelse til praksis, og at kurset kan være like relevant for studenter som skal jobbe på skoler, barnevernstjenester, rusinstitusjoner og andre arbeidsplasser der aggresjon kan forekomme.

– Kurset handler om å se aggresjon fra et avmaktsperspektiv, og slik øke bevisstgjøring om eget og andres stress, verbal kommunikasjonog kroppsspråk, forteller Østbu.

Nyttig scenariotrening

Studentene får et innblikk i hvordan de kan vurdere risiko, og trene på situasjoner som kan oppstå

– Det handler om å forberede seg på ulike situasjoner. Scenariotrening er litt nytt for oss som jobber i barnevernet, mens andre etater har lengre tradisjoner for denne type trening. Det er veldig nyttig, sier Østbu.

– Trygghet og sikkerhet høres ut som det samme. Hva er forskjellen?

– En barnevernsinstitusjon skal være et hjem for barna og ungdommene som bor der, og vi vil at både barna og de voksne skal føle seg trygge. Noen ganger er det nødvendig å tenke sikkerhet og sette inn tiltak for at det skal være trygt miljø for alle, forklarer Østbu.