Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hun visste at sosionomer er utsatt for hets, men var ikke klar over hvor stygge voldstallene faktisk er før hun hørte FO-leder Mimmi Kvisvik innlede på FO-studentenes konferanse om vold og trusler, som ble holdt på Gardermoen denne helga.

– Jeg blir frustrert. Når det vet at det er så mye trusler og vold, hvorfor lærer vi ikke om det? Hvorfor er det ikke en del av undervisningen, spør Røiseland, som studerer sosialt arbeid på Universitetet i Agder (UiA).

– Ble plutselig veldig nært

Ida Asheim går tredje året på den samme utdanningen. Hun har lært mye om å forstå truende atferd som uttrykk for smerte, men lite eller ingenting om at denne smerten kan rettes mot henne når hun om mindre enn et år skal ut i arbeidslivet som fersk sosionom.

Asheim ble skremt da hun hørte nyheten om at to ansatte på Nav Årstad var knivstukket for to uker siden.

– Det ble plutselig veldig nært. Jeg tenkte at det kunne vært meg eller en sosialarbeider jeg kjenner. Jeg får fortsatt frysninger når jeg snakket om det, sier Asheim til Fontene.

– En svakhet ved utdanningen

De to sosionomstudentene er ikke aleine. Karl Magnus N.C.D. Nyeng går tredje året på vernepleierutdanningen på OsloMet. Først på FO-studentenes helgekonferanse fikk han øvd på å komme seg løs fra noens grep. Det er en svakhet at utdanningen ikke driller studentene på vold og trusler, mener Nyeng.

– Vernepleie er et fantastisk fag, men jeg har savnet dette. Vi har snakket mye om utagerende atferd, men ikke at den rettes mot oss. Vi burde lære å avverge og forebygge, sier han.

Magnus N.C.D. Nyeng (i midten) er snart ferdig utdannet vernepleier, men hadde aldri øvd på å komme seg ut av noens grep før han denne helga deltok på FO-studentenes konferanse om vold og trusler.

Solfrid Rød

Nyeng mistenker at utdanningsinstitusjonene overlater vold og trusler til praksisplassene. Det er en dårlig idé, fordi praksisplassene er så ulike, mener han. Selv har han hatt praksis på arbeidsplasser der det ikke har vært vold og trusler. Så langt i utdanningen er det altså bare denne helgekonferansen som har forberedt ham på at han skal ut i et yrke der han er utsatt for trusler og vold.

Voldspsykolog Per Isdal ble selv syk av klientene. Her er hans 6 råd til deg som har et farlig yrke

Et dystert bilde

FO-leder Mimmi Kvisvik holdt ett minutts stillhet for Marianne Amundsen, som ble drept på jobb på Nav Årstad, før hun innledet om forbundets arbeid med vold og trusler.

En undersøkelse Fafo gjorde for FO i 2019 tenger et dystert bilde av det arbeidslivet studentene skal ut i:

• 6 av 10 har selv vært utsatt eller har kolleger som har opplevd vold og trusler

• 4 av 10 oppgir at det er foretatt risikokartlegging på arbeidsplassen

• 5 av 10 oppir at det finnes en handlingsplan mot vold og trusler

• 1 av 4 husker at vold og trusler ble snakket om på studiet

UiA: – Tror ikke studentene er godt nok rustet

Cecilie Revheim, studieprogramleder på sosialt arbeid ved UiA, bekrefter at studentene ikke har forelesninger om vold og trusler, og at de heller ikke trener på å håndtere slike situasjoner.

– Det har vært diskutert, også før drapet i Bergen, at vi ønsker mer fokus på dette. Utfordringen er at når noe skal inn, må noe annet ut. Bacheloren er en grunnutdanning til et bredt og komplisert felt. Studentene ønsker å lære mer om flere temaer, for eksempel rus og psykisk helse, sier Revheim.

Hun understreker at studentene lærer mye om konflikthåndtering, men sier det er naturlig at vold mot ansatte settes tydeligere på dagsorden etter drepet i Bergen.

Revheim legger til at arbeidsgivere har ansvar for ansattes sikkerhet, og mener at en grunnutdanning ikke kan sette studenter fullt og helt i stand til å takle alle situasjoner de vil møte.

Sigrid Lndervold Nesheim (t.v.), leder i FO-studentene, hører fra studenter over hele landet at de lærer for lite om vold og trusler. Bekymringsfullt, mener hun.

Solfrid Rød

OsloMet: – Dette må vi gripe fatt i

Lise Cecilie Kleppe er nestleder på Institutt for sosialfag ved OsloMet, som utdanner både barnevernspedagoger og sosionomer. Hun er enig i at vold og trusler bør få større plass i utdanningen.

– Jeg leste at studentene skulle ha den konferansen, og tenkte at dette har vi for lite om. Dette er åpenbart noe vi må gripe fatt i, sier Kleppe.

Hun forsikrer at temaet skal opp på plandager på utdanningene dette høstsemesteret.

– Det er en balanse mellom å skremme studentene og realitetsorientere dem. På overordnet nivå handler dette om mer enn vold og trusler, det handler om å forstå den rollen du har når du for eksempel jobber på et Nav-kontor, sier hun.

OsloMet hadde flere studenter i praksis i Nav da drapet på Nav Årstad skjedde. Instituttet ringte til alle, og fikk tilbakemeldinger om at de ble godt ivaretatt på praksisplassen, opplyser Kleppe.

UiT: – Helt sikkert ikke nok

– Om studentene lærer nok om vold og trusler? Helt sikkert ikke, sier Grethe M. Borgerød, studieleder på barnevernspedagogutdanningen i Harstad.

Sekundærtraumatisering, altså hvordan hjelpere preges av klientenes traumer, og selvivaretakelse er på pensum før studentene skal ut i praksis, men det handler mer om den volden klientene selv har opplevd enn den ansatte møter i jobben, erkjenner Borgerød.

– For meg som studieleder er utfordringen at det er så enormt mye som skal inn i de 180 studiepoengene. Den saken fra Bergen aktualiserer så klart denne diskusjonen, sier Borgerød.

– Spør etter risikokartlegging!

FO jobber med å få en oversikt over hva studentene lærer om vold og trusler på de ulike utdanningene. Forbundsleder Mimmi Kvisvik er bekymret for at studentene ikke rustes tilstrekkelig.

Vold og trusler er et alvorlig arbeidsmiljøproblem, og det må jobbes med på mange fronter, fastslår hun.

FO krever økt grunnbemanning, økt kompetanse, systematisk risikokartlegging og veiledning i tjenestene.

– Dere som jobber ved siden av studiene, reis hjem og spør etter risikokartlegging. Og still krav om veiledning, oppfordret Kvsivik studentene.

– Still krav til arbeidsgiverne. spør etter risikkokartleggingen, oppfordrer FO-leder Mimmi Kvsivik da hun innledet for studentene.

Solfrid Rød

Trenger en ny politikk

Hun advarer imidlertid mot å se den enkelte arbeidsplassen isolert. Det trengs politikk, ikke pleksiglass, fastslår Kvisvik. Hun mener at usosiale kutt de siste årene har resultert i en stram, gjerrig og moralistisk velferdsstat.

– Hvis Nav skal være kronjuvelen i velferdsstaten, må vi ha en helt ny politikk. Og skal vi ta vare på dem som har det aller verst, må vi ruste opp og sørge for tilgjengelighet til andre tjenester, som rusomsorg og psykisk helse, mener Kvisvik.

Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

Frykter for rekrutteringen

Kvisvik er bekymret for rekrutteringen til velferdsyrkene. 20 prosent av FOs medlemmer har hatt sykefravær siste året som helt eller delvis skyldes vold, trusler, trakassering eller netthets på arbeidsplassen. En av 10 sier at de ønsker å slutte i jobben.

– Etter Grorud-drapet ble jeg kontaktet av mange, særlig unge, som sa at foreldrene ikke ville at de skulle jobbe på Nav, sier Kvisvik.