Mimmi Kvisvik, leder for Fellesorganisasjonen (FO)

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Dette innlegget ble først publisert på Dagbladet.no

I 2019 bestilte Fellesorganisasjonen (FO) rapporten Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren. Hvert år blir sju prosent av alle ansatte i Norge utsatt for vold og trusler. Tallet for helse- og sosialarbeidere er langt høyere.

I undersøkelsen svarte 37 prosent av FOs medlemmer i Nav at de selv var blitt truet eller utsatt for vold, like mange svarte at de kjente noen det gjaldt i arbeidsmiljøet. Dette er alvorlig.

Tall fra Nav viser at kurven er på vei nedover. Likevel har de registrert 1042 uønskede hendelser i år, ved inngangen av september. Tre av disse gjaldt fysisk angrep på person. Vi mistenker at dette kan være en underrapportering og at enkelte Nav-kontor ikke rapporterer for både statlige og kommunalt ansatte i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette viser at vi har en lang vei å gå før vi har en totaloversikt.

La oss huske hva saken handler om. Mandag 20. september gikk Marianne Amundsen og Ida Aulin på jobb i velferdsstatens førstelinje. Etter å ha blitt angrepet av en bruker under et planlagt møte ble begge hastet til Haukeland universitetssykehus. Kun Ida forlot sykehuset med livet i behold. Fagforeningen, kollegaene og de pårørende sørger nå over tapet av Marianne.

Hun jobbet i velferdsstatens førstelinje og bisto mennesker i krevende livssituasjoner. Dessverre viser denne saken at sosialarbeiderne i Nav er sårbare og utsatte når de skal bistå mennesker i krise.

En annen mandag, i 2013, gikk en annen bruker til angrep på en ansatt i Nav, med døden til følge. Som Marianne Amundsen betalte Anni Rachmawati Godager med livet for å hjelpe dem som sto utenfor arbeidslivet. Det såkalte Nav-drapet utløste et arbeid som resulterte i forskriftsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven om vold og trusler. De forplikter arbeidsgiver til å vurdere risikoen for vold og trusler, samt innføre nødvendige sikkerhetstiltak.

Da Arbeidstilsynet gjennomførte 483 tilsyn med kommunale virksomheter i helse- og sosialsektoren i 2017, avslørte de at «nær seks av ti (58 prosent) ikke tilfredsstilte» kravene i forskriften. Fafo-rapporten fra 2019 maler det samme, dystre bildet. Kun fire av ti har hatt risikokartlegging og halvparten har en handlingsplan for risikoreduserende tiltak.

Til tross for tydelige forskrifter og økt innsats fra Arbeidstilsynet, blir fortsatt sosialarbeidere utsatt for vold, trusler og trakassering. Dagens løsninger er ikke gode nok. Vi må ikke redusere Bergen-saken til en diskusjon om pleksiglass, alarmer og sperringer. Det vi trenger er nye prioriteringer, arbeidsmåter og sosialfaglig kompetanse.

FO forventer at Arbeidstilsynet starter opp igjen det forebyggende arbeidet som de la på is ved inngangen av 2021. Vi forventer at forskriftene til arbeidsmiljøloven følges opp og at politikerne ikke aksepterer at det gis dispensasjoner fra sikkerhetstiltak over en lav sko. Nav-huset trenger likevel noe mer. En totalgjennomgang vil fortelle oss hva.

Les mer: Sikkerhetsekspert etter Nav-drapet: – Det vil alltid være en risiko for at Nav-ansatte kan bli utsatt for vold

Når vi skal tegne et nytt kart må vi kjenne terrenget. Derfor må vi lytte til de ansatte og brukerne, før vi tegner det nye organisasjonskartet i Nav.

63 prosent av våre medlemmer i Nav mener at lav bemanning bidrar til flere konfliktsaker. 67 prosent mener at organiseringen av Nav gjør at flere saker ender i vold eller trusler. Hele 90 prosent svarer at brukernes opplevelse av at den ansatte setter grenser, er en viktig eller svært viktig årsak til at slike saker finner sted.

Årsakene til vold og trusler kan være mange og sammensatte for dem som står i vanskelige livssituasjoner. Selv om det aldri kan unnskylde slike hendelser, kan det være med på å forklare dem. Fafo peker på at trangere rammer i velferdstjenestene kan påvirke brukernes holdninger og handlinger overfor de ansatte. En restriktiv arbeidslinje og kutt i stønader kan derfor bli en risikofaktor for de ansatte i førstelinjen.

Les mer: Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers

Tryggheten til de ansatte og tryggheten til brukerne er to sider av den samme sak. Løsningen er ikke et mer lukket Nav. Vi kan sitte igjen med et Nav hvor det er vanskeligere å få hjelp, eller som ikke kan hjelpe dem som opplever en krise i livet.

Derfor krever FO en helhetlig gjennomgang av Nav, som tar for seg kompetansesammensetningen, organiseringen, styringsmodellen, samhandlingen og tilgjengeligheten i Nav. Vi trenger politikk, ikke pleksiglass.

Til syvende og sist er dette politiske spørsmål. Hvordan skal velferdsstaten se ut, hvem skal få hjelp og hvor god skal den være? Hvem skal jobbe der, hvor god tid skal de ha til å hjelpe og hvordan skal de få brukt sin sosialfaglige kompetanse til å hjelpe dem som trenger det?

Det har gått åtte år siden drapet på Anni Rachmawati Godager, og vi er langt fra i mål. Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv. Nå trenger vi at politikerne kommer på banen og inviterer til et samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det gjelder tryggheten vår. Tryggheten til de som trenger velferdsstaten og til dem som jobber i den. Vi har ingen flere å miste.