Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

Hjertet sank litt i brystet da de fikk beskjed om at de hadde fått praksisplassen sin i Nav, forteller de to sosionomene. Begge var studenter på andre året på Høgskolen i Lillehammer og deltok i et samarbeidsprosjekt mellom høgskolen og Nav Oppland. De trøstet seg med at det tross alt kunne lønne seg for en sosionom å kjenne godt til Nav. De fikk gjøre det beste ut av det.

– Noe av det skyldtes nok mediebildet og at Nav ofte snakkes ned, sier Kongsli.

De så for seg en byråkratjobb langt unna brukerne. En hverdag med høye papirbunker og dårlig tid.

• Les også: 67 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiet

Endret mening

– Jeg trodde det handlet mye om å sitte fast på et kontor og fatte vedtak etter vedtak, ofte avslag, sier Kongsli.

Det tok ikke lang tid før tonen ble en annen.

– Allerede fra første dag skjønte jeg at jeg ikke hadde noe å bekymre meg over. Jeg gledet meg rett og slett til å komme tilbake allerede andre dagen i praksis, forteller Kongsli.

De ble overrasket over en variert og spennende praksishverdag. De følte seg inkludert og lot seg smitte av engasjementet til de ansatte, forteller de.

– Vi skjønte nok ikke hvor heldige vi var som del av samarbeidet mellom høgskolen og Nav Oppland, forteller Hansen.

Gjennom prosjektet fikk de opplæring i Det nye Nav. Det er Navs opplæringsmodul for alle nyansatte. De mener begge at denne opplæringen ga dem en fordel da de senere skulle søke jobb i Nav.

I dag jobber både Kongsli og Hansen i NAV og kaller det drømmejobben.

Eirik Dahl Viggen

Ønsker mer praksis i Nav

Høgskolelektor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap Hanne Glemmestad var Nav-leder før hun ble ansatt på høgskolen.

– Sosialt arbeid i Nav er mitt faglige fokus. Det var viktig for meg å jobbe for flere praksisplasser der, sier hun.

Som tidligere Nav-leder hadde hun et kontaktnett i Nav Oppland. Det kom til nytte da hun var med og tok initiativ til samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Lillehammer og Nav Oppland.

Prosjektet gikk fra 2013-2015, da andreårs sosionomstudenter fikk prøve seg i praksis ved 11 Nav-kontorer i Oppland. Til sammen 38 studenter deltok. Etter prosjektet har flere av kontorene fortsatt å ta inn studenter i praksis.

• Les også: Studenter foreslår aldersgrense og intervju før studiestart

Glemt tradisjon

Ifølge Glemmestad hadde de kommunale sosialkontorene i sin tid en tradisjon for å ta imot studenter i praksis. Sosionomer var også den dominerende yrkesgruppen i den kommunale sosialtjenesten. Med Nav-reformen endret dette seg.

– Etter reformen gikk antall praksisplasser for sosionomstudenter i Nav ned. Sosionomenes fagkompetanse var ikke nødvendigvis etterspurt lenger, forteller Glemmestad.

Hun mener mange Nav-kontorer i starten hadde nok med å få hjulene til å gå rundt.

– Ved å ha flere praksisplasser kan vi være med på å øke etatens oppmerksomhet om sosialt arbeid og etterspørsel etter sosionomer, sier Glemmestad.

For å få til det måtte de få Nav-lederne med på laget.

– Jeg tror lederforankring er noe av det viktigste for å få gode og stabile praksisplasser. Ansvaret bør ikke falle på enkeltpersoner. Bare slik kan vi klare å tenke langsiktig og strategisk om rekruttering, sier Glemmestad.

Engasjementet som overrasket

Kongsli og Nansen var skeptikerne som ble omvendt. Ganske raskt fikk de lyst på jobb i Nav. De skylder på praksisperioden.

– Jeg følte jeg ble inkludert inn i arbeidet fra første dag hvor også min stemme som student ble hørt, forteller Kongsli.

I dag jobber både Kongsli i Nav Ringebu og Hansen med ungdomsoppfølging i Nav Østre Toten. De beskriver begge arbeidet som drømmejobben.

– Det er mange, spennende muligheter, og ingen dager er like, sier Kongsli.

• Studentleder: – Noen ganger har jeg tenkt at jeg burde vært mann