Studentleder: – Noen ganger har jeg tenkt at jeg burde vært mann

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Fra hun er 14 år har Lene Fauskanger (25) lørdagsjobb på McDonalds. Hun er for ung for kassa, men får vaske. På hver vakt går hun rundt med klut i fem timer og tørker ketschup og klin. På lekerommet må hun ofte vaske spy, milkshake og is som barn har spist og kastet opp. Hun synes hun får lite betalt. Dessuten blir de trukket i lønn for de sklisikre-skoene de må bruke. Det synes hun ikke er riktig. En dag leser hun et oppslag i svensk presse om at det er jukset med stemplingssystemet og at ansatte blir snytt for timer. Lene blir urolig for at dette skjer på hennes arbeidsplass også og går til LO i Bergen for å få råd. Hun melder seg inn. På McDonalds henger hun opp plakater for å få flere med seg i fagforeningen. Hun sier hun kan være tillitsvalgt, men mange vegrer seg, vil ikke betale for det.

– Jeg ville snakke alles sak, men fikk ingen med meg. Det var ubehagelig å stå alene og klage på ting til sjefen. Men det gjorde meg nok enda mer klar over hvor viktig det er å være med i en fagforening. Jeg er så utrolig glad i plakaten til FO: «Stå opp for trygghet», sier FOs studentleder Lene Fauskanger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lene Fauskanger tar master i sosialt arbeid samtidig som hun skjøtter oppgaven som studentleder.

Werner Juvik

• Studenter foreslår aldersgrense og intervju før studiestart

– Vi må ha tak i flere menn

FO-Studentene er en egen organisasjon i FO som har lokallag og tillitsvalgte på studiestedene. Her diskuterer de seg fram til sitt eget politiske program. Nå mener studentlederen én sak overskygger mye annet – det haster med å huke tak i flere menn til sosialarbeideryrkene.

– Det er en av de viktigste sakene FO må jobbe med. Jeg er glad det skal lages vervemateriale hvor brosjyrer og plakater får flere bilder av menn. Det handler om å markedsføre utdanningene våre, sier hun.

Hun påpeker at det finnes barnevernstjenester uten mannlige ansatte og at det er en stor ulempe når mange av ungdommene de skal hjelpe er gutter som trenger trygge voksne å snakke med.

– Noen ganger har jeg tenkt at jeg burde vært mann. Flere menn i yrket vil dessuten påvirke lønn og arbeidsmiljø, så de er viktige av flere årsaker, sier hun.

Hun elsker å diskutere, men hjemme blir hun ofte kalt naiv. Hun vet ikke hvordan engasjementet for fagforeningsarbeid har vokst frem, men lurer på om det skjøt fart på ungdomsskolen da hun var hippie. Hun har samlet inn penger til barnehjem og har plantet et tre i Kenya oppkalt etter vokalisten i Queen, Freddie Mercury.

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet. Det ble forsterket da jeg gikk på folkehøgskole med mange idealister. Det var mye snakk om fred og solidaritet det året, sier hun.

• 67 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På landstyret går Lene Fauskanger på talerstolen to ganger og snakker til garvede organisasjonsfolk om nye retningslinjer for utdanningene.

Werner Juvik

«Sosionomiserer» vennene sine

Hun meldte seg inn i FO første dag på sosionomutdanningen i Sogndal (Høgskulen på Vestlandet). Siden da har hun unnagjort bachelor og et års vikariat i en barnevernstjeneste. Dette skoleåret avslutter hun master i samfunnsarbeid i Bergen og bruker tid på vervet som studentleder. Da den forrige lederen ble ansatt som studentrådgiver i FO, rykket hun opp i posisjon. Det innebærer at hun sitter i landsstyret til FO. Nå går hun av bussen på LOs konferansehotell på Sørmarka for å være med på et slikt todagersmøte. Hun har FO-sekk på ryggen, FO-bærenett over skulderen og FO-pin på jakka. Dem har hun syv av, en på hver jakke hjemme i skapet. På plassen hennes i landsstyresalen ligger flere reklameartikler til velkomst: FO-sjokolade, pastiller, og en gul markørtusj, og Lene ler og sier at hun har 17 sånne tusjer med FO-logo.

– For oss studenter er det veldig stas å få masse ting gratis. Til og med en penn!

– Hvordan synes du det er å gå rundt med reklame for FO?

– Jeg er stolt av profesjonen min!

– Så du lar deg ikke affisere av harselasen med sosionomer?

– Jo, jeg blir irritert! Jeg har prøvd å ta Erna Solbergs uttalelse fra i fjor i beste mening, men utsagnet fra Frp-politikeren i juni var idiotisk, om at sosionomer har påvirket politiet til å tro at straff ikke virker. Jeg er glad FO påpekte i media hvor absurd beskyldningene mot sosionomene er, sier hun.

Hun har lagt merke til at kollegaer presenterer seg som familieterapeuter fremfor å si at de er sosionomer. Hun lurer på om det er et utslag av at det blir snakket nedlatende om sosionomene.

– Vi må ta tittelen tilbake. Å «sosionomisere» betyr å se en sak fra flere sider, og det er en god ting. «Nå sosionomiserer jeg deg», sier jeg til vennene mine når jeg prøver å forstå hvordan de har det.

• Islandsk lovtekst kan tett lønnsgapet

Går på talerstolen

På landsstyret går hun på talerstolen to ganger og fronter saker på vegne av studentene. Hun er opptatt av at studenter skal få mer i stipend og at barnevernspedagoger og sosionomer må autoriseres, men akkurat nå er det de nye retningslinjene (Rethos) for helse- og sosialfaglige utdanninger hun gir innspill til. Hun snakker om hvor viktig det er med mer ferdighetstrening og legger merke til at flere representanter i salen nikker til det hun sier.

– Både i studiet til barnevern og sosialt arbeid må vi ha enda mer samtalemetodikk, og vi må faktisk trene på det så vi klarer å møte folk på en god måte når vi kommer ut i jobb, sier hun.

Hun påpeker at hun finner mangler i retningslinjene som er forslått til barnevernsstudiet. Hun mener profesjonen vil dra nytte av mer kunnskap om barn med nedsatte kognitive evner.

– Det som kan se ut som omsorgssvikt kan være autisme. Studenter må lære mer om barna som får en skjevutvikling på grunn av andre disponeringer enn dårlig samspill hjemme, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lene Fauskanger sparer på FO-effekter og er glad for alt som er gratis.

Werner Juvik

Nybegynner i organisasjonsarbeid

Selv om Lene har vært med i studentlaget på høgskolen i flere år, føler hun seg som en nybegynner i organisasjonsarbeid. Men hun skryter av sidemannen på landsstyret, som guider henne i sakspapirer og i hva som ligger hvor på «weben». Og faggrupper, hva og hvem er det?

– Det er veldig gøy å være med i FO. Jeg opplever at jeg kan være med og påvirke, sier hun.

På kvelden når tonen er mer løs, underholder hun noen av landsstyrerepresentantene med å fortelle om sin første jobb som telefonselger i en støvsugerbedrift. Hun var 13 år og ringte rundt for å få folk til å si ja til å få støvsugd boligen, forhåpentligvis for å få dem til å kjøpe den etterpå.

– Jeg er ikke stolt av den jobben. Men jeg ble kjent med det kyniske arbeidslivet. Vi fikk ikke pauser og hev i oss mat hver gang sjefen gikk ut for å røyke. Hvis jeg ikke klarte å booke avtaler, måtte jeg gå hjem. Bonusen derimot var en neglelakk til ti kroner fra Hennes & Mauritz, sier Lene og ler.

Bedriften ble stengt etter påpakning fra Arbeidstilsynet, og Lene begynte på McDonalds.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lene Fauskanger deltok på landsstyret i FO før sommeren og hilser på alle delegatene som er på vei til salen.

Werner Juvik

Spilleliste med hits fra 1950-tallet

Da hun fylte 18 år var hun gammel nok til å jobbe på sykehjem. Tiden her blir viktig, for det er nå hun skjønner at det er sosionom hun skal bli. Det er spesielt en eldre dame hun får et godt forhold til. De prater masse, Lene ruller håret hennes, smører inn hendene og føttene hennes med krem, og de synger. Om morgen åpner Lene døren inn til rommet hennes med strofer fra Jens Book-Jensens låt fra 1951: «En liten svale gjør nok ingen sommer, men med en liten pike kan dette vidunder skje!» Og den eldre damen synger med: «Hva var vel livet uten deg?»

– Vi snakket om gamledager, og jeg leste meg opp på ting som de hadde en relasjon til, sier Lene.

Hun lagde også spilleliste på Spotify med 1950-talls hits, som En grønnmalt benk med Gerd og Otto. Egentlig hadde hun bestemt seg for å bli sykepleier, men på sykehjemmet fant hun ut at det var den sosiale biten hun likte best.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er veldig gøy å være med i FO. Jeg opplever at jeg kan være med å påvirke, sier hun.

Werner Juvik

Ble klaget på til Fylkesmannen

Det første året som vikar i barnevernstjenesten hadde hun en sak som ble klaget inn til Fylkesmannen i Hordaland. Det ble en tøff start, som gjorde at hun valgte å utdanne seg videre.

– Det var utrolig ubehagelig. Klagen gikk på at saken ikke var godt nok opplyst. Jeg printet ut alt jeg hadde skrevet, og sjefen støttet meg i at den var godt dokumentert. Fylkesmannen fant ingen feil i saksbehandlingen. Det er viktig at partene kan klage, men det gjorde noe med meg å få den erfaringen så tidlig i yrket. Jeg opplevde også at en part ville bytte meg ut som saksbehandler. Han mente jeg umulig kunne forstå situasjonen fordi jeg ikke har barn selv, sier hun.

– Har du fått mersmak på jobb i barnevernet?

– Jo, ja, men hvilken retning livet tar etter masteren holder jeg åpent, sier hun.

Ut av cafeen på et sted hun ikke kjenner så godt, blir hun stående og se til høyre og venstre.

– Jeg har elendig retningssans. Det er best å vente her til kjæresten min plukker meg opp, sier hun.

anne@lomedia.no

• Fikk du med deg denne? Utestenges fra sosionomstudiet på grunn av kriminell fortid