Maria Kiraly, enhetsleder og Merete Helgemo Lindtner, leder for team rekruttering i fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

I den siste tiden har Fontene satt søkelys på ventetid i beredskapshjem. En av årsakene det blir pekt på er at barn venter lenge på fosterhjem. Vi er enig i at det er alvorlig at barn venter lenge i uavklarte situasjoner. At et barn har ventet på fosterhjem i 13 måneder er ikke noe noen av oss som jobber med å hjelpe barn ønsker. Men å si at fosterhjemstjenesten i Bufetat svikter i å gjøre jobben sin, slik en anonym kilde i en av Fontenes artikler hevder, synes vi er en påstand som ikke kan stå uimotsagt.

I fjor bidro fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør til at 139 barn og ungdom fikk et nytt hjem. I underkant av 800 personer henvendte seg til oss med ønske om å bli fosterhjem, dette var en liten nedgang fra året før. Så langt i år har 40 barn fått et fosterhjem. Vi har tredoblet antall grunnkurs (PRIDE) i regionen for dem som ønsker å bi fosterhjem i år. Vi har også økt antall familie- og nettverkskurs, slik at de familiene som tar imot barn fra egen familie eller nære nettverk, også får et opplæringstilbud.

– Alvorlig og bekymringsfullt at barn blir boende for lenge i beredskapshjem, sier statsforvalter etter tilsyn

Å rekruttere fosterhjem som møter det enkelte barns behov og barnevernstjenestens krav til det aktuelle hjem, kan være utfordrende da disse behovene og kravene ikke alltid lar seg innfri på kort tid. Barnets alder, helsemessige og omsorgsmessige behov, fosterfamiliens egne barn og geografi er viktige elementer når et barn skal få et nytt hjem. For ungdommer er det ofte viktig at de får et fosterhjem som er i nærheten av skole og fritidsaktiviteter. Vi ser at mange av barna og ungdommene det søkes om fosterhjem til har sammensatte behov. De fleste av dem krever at vi i det offentlige, uavhengig av forvaltningsnivå og tjenestested, samarbeider godt til barnets beste.

Vi har stor tro på at oppvekstreformen som trer i kraft fra nyttår vil bidra til at tjenester i større grad enn i dag finner hverandre, og samarbeider for å løse felles oppgaver. Også innen fosterhjemsomsorgen i barnevernet.

I fosterhjemstjenesten i Bufetat har vi omorganisert oss for å imøtekomme oppvekstreformens intensjoner om ansvar og oppgaver mellom stat og kommune. Vi har spesialisert oss i faggrupper som gjør at våre fagledere og rådgivere blir spesialister på kjerneoppgavene rekruttering, opplæring, formidling og oppfølging. Vi er sikre på at å bli mindre generalister vil føre til bedre resultater for de barn og unge vi arbeider for. Og en spesialisert tjeneste.

– Barn blir boende i et forgiftende miljø på akuttavdeling i altfor lang tid, sier behandler

Barnevernstjenestene har de siste årene økt bruken av hjelpetiltak i familier før vurderingen av om omsorgen bør overtas gjøres. Det har vært et økende fokus på familie og nære nettverk, og familieråd er en metode for medvirkning som Bufetat anbefaler. Dette kan gjøres ved spørsmål om hvor barnet skal bo, og legger et fundament for barns medvirkning i eget liv. Familieråd bidrar også til å lage en samarbeidsplan med barnas biologiske familier.

Vi har laget en plan i fosterhjemstjenesten for å imøtegå statsforvalterens tilsyn og konklusjoner. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer internt i tjenesten, men til syvende og sist er vi avhengig av å få de familiene klargjort som matcher det enkelte barns behov. Vi ønsker ikke at barna skal oppleve nye brudd i sine liv. Derfor trenger vi i mange tilfeller tid for å få dette på plass. Tid sammen med alle de som skal bidra til at dette skal gi trygge og riktige hjem til det enkelte barn.