Akuttilbudet til barn og ungdom skal vare så kort som mulig og helst bare seks uker, ifølge Bufetats faglige veileder. Illustrasjonsbilde.

Akuttilbudet til barn og ungdom skal vare så kort som mulig og helst bare seks uker, ifølge Bufetats faglige veileder. Illustrasjonsbilde.

Adrian Swancar/Unsplash

– Barn blir boende i et forgiftende miljø på akuttavdeling i altfor lang tid, sier behandler

Akuttopphold ved barnevernsinstitusjon skal vare så kort som mulig og ikke overstige seks uker. Det skjer ikke.
08.06.2021
11:50
08.06.2021 12:58

anne@lomedia.no

Flere regioner i Bufetat har barn som bor lenge ved akuttinstitusjon. Tall fra Bufetat region sør viser til eksempel at 39 prosent ungdommer i årets tre første måneder bodde lenger enn seks uker.

En tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avdekker at akuttilbudet til barn og ungdom i Bufetat er ikke godt nok. I region sør sikres det ikke forsvarlighet i valg av beredskapshjem, og barn blir boende for lenge i et uavklart akuttilbud. Statsforvalteren er også kjent med at ungdom blir boende lenge ved akuttinstitusjoner.

– Det vet vi fra våre ordinære tilsyn, sier seniorrådgiver Merete Haugen.

Region sør har fire akuttinstitusjoner, ved Kristiansand, Skien, Tønsberg og Hokksund.

– Alvorlig og bekymringsfullt at barn blir boende for lenge i beredskapshjem, sier statsforvalter etter tilsyn

– Et forgiftende miljø

En behandler i psykisk helsevern som ber om å få være anonym av hensyn til samarbeidsklimaet med Bufetat sør, er svært bekymret for avvik på avvik som avdekkes i etaten. Hun har tidligere meldt fra til statsforvalteren om bekymring for barn som blir for lenge i akuttinstitusjon.

– De blir boende i et forgiftende miljø, langt utover anbefalt tid på seks uker og opptil et år. Der bor de sammen med andre som utsetter dem for forferdelige ting. Og de blir værende fordi inntakskontoret tar seg god tid. Man vet om det, og alle er plaga med det. Men ingen ting skjer. Mange er sinna på sin øverste ledelse i Bufetat sør, men tør ikke forvalte det videre, sier kilden.

– Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet, sier tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon

Kan kalle inn til stormøte

Minimum fire ganger i året fører statsforvalteren tilsyn med institusjoner som tar imot barn på atferdsparagrafer. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er fra disse tilsynene kjent med at enkelte barn bor lenge på akuttinstitusjoner.

– Hva gjør dere med den informasjonen?

«En slik situasjon blir fulgt opp med ulike tilsynsaktiviteter. I noen tilfeller er vår oppfølging rettet mot forhold i institusjonen, i andre tilfeller oppretter vi tilsynssak overfor barnevernstjenesten som er ansvarlig for barnet. I noen saker er situasjonen rundt barnet så kompleks, og med så mange involverte aktører, at vi finner det formålstjenlig å innkalle de involverte aktørene til et stormøte for å drøfte situasjonen», skriver Kari Evensen, direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, på epost.

Kari Evensen er direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Kari Evensen er direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Privat

– Er dere kjent med at ungdom blir utsatt for skadelig atferd mens de bor i akuttinstitusjon?

«Vi følger med på tvangsvedtak. Dette er situasjoner hvor de ansatte vurderer det som nødvendig å bruke tvang og begrensninger for å stanse farlig og skadelig atferd hos ungdommene. Dette kan være situasjoner hvor ungdom utagerer mot andre eller på ulikt vis utfører skade på seg selv. Det kan gjelde begrensninger som er ment å hindre at ungdommen oppsøker rusmiljøer, eller på annen måte utsetter seg eller andre for skade eller fare. Det kan også være ransaking av ungdomsrom ved mistanke om at ungdommen oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander», skriver Evensen.

– Det var som om vi drev en psykiatrisk avdeling, bare uten vern og sikkerhetstiltak

– Uholdbar situasjon

Fontene har hatt samtaler med ansatte og ledere i etaten. Ingen ønsker å stille til intervju, da det må avklares fra øverste nivå at de kan uttale seg.

En kilde, som ber om å få uttale seg anonymt, forteller hvordan hen opplever å ha ungdom boende langt utover anbefalt tid i akuttinstitusjon:

– Vi har ungdom som har bodd over ett år på akutt, det er ikke bra. De bor i en situasjon hvor de ikke vet hva som skal skje, mens annen ungdom flytter inn og ut, med ulike atferdsuttrykk. Situasjonen er ofte mer uholdbar enn da de kom inn til oss, sier kilden.

Hen sier at det har blitt varsla til toppledelsen, men at beskjeden tilbake er: «Dette må dere takle».

– Min oppfatning er at Bufetats inntak- og fosterhjemstjeneste som skal finne nye tiltak, svikter, sier hen.

Kilden påpeker at for mange ungdommer ofte bor sammen på akuttavdeling.

– De blir skadelidende av det. Det er heller ikke barnets beste som vurderes ved inntak, men hvor det er ledig plass. Det kan resultere i at jenter med psykiske utfordringer plasseres med eldre gutter med rus- og voldsproblemer, sier kilden.

Tar imot ungdom i akutt krise

Helle Baadsvik, avdelingsdirektør i Bufetat sør er gjort kjent med påstander fra de anonyme kildene. Dette er hennes svar som hun har sendt skriftlig:

«Barnevernstjenesten må alltid vurdere hva som er barnets beste i en sak. Vi har bistandsplikt når kommunen søker oss om et akuttiltak. Til våre institusjoner kommer det ungdom i akutt krise og med ulike utfordringer. Vår oppgave er da å gi barn god omsorg og ivaretakelse i den tiden de bor hos oss».

– Er du kjent med at de bor i et skadelig miljø over lang tid? Med skadelig miljø menes at de utsettes for støy, rusmidler og vold fra medbeboere. At de bor sammen med ungdom som påfører seg selv skade, eller at de er plassert med annen ungdom som har volds- og rusproblematikk. Og at dette er et miljø de kan bli boende i over tid. Hva gjør du med dette?

«Dette har jeg svart på (i punktet over) og har ikke noe mer å tilføye».

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør med ansvar for blant annet akuttinstitusjoner og beredskapshjem.

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør med ansvar for blant annet akuttinstitusjoner og beredskapshjem.

Privat

– Hvorfor blir ungdom boende lenge på akuttinstitusjon?

«Det er sammensatte årsaker til at barn bor lengre enn målet på seks uker i akuttinstitusjoner, for eksempel at de venter på et annet tiltak som dekker deres behov, eller at deres sak skal behandles i fylkesnemnda. Mange av barna flytter også hjem igjen med for eksempel hjelpetiltak som Multisystemisk terapi (MST). Det er barnevernstjenesten i ansvarlig kommune som har ansvaret for framdriften i barnets sak, Bufetat har en pådriverrolle når barnet bor hos oss».

Baadsvik uttrykker for øvrig at hun synes det er uheldig at påstandene settes fram anonymt, da dette gjør det vanskeligere å jobbe med forbedring.

Nasjonale tilsyn

Statsforvalterne rundt i Norge gjorde tilsyn med ulike sider av akuttilbudet i Bufetats regioner i 2020. Av rapportene som foreligger nå går det fram at også Bufetat region Midt-Norge, som dekker Trøndelag og Møre og Romsdal, har barn som bor lenger i akuttiltakene enn det som er faglig anbefalt.

Her sier statsforvalteren seg fornøyd med de prosjektene og tiltakene regionen har satt i gang for å redusere oppholdstiden, men ber om å bli orientert i det videre arbeidet.

Rapporten som gjelder Bufetat region øst foreligger ikke ennå, men det er avdekket svikt i akuttilbudet i region vest og nord.

Situasjonen er ofte mer uholdbar enn da de kom inn til oss.

Ansatt ved akuttinstitusjon

Anonyme kilder

Vær varsom-plakaten, som er etiske normer for pressen, sier i punkt 3.1 at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. «Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt».

Punkt 3.2 gjør rede for at man skal være kritisk i valg av kilder, og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Punkt 3.4 begrunner hvorfor det i tilfeller er nødvendig med anonyme kilder:

«Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon».

Fontene har vurdert disse punktene og har valgt å bruke anonyme kilder i denne saken, da det ellers har vært vanskelig å få folk som ikke er i posisjon til å uttale seg. Vi vurderer det som viktig at det kildene sier kommer fram.

08.06.2021
11:50
08.06.2021 12:58

Anonyme kilder

Vær varsom-plakaten, som er etiske normer for pressen, sier i punkt 3.1 at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. «Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt».

Punkt 3.2 gjør rede for at man skal være kritisk i valg av kilder, og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Punkt 3.4 begrunner hvorfor det i tilfeller er nødvendig med anonyme kilder:

«Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon».

Fontene har vurdert disse punktene og har valgt å bruke anonyme kilder i denne saken, da det ellers har vært vanskelig å få folk som ikke er i posisjon til å uttale seg. Vi vurderer det som viktig at det kildene sier kommer fram.