JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Pensumbøker om barnevern er stort sett skrevet høyskole- og universitetsansatte, mange av dem med liten erfaring fra praktisk barnevern, skriver Liv Wiborg i dette innlegget.

Pensumbøker om barnevern er stort sett skrevet høyskole- og universitetsansatte, mange av dem med liten erfaring fra praktisk barnevern, skriver Liv Wiborg i dette innlegget.

Unsplah/jeshoots.com

Vi har fått en akademisering av praktiske fag som ikke tjener brukerne

DEBATT: Barnevernsarbeid er et praktisk yrke og avsporingen til akademiseringen er et symptom på en kultur og et politisk system som er «forelsket» i alt akademisk og som har gjort praktiske utdannelser til stebarn.
17.06.2021
12:09
17.06.2021 12:09

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Sosialarbeidere må bli flinkere til å bruke forskning i jobben sin, sier stipendiat Joakim Finne i Fontene nr. 3/21.

I nr. 5 stiller Ola Fadnes spørsmål ved barneministerens sammensetning av ekspertutvalget som ser på barnevernet. Fadnes spør om praktikerne i barnevern ikke er akademisk nok. I ekspertgruppen er det fire professorer, en kommunaldirektør, en direktør i Bufetat, en assisterende statsforvalter og en nestleder i det private foretaket Aberia. Representanten fra Landsforeningen for barnevernsbarn framstår for Fadnes som et alibi. Har disse professorer og direktører noensinne jobbet i barnevernets førstelinje og sett hva barnevernsarbeideren står overfor av dilemmaer?

Et skjevt valg av personer som i ekspertutvalg er ikke noe nytt. Er ikke alle offentlige utredninger om barnevern ledet av psykologer eller pedagoger? Dessuten: De øverste ledere i statens barnevern, har vel ikke praktisk barnevernserfaring? Således kan det antas at man på øverste nivå i Norge, verken har kompetanse eller innsikt i hva praktisk barnevern er.

Jeg er enig i at forskning brukt i barnevernssaker kan være viktig. Som fagkyndig medlem i fylkesnemndene har jeg over år sett at barnevernet i sakene styrker sin begrunnelse ved å vise til forskning. Men også at praksis som viser effekten av tiltak som er gjennomført, er viktig.

Jeg kan ikke se at akademiseringen av yrker som barnevernsarbeidere eller sykepleiere er udelt positivt. Sykepleieren Cathrine Krøger sier til DN 29. mai at problemet oppstår når man krever at undervisere til overveiende praktiske fag, skal ha en tung teoretisk ballast. Det er som Fadnes antyder, en skepsis til praktiske fag i hele det statlige skole-, universitets- og høyskolesystemet. Og kanskje også i regjeringen og departement?

Intensjonene i barnevernsloven av 1992 tilsa at bruk av fagkyndige i fylkesnemndene i hovedsak skulle være sosialfaglig utdannet og ha slik praksis. Etter at man gikk over til en fagkyndig i fylkesnemndene er de sosialfaglige medlemmene mer og mer falt ut. I hovedsak tjenestegjør nå psykologene som fagkyndige i avgjørelsene i saker fremmet for fylkesnemndene.

Vi har fått en akademisering av praktiske fag som ikke tjener brukerne. I sykepleien har de som underviser liten kontakt med det praktiske yrkeslivet. Slik også innen barnevern. En stadig større andel av de ansatte har såkalt førstekompetanse, det vil si de er selv forskere. Det er også de som skriver lærebøkene og velger pensumbøkene.

75 prosent av medlemmene i Norsk Fagforfatter- og oversetterforening er ansatt ved høyskoler eller universitet. 15 prosent er freelansere og hva de siste prosenter er, vites ikke. Blant de 15 er det praktikere fra barnevernsfeltet med klinisk erfaring, men også med master. Deres kompetanse kommer ikke i bokform, for salgbarheten om praktisk barnevern har en lav margin. Således er de bøker om barnevern som utgis sjelden praksisrelatert, de er skrevet av ansatte på høyskoler og universitet. Ved å gi ut bøker av denne yrkesgruppen sikres forlagene økonomisk, for da kommer bøkene på pensum og selger over år. Men er det bare slike bøker vi trenger? Skal vi rekruttere lærebokforfattere fra dem som nettopp har tatt doktorgraden? Skal bare slike bøker være på pensum? Nei, mener jeg. Barnevernsarbeideren trenger bøker som svarer på, hva gjør jeg nå? Slike praktisk relaterte bøker er ute av markedet, selv Kommuneforlaget har sluttet å gi ut bøker rettet mot barnevernsfeltet. Derfor har vi ikke bøker som forteller om konsekvensene eller alternativer til symptomer på eks seksuelle overgrep.

Nettopp seksuelle overgrep er det barnevernsarbeidere ønsker å lære mer om. At slik kompetanse mangler viser vel saken som gikk for Oslo tingrett i våres. Mens tilsynsfører leste ukeblader i stuen, var barnet alene i et annet rom med stefaren som var dømt for overgrep mot barnet. Barnet ble igjen overgrepet under samvær med «tilsyn».

I pensum bøkene står om hvor mange barn som blir overgrepet, men kanskje ikke at en dom ikke forhindrer at overgripere selv fortsetter å overgripe? Det bekreftes ved at dem som er tatt for overgrep, ofte fra tidligere har en lang «karriere» som overgriper.

Som det framstår i Fontene 3/21 bruker barnevernsarbeidere kollegaers og leders erfaring i sin beslutning i barnevernssaker. Det kan føre på ville veier når erfaringen er feil slik som oppfatningen om at en som er overgrepet, selv vil overgripe. Der kan forskning vise at det ikke stemmer, ei heller at pedofile er noen monstre som alltid vil overgripe barn. Forskning viser at en stor andel pedofile aldri har overgrepet noen barn, ei heller dem som selv er blitt overgrepet. Problemet med forskning på overgrep er at det i hovedsak forskes på dem som er tatt for overgrep. Det forskes svært sjelden på dem som aldri har overgrepet noen. Det være seg pedofile eller dem som selv har vært overgrepet. Således kan forskning også føre oss på ville veier.

Barnevernsarbeid er et praktisk yrke og avsporingen til akademiseringen er et symptom på en kultur og et politisk system som er «forelsket» i alt akademisk og som har gjort praktiske utdannelser til stebarn. Det fører verken til god teori eller praksis. Så få fram litteratur fra praksisfeltet, få fram undervisning fra dem som har kompetanse fra praksisfeltet og vis til forskning for hvorfor løsningen på problemet er mulig. Det blir som Ole Brumm – ja takk. Men styrk praksisfeltet først!

Til høsten er det valg. Tiden er inne for at den nye regjeringen velger en barneminister som har barnevernsfaglig kompetanse. Slik kan vi løfte praksis feltet i barnevernet til det beste for de barna det gjelder. Og for dem som skal utføre yrket.

17.06.2021
12:09
17.06.2021 12:09