Terese Egelid

Barnevernspedagog, sinnemestringsterapeut og familieterapeut. Jobbet i barnevernet, på krisesenter og på Barnevernvakten.

Barn som lever med vold i hjemmet, trenger beskyttelse også etter foreldrenes brudd. Likevel opplever mange voldsutsatte mødre at hjelpeapparatet omtaler volden som «høykonflikt».

Når vold forstås som konflikt mellom to jevnbyrdige parter, risikerer kvinner og barn å stå uten den beskyttelsen de trenger.

Gjennom arbeidet mitt har jeg møtt mange mødre som har levd med vold. Historiene deres berører dypt.

Mange beskriver skyldfølelse som den tyngste smerten av alle. De klarte ikke å beskytte barna sine, samtidig som de selv kjempet for å overleve.

«Silje» på tre år leker med en figur på sengekanten mens pappa holder mamma fast. Hun forstår ikke fullt ut hva som skjer, men hun kjenner frykten.

«Ole» på fem år ser pappa ta kvelertak på mamma. Han blir stående stille. Hjertet hamrer. Han vet ikke om han skal løpe eller gripe inn.

Dette er historier som er hentet fra virkelighete, men de er anonymisert.

Konsekvensene av vold i nære relasjoner er godt dokumentert.

Margunn Bjørnholt, forsker ved VID vitenskapelige høgskole og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har gjennom flere studier vist hvordan partnervold kan gi alvorlige og langvarige konsekvenser for helse, livskvalitet og trygghet.

Barn som lever med vold, har økt risiko for både psykiske og fysiske helseplager. Angst, mareritt, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse og kroppslige smerter er blant konsekvensene. Vold påvirker også barns utvikling, trygghet og evne til å regulere følelser.

At vold må stoppes, er de fleste enige om. Men hva skjer etterpå?

Mødrene til «Silje» og «Ole» klarte begge å bryte ut av voldelige forhold etter mange år med frykt og kontroll.

De trodde hjelpeapparatet ville bidra til trygghet og beskyttelse for barna. I stedet opplevde de å bli møtt med ord som «konflikt» og «høykonflikt».

Historier om voldtekter, kvelertak, slag og psykisk terror ble forstått som samarbeidsproblemer mellom to foreldre.

Når vold omtales som konflikt, skjer det noe alvorlig. Makt, frykt og kontroll blir usynliggjort. Konflikt forutsetter relativt likeverdige parter. Vold handler derimot om skjeve maktforhold, utrygghet og kontroll.

Mor til Ole beskriver hvordan hun gradvis begynte å tvile på sin egen virkelighetsforståelse fordi det hun fortalte, stadig ble møtt med skepsis. Hun følte seg ikke trodd.

Mor til Silje opplevde at beskrivelser hun hadde blitt møtt med under forholdet – at hun overdrev eller var ustabil – også dukket opp i møtet med systemet etter bruddet.

Bjørnholt har blant annet vist hvordan voldsutsatte kvinner etter samlivsbrudd kan bli gjort til bærere av konflikten, samtidig som voldens betydning tones ned.

– Hjelpeapparatet kan bli en del av volden

Når hjelpeapparatet bruker begrepet «høykonflikt» i saker der det foreligger vold, kan oppmerksomheten flyttes fra makt og kontroll til samarbeid mellom foreldrene.

Samtidig lever frykten videre i kroppen. Voldsalarm og besøksforbud kan gi juridisk beskyttelse, men de fjerner ikke nødvendigvis redselen.

Kroppen husker. Lyden av tunge skritt bakfra kan få hjertet til å slå raskere. Mørket kan oppleves truende. Alarmberedskapen forsvinner ikke fordi forholdet er avsluttet.

Deretter kommer spørsmålet om samvær. Mange voldsutsatte mødre beskriver dette som starten på en ny belastning. De fleste ønsker at barna skal ha kontakt med far. Fedre er viktige i barns liv. Samtidig sitter minnene igjen: kvelertakene, slagene, den psykiske terroren og barnas redde ansikter.

Hvordan skal en mor kunne kjenne seg trygg når barna er alene med en person hun selv har vært redd for gjennom flere år?

Her ligger et krevende dilemma. Barnevernet forventer at mødre beskytter barna mot vold, samtidig som barneloven og idealet om foreldresamarbeid legger stor vekt på kontakt med begge foreldre.

Dette handler ikke om å frata fedre betydningen de har i barns liv. Det handler om å forstå hva vold gjør med mennesker og relasjoner. Barn som lever med vold, trenger voksne som ser forskjellen mellom konflikt og kontroll.

Som familieterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og andre fagpersoner har vi et særlig ansvar for å undersøke makt, frykt og vold i familier. Dersom vold usynliggjøres gjennom begreper som «høykonflikt», risikerer vi å svikte barna og de voldsutsatte på nytt.

Når barn lever med frykt i eget hjem, er det ikke konflikt vi står overfor.

Det er vold. Og vold må møtes som nettopp det.