Det er bekymringsfullt hvis barn og andre sårbare grupper blir usynlig i det store samfunnsbildet, i skyggen av voksenhensyn, skriver vernepleier Hanne Line Wærness i dette debattinnlegget.

Det er bekymringsfullt hvis barn og andre sårbare grupper blir usynlig i det store samfunnsbildet, i skyggen av voksenhensyn, skriver vernepleier Hanne Line Wærness i dette debattinnlegget.

Kelly Sikkema/Unsplash

Rom og vindu som var åpne er nå lukket for innsyn utenfra. Det krever at vi som sitter hjemme, aktivt må se ut av våre vinduer

Barn og unge er blant de mest sårbare i vårt samfunn. De trenger at vi ser dem nå.
07.04.2020
11:15
07.04.2020 11:15

Det skaker i samfunnsgrunnfjellet vårt. Det er unntakstilstand både ute og inne. En konsekvens av denne tilstanden er at de fleste av oss tilbringer mye tid hjemme. På godt og vondt.

Det er bekymringsfullt hvis barn og andre sårbare grupper blir usynlige i det store samfunnsbildet, i skyggen av voksenhensyn. I den situasjonen som samfunnet er i nå med en kollektiv nasjonal utrygghet, er barn og andre sårbare grupper avhengige av den kollektive tryggheten som samfunnet kan oppvise.

Rom og vindu som var åpne er nå lukket for innsyn utenfra. Det krever at vi som sitter hjemme, aktivt må se ut av våre vinduer og like aktivt se inn gjennom vinduene til de rommene der barn og andre sårbare nå befinner seg.

Vernepleier i psykiatrien: – Jeg er mest bekymret for de ungdommene som ikke er her nå

Rettigheter satt på vent

Samfunnet, både det globale og det nasjonale, har bestemt at barn og andre sårbare og utsatte grupper skal ha et ekstra vern, en ekstra trygghet. Barnekonvensjonen (CRC) og konvensjonen for rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) presiserer at samfunnet må ta inn over seg og ta på alvor den sårbarheten og utsattheten som barn og funksjonshemmede har.

Skole, fritid og lek, hvile og rett til beskyttelse er noen eksempler på barns rettigheter. Nå er rammene for noen av disse rettighetene satt på vent, og aktivitetene er flyttet inn bak lukkede dører og vinduer. Vi må tørre å åpne disse vinduene. Vi trenger vinduer som er åpne og nypussede. Barn og sårbare må være synlige!

Hjelpetelefonene svarer folk i koronakrise

Krever at vi er ekstra årvåkne

Hjemme skal være den trygge basen. Det vet vi at den ikke er for alle. Mange barn og funksjonshemmede utsettes for krenkelser, vold og overgrep. Hver dag. Det gjør hele eksistensen til barn og sårbare utrygg. Hver dag. Og de fleste krenkelser mot barn og andre sårbare skjer hjemme, utført av nære personer. Hver dag.

Vernepleier og høyskolelektor Hanne Line Wærness.

Vernepleier og høyskolelektor Hanne Line Wærness.

Privat

Ett av fem barn har vært utsatt for vold fra foreldrene sine. Barn som utsettes for overgrep av sine nærmeste snakker sjelden om det, men blir syke som voksne. Vold, overgrep og krenkelser blir ikke avlyst i en krisetid. De skjer. Det krever en ekstra årvåkenhet fra oss som er på utsiden av vinduene og veggene, et ekstra blikk på barna og andre sårbare. Vi kan ikke tåle at overgrep og vold skjer mer i en krisetid. Konsekvensene er for store.

Avhengige av trygge voksne

Når et barn utsettes for situasjoner som er så overveldende og skremmende at de ikke har mulighet til å forstå hva som skjer, kan det utvikle et psykisk traume. Slike situasjoner kan være overgrep og vold. Barn har ikke en fullt utviklet hjerne, og det har betydning for hvordan de reagerer på stress og trusler. Hjernen klarer ikke å fordøye eller sortere inntrykkene.

Alvorlig stress, som trusler og overgrep, kan sette barnet og den sårbare i en kontinuerlig opplevelse av fare. I en slik situasjon er barnet avhengig av trygge voksne som kan regulere stressopplevelsen, og bidra til å fordøye og sortere de overveldende opplevelsene.

Kan bli syke som voksne

Regulering kan sees i sammenheng med en type vindu som kalles toleransvinduet. Toleransevinduet er en ramme hvor barnets aktivering er optimalt, og hvor det håndterer reaksjoner og emosjoner på en formålstjenlig måte.

For høy eller for lav aktivering kan gjøre at barna og de sårbare havner utenfor toleransevindusrammene; i en kjemp-, flykt- eller frys-reaksjon. Barn og andre sårbare trenger trygge, modige voksne omsorgspersoner rundt seg som kan bidra til at de holder seg innenfor toleransvinduet sitt. Mangelfull reguleringshjelp kan gjøre utsatte barn og sårbare til syke voksne.

Skremmende situasjon

Nasjonal unntakstilstand er en skremmende situasjon. Det medfører utrygghet, spesielt for barn og andre sårbare grupper, og spesielt i hjemmet. De fleste barn lever nå dagene sine i det som skal være en trygg base. Hvis det er «hjemme» som er selve trusselen, stiller det store krav til fellesskapet rundt.

Trygghet er en menneskerettighet som barn og andre sårbare grupper har. Både utenfor og i overveldende situasjoner. Én av barnerettighetene og herunder rettighetene til funksjonshemmede, er retten til at ingen skader eller misbruker dem.

Banke på andre vindu

Hvis unntakstilstanden blir langvarig, vil synlige sår og skader være borte når vinduene åpnes igjen. Vi må tåle å se det som er på innsiden. Som voksne må vi tørre å spørre og tåle svaret. På den måten kan vi gjøre hjemmet til en trygg arena.

Kan vi være enige om at denne syretesten skal samfunnet bestå?

Dette innlegget sto først på trykk i Stavanger Aftenblad.

07.04.2020
11:15
07.04.2020 11:15

Mest lest