DEBATT:
Omstillingen av institusjonsbarnevernet fortsetter
Det har den siste tiden vært flere saker i media om mangel på plasser i institusjonsbarnevernet. Bufdir vil gjerne forsøke å forklare hvorfor situasjonen er som den er og hva vi gjør med det.
I juni var det 22 tilfeller der Bufetat selv vurderte at etaten ikke leverte forsvarlig tiltak til rett tid. Dette er alvorlig. Samtidig må få barn vente lenge på en plass, skriver Bufdir-direktør Hege Nilssen.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Barn som ikke kan bo hjemme eller i fosterhjem får tilbud om plass på institusjon. I begynnelsen av august var det om lag 850 barn som bodde på en barnevernsinstitusjon. Formålet med et opphold i institusjon er at ungdommen skal få det bedre, få støtte, og lære å ta gode valg for seg selv.
Hvor mange plasser på barnevernsinstitusjon trengs det til enhver tid? Det enkle svaret på det er at det er like mange som det er barn som trenger plass. Det er altså ikke forutsigbart, men noe som varierer fra måned til måned, år til år. Fram til 2022 var det en nedgang i antall institusjonsplasseringer, mens de siste årene har antall barn som har behov for en institusjonsplass økt. Samtidig er det flere barn som strever med større utfordringer enn før og oppholdstiden øker. I tillegg har kommunene meldt om stadig flere barn som trenger plass på institusjon, og barn som trenger å bo på institusjonen i lengre tid. I sum betyr dette at vi trenger flere, og mer robuste plasser.
Slik systemet er i dag er det tre aktører som driver institusjon for det statlige barnevernet; de som driftes i sin helhet av staten, de som driftes av ideelle og kommersielle organisasjoner gjennom rammeavtaler og enkeltkjøp. Vi er nå midt i en omstilling hvor staten i større grad skal ivareta de barna med størst behov, som tidligere fikk plass i kommersielle institusjoner. Dette er en prioritering som Bufdir ut fra sine faglige vurderinger støtter. Men en slik omstilling tar tid, og det gjøres derfor fortsatt mange enkeltkjøp. Enkeltkjøp er som oftest dyrere enn kjøp under rammeavtaler.
Det har vært tilfeller hvor Bufetat ikke har klart å oppfylle sin bistandsplikt. Bistandsplikten tilsier at Bufetat skal finne en godt egnet plass på institusjon til et barn som trenger det, til riktig tid. Det er viktig å påpeke at et slikt brudd på bistandsplikten ikke betyr at et barn blir satt på gata, men det får kanskje ikke plass før etter en uke eller kanskje ikke på den institusjonen man mente var best egnet. I mellomtiden bor barnet hjemme, hos fosterforeldre, eller i et annet kommunalt tilbud. I juni måned var det 22 tilfeller der Bufetat selv vurderte at etaten ikke leverte forsvarlig tiltak til rett tid. Dette er alvorlig. Samtidig må få barn vente lenge på en plass.
Det viktigste vi i Bufdir gjør er derfor å øke kapasiteten for institusjonsplasser. Vi har gradvis økt den statlige kapasiteten gjennom 2023 og i 2024 øker det statlige tilbudet med ytterligere 8 plasser og vi har nylig inngått avtale om 12 nye rammeavtaleplasser med private leverandører for barna med de største behovene. De fleste av de private avtalene er klare for inntak høsten 2024. Utover de 20 nye plassene vil gjenåpningen av plasser som av ulike grunner har vært midlertidig stengt, øke kapasiteten gjennom 2024. Denne omstillingen vil fortsette inn i 2025.
Vi er som alltid i tett dialog med Barne- og familiedepartementet om kapasitetsbehov og finansiering av institusjonsbarnevernet videre og jobber målrettet for at vi sammen skal sikre et godt og stabilt tilbud framover.
Flere saker
Kjell Arne Lie synes ikke hans eget forbund har vært helt tydelige i spørsmålet om masterkrav i barnevernet.
Hanna Skotheim
Han mener forbundet motsier seg selv i debatten om masterkrav
Marius Kristiansen og Kjell Grinden har vært konferansierer på Morodalfestivalen i mange år. Her er de ikledd konferansier-dressene.
Tove Grønli
Marius vant kulturpris: – Verdens beste sidekick
Huthayfa Abusseriya dro til Egypt sammen med mange andre palestinaaktivister. Bildet er tatt i forbindelse med en demonstrasjon foran Stortinget i fjor høst.
Hanna Skotheim
Norsk-palestinsk sosialarbeider arrestert i Egypt: – Alt jeg vil er at barna i Gaza skal få mat
Ole Henrik Kråkenes er fornøyd med at FO-medlemmene mest sannsynlig får reallønnsvekst i år.
Jan-Erik Østlie
Jobber du i en ideell organisasjon? Her er den nye lønna di
Jannicke Larsen, nestleder i FO, har ansvaret for å følge opp rapporten om organiseringen i forbundet.
Hanna Skotheim
Etterlyser bedre kontakt med FO sentralt: – Det må vi ta på alvor
Younas Mohammad-Roe er leder ved Barnevernvakten i Oslo. Han mener det må finnes en nasjonal døgnåpen tolketjeneste man kan henvende seg til.
Hanna Skotheim