Likelønnsdagen:
Med dagens tempo vil det ta 50 år å oppnå likelønn
Det er ingen naturlov at det skal lønnes høyere å ha en bachelor i byggfag enn en bachelor i sosialt arbeid.
Siden 2020 har likelønnsdagen beveget seg fra 16. til 17. november. Går utviklingen i samme tempo framover, vil det ta 50 år før den lander på nyttårsaften og kvinner og menn i realiteten tjener likt, skriver Marianne Solberg.
Hanna skotheim
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
17. november markerer vi likelønnsdagen, igjen. Internasjonalt går dagen under navnet Equal Payday og viser at kvinner i prinsippet jobber gratis ut året. Siden 2020 har dagen beveget seg fra 16. til 17. november. Går utviklingen i samme tempo framover, vil det ta 50 år før likelønnsdagen lander på nyttårsaften og kvinner og menn i realiteten tjener likt.
Det er nemlig sånn at dersom vi sammenligner kvinners og menns lønn i Norge, tjener kvinner i snitt kun rundt 87,9 prosent av det menn gjør. Og da snakker vi omregnet til månedslønn. Hadde vi sett på hva kvinner faktisk har utbetalt i forhold til menn, ville tallene sett veldig mye verre ut. For vi vet at kvinner for eksempel jobber deltid i veldig mye større grad enn menn. Dette truer kvinners økonomiske selvstendighet og er et samfunnsproblem.
Det er mange ulike grunner til at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, men en av grunnene er det vi kaller verdsettingsdiskriminering. Altså at arbeid i typiske kvinneyrker, som vi tradisjonelt finner innenfor helse- og sosialsektoren, systematisk verdsettes lavere enn arbeid i typiske mannsdominerte yrker. Det er ingen naturlov at det skal lønnes høyere å ha en bachelor i byggfag enn en bachelor i sosialt arbeid. Men, i vårt samfunn er det sånn det fungerer og mange ser ut til å godta det.
Like sikkert som at FO markerer dagen sammen med resten av kvinne- og fagbevegelsen er det at motstemmene kommer. «Dette stemmer ikke!», «Tallene er feil!», «Damer får bare velge seg andre jobber da!», «Damer må bli bedre til å forhandle lønn».
Nei, tallene er ikke feil. Uansett hvordan du snur og vender på det, ender vi alltid opp med at kvinner i snitt tjener mindre enn menn. Det skaper et ulikt utgangspunkt, og fordeler makten i samfunnet ulikt. Det er et problem vi som samfunn må ta på alvor, erkjenne at er strukturelt og ikke redusere det til noe hver enkelt kvinne må fikse opp i selv ved å velge andre yrker eller bli tøffere i forhandlinger med sjefen. Kvinners og menns arbeidsinnsats må verdsettes likt. Det er et verdivalg for et land å verdsette bygging av folk og samfunn like høyt som bygging av bruer og plattformer. n
Flere saker
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud

