Inga Marte Thorkildsen er barnevernsarbeidernes øverste leder i Oslo. Byrådens utsagn tyder på at hun har et kunnskapssyn sterkt preget av folkelige «sannheter» og «common sense», skriver Clas Jostein Claussen.

Inga Marte Thorkildsen er barnevernsarbeidernes øverste leder i Oslo. Byrådens utsagn tyder på at hun har et kunnskapssyn sterkt preget av folkelige «sannheter» og «common sense», skriver Clas Jostein Claussen.

Ole Palmstrøm

Masterkrav i barnevernet: Byråd med liten innsikt

DEBATT: Oslo kommune sier nei til krav om master i barnevernet. Byrådens begrunnelse og kunnskapssyn er foruroligende.
18.12.2020
14:48
18.12.2020 15:05

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Fontene har sjekket stemningen blant noen barnevernsarbeidere i Oslo. De støtter Oslo kommunes nei til masterkravet i barnevernet. Journalisten spisser muligens synspunktene i tittelen: Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk. Vel …

Intervjuet med de fire ansatte fra Sagene barnevernstjeneste preges av noe enkle resonnementer og slutninger og illustrerer på snedig måte eksempler på behovet for høyere akademisk utdanning for barnevernsarbeidere. Ikke nok med at man frykter hodeflinke folk, man synes også at kompetansekravet er en «banal politisk løsning».

Oslo sier nei til masterkrav i barnevernet – får støtte av ansatte: – Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk

Det er naturligvis bra at fagbladet Fontene bringer fram synspunkter og resonnementer for sine lesere. Og det er legitimt at Fontene målbærer lesernes og de som er med og finansierer driften av bladet sine synspunkter og forestillinger om akademisk utdanning. Men det er enda bedre at Fontene i samme artikkel hjelper barnevernsarbeidernes sjef i Oslo, byåd Inga Marte Thorkildsen, med å klargjøre syne synspunkter og sine begrunnelser for at Oslo sier nei til masterkravet i barnevernet. Men resultatet er foruroligende, nærmest famøst.

Det er fristende å gjengi hele intervjuet, men av plasshensyn vil jeg nøye meg med å gjengi og kommentere det mest oppsiktsvekkende:

Gode relasjoner er ikke noe du kan lese deg til. Nei vel. Men for å få til å utvikle gode og produktive profesjonelle relasjoner, kreves innsikt og forståelse. Og de fleste av oss er avhengig av teoretisk kunnskap for å utvikle dette. Behovet for teori og innsikt, i en del tilfeller i motsetning til folkelig common sense, utgjør en sentral begrunnelse for utdanning av sosialarbeidere, psykologer og andre. Jeg trodde det var rimelig enighet om at jo bedre teoretisk skolering man har, som man får ved å lese/studere, jo bedre blir innsikten for bruk i profesjonelle relasjoner, om dette er kombinert med erfaring. Byrådens utsagn tyder på at hun har et kunnskapssyn sterkt preget av folkelige «sannheter» og folkelig «common sense». Det er greit at hun som politiker målbærer slike. Men det blir drøyt når hun forsøker å fremstå som en slags fagperson, med avgjørende innflytelse på faglige valg.

Et masterkrav vil gjøre yrket mer teoretisk og kan skape større avstand til menneskene de ansatte skal hjelpe. Det er nesten ikke til å tro at en byråd og tidligere minister kan få seg til å si noe slikt. Journalisten burde ha vurdert å beskytte henne mot seg selv. Men ettersom Thorkildsen ikke er noen hvem som helst har hun ikke legitimt krav på beskyttelse verken fra journalister eller andre. De fleste forstår at byrådens utsagn bør «skinne» uten unødvendige kommentarer.

Barnevernets ansatte må speile befolkningen de skal hjelpe, det er slik man bygger tillit. Begge utsagnene framstår som besnærende for mange, så besnærende at de godt kan brukes i politisk argumentasjon eller propaganda. Og de passer godt til Thorkildsens øvrige argumentasjon. Men er de fornuftige eller holdbare i forhold til de utfordringer norsk barnevern skal møte? Det er naturligvis svært viktig at man klarer å utdanne og rekruttere personell fra forskjellige grupper i befolkningen, ettersom dette kan gi tilgang til kulturelle og annen forståelse, som kan være viktig. Men dette er ikke det samme som «å speile befolkningen». Tillit skapes og utvikles med basis i tilegnelse og utvikling av innsikt og profesjonell forståelse og praksis. Det er tvilsomt om for eksempel etnisk opprinnelse i seg selv er tillitsskapende, ei heller om den kombineres med svak teoretisk forankring. I en del tilfeller kan etnisk bakgrunn fungere kontraproduktivt, for eksempel i forhold til etniske grupper preget av indre konflikter og forskjeller. Det er også grunnlag for å slå fast at tillit i profesjonelle relasjoner skal bygges på kunnskap, innsikt og empati.

Mens Kingsford ble sendt hjem til en voldelig far lille julaften, husker Anette jula hos fosterfamilien som magisk

Thorkildsens syn på utdanning og bruk av kunnskap/forskning gjør at hun naturlig nok ikke har særlig tro på akademisk utdanning som middel for å avhjelpe krisa i barnevernstjenesten: Vi kan havne der at vi har høyt utdannede folk, men fortsatt ikke klarer å beskytte barna. Tja. Sett med akademiker-briller fortoner uttalelsen seg som merkelig. Den kan tolkes på flere måter, men uansett framstår den som kompromitterende for en myndighets- og maktperson som Torkildsen. Men kanskje den kan få leserne til å reflektere over mulige meningstolkninger? Eller kanskje Thorkildsen selv kan forklare hva hun mener?

Dersom stortingsvalget gir regjeringsskifte, vil SV sikkert ønske seg myke ministerposter. Og Thorkildsen er ganske sikkert aktuell. Om hun skulle gis aktuell taburett, får vi inderlig håpe at embetsverket klarer å holde henne i ørene. Eller at hennes famøse uttalelser er en arbeidsulykke i en stresset korona-førjulstid.

18.12.2020
14:48
18.12.2020 15:05