JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eksplosjonen i Oslo:

Kan barnevernet forhindre at ungdom havner i kriminelle miljøer? 

– Vi vet at det gjøres forsøk på rekruttere unge på barnevernsinstitusjoner, sier forfatter.
Det var i Pilestredet i Oslo at en granat eksploderte tirsdag i forrige uke. Etter eksplosjonen, detonerte politiet en håndgranat som ble funnet i et fotgjengerfelt.

Det var i Pilestredet i Oslo at en granat eksploderte tirsdag i forrige uke. Etter eksplosjonen, detonerte politiet en håndgranat som ble funnet i et fotgjengerfelt.

Fredrik Varfjell / NTB

Saken oppsummert

hanna@lomedia.no

Tirsdag i forrige uke ble en granat kastet ut av en bil i Oslo sentrum. To unge gutter på 13 år er innbrakt og saken etterforskes. Siden personene er mindreårige bruker politiet betegnelsen «innbrakt».

En av guttene var under barnevernets omsorg. Den andre gutten er nå tatt hånd om av barnevernet.

Politiet undersøker om angrepet var en såkalt Crime as a service-sak – at noen har tatt på seg et voldsoppdrag mot betaling. NRK har fått opplyst at en av de siktede 13-åringene kan ha blitt lovet 30.000 kroner for å utføre oppdraget.

Viktig rolle

Forfatter Malin Stensønes har skrevet boka «Skyggejakt – fra innsiden av politiets kamp mot organisert kriminalitet». Hun mener at barnevernet har en viktig rolle for å forebygge at unge havner inn i kriminelle nettverk.

– Vi vet at det gjøres forsøk på å rekruttere unge fra barnevernsinstitusjoner. Kriminelle vet at unge er mer sårbare der, sier hun til Fontene.

Forfatter Malin Stensønes.

Forfatter Malin Stensønes.

Aschehoug

Stensønes mener det er viktig at barnevernet får mer kunnskap om hva de skal gjøre når de ser at barn er på vei inn i uheldige miljøer. De må også vite hvordan barn og unge kan rekrutteres.

– Barnevernet er nærmest noen av disse barna i det daglige, så de har mulighet til å se at barna blir påvirket.

Det handler om å være årvåken, sier hun.

Barn og unge på institusjon kan for eksempel kontaktes gjennom gaming eller andre sosiale medier, få ulike tilbud og dermed bli dratt inn på krypterte plattformer hvor det gjøres videre avtaler. Da kan det først være løfter om betaling til å bli trusler.

Stensønes understreker imidlertid at å avdekke slike voldsoppdrag, er politiets ansvar.

Vanskelig å unngå

Frank Remy Breivikås er utdannet barnevernspedagog og er i dag institusjonsleder ved Crux stiftelsen Rostad i Trøndelag.

Han synes det er beklagelig når unge gjør så alvorlige ting.

Samtidig ser de at det er vanskelig å unngå det. Særlig unger som er under barnevernets omsorg.

– De sitter ikke i et fengsel, det er ingen låste dører, og slik ønsker vi som samfunn heller ikke at de skal være. Men har de da et nettverk rundt dem som utnytter det, er det lett å bli en del av det. Men de skal altså ha en tilnærmet lik ramme rundt hverdagen som andre ungdommer, sier Breivikås.

Remy Breivikås er institusjonsleder ved Crux stiftelsen Rostad i Trøndelag. 

Remy Breivikås er institusjonsleder ved Crux stiftelsen Rostad i Trøndelag. 

Privat

Følger med på nettverk

Institusjonslederen sier at de er ekstra oppmerksomme på nettverkene til ungdommene. Samtidig er dette også noe av det vanskeligste de jobber med. De kan ikke bare si at en annen ungdom bør bli venn med han eller hun. Det må skje gjennom ulike aktiviteter eller i fritidsklubben.

De har også såkalte blålysmøter hvis de ser at en ungdom er i faresonen. Og så har de faste møter i løpet av en uke der de ansatte for eksempel snakker med de unge om nettverkene deres og hva de gjør på sosiale medier.

– For at vi skal forebygge at de havner i kriminelle miljøer, må vi ha med Bufdir, politi, skole, hjem og fritid med på samarbeidet, sier han.

Fredag kom det fram at politiet nå vil ha enda tettere samarbeid med disse aktørene.

Først og fremst er det uansett omsorg de barnevernsansatte skal gi, understreker Breivikås.

– Ungdommene som kommer til oss, har ikke hatt god omsorg, så vi starter med å gi dem det.

Vil aldri ha kunnskap om alt

Ole Henrik Kråkenes fra FOs mener vi har et barnevern med høy kompetanse.

– Samtidig er det ikke mulig å dekke alle kunnskapsbehov til enhver tid. Samfunnet er i endring og alle barn vil ha ulike behov. Dette kan heller ikke bare handle om utdanningsnivå. De ansatte må ha rammevilkår som gjør det mulig å følge opp barna en god måte.

Han mener også det er viktig å erkjenne at vi lever i en digital verden og at det ikke alltid er like enkelt å ha kontroll på alt barna driver med.

– Har barnevernet de rammene, da?

– Vi vet at det er stor turnover og høyt sykefravær i denne sektoren. I tillegg har finansieringen vært uforutsigbar, spesielt for de statlige barnevernsinstitusjonene. Det preger også muligheten til å bygge stabile fagmiljøer. Barn på institusjon trenger å møte nok folk på jobb, en trygg personalgruppe og ansatte som orker å stå i jobben over tid.

Ole Henrik Kråkenes sitter i FO-ledelsen og er medlem i arbeidsutvalget og profesjonsrådsleder for barnevernspedagoger.

Ole Henrik Kråkenes sitter i FO-ledelsen og er medlem i arbeidsutvalget og profesjonsrådsleder for barnevernspedagoger.

Hanna Skotheim

Kråkenes synes det er forferdelig at barn helt ned i 13-årsalderen blir dratt inn i kriminelle miljøer. Samtidig opplever han at debatten om kriminelle barn er upresis.

Han mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot det som faktisk er problemet, ifølge ham: Voksne kriminelle som utnytter sårbare barn.

– Det er der diskusjonen burde ligge. Jeg er glad vi har en justisminister som er opptatt av å gå etter kriminelle bakmenn, ikke strengere sanksjoner for sårbare barn, sier han og legger til:

– Barnevernet skal ikke først og fremst ha virkemiddel som handler om kriminalitet. De skal sørge for at barn får den hjelpen de trenger for å leve gode liv nå og i fremtiden.

Vil ikke være nok

Divisjonsdirektør i Bufdir, Tove Bruusgaard, synes det er trist når så unge barn er involvert i kriminelle handlinger, og understreker at barnevernet skal beskytte barn mot nettopp dette.

«Vi vet at barn i institusjon kan være mer utsatt for rekruttering til kriminelle miljøer, og det er en krevende balanse mellom trygghet og normalitet i institusjonene», skriver hun i en e-post til Fontene.

Tove Bruusgard, divisjonsdirektør i Bufdir.

Tove Bruusgard, divisjonsdirektør i Bufdir.

Bufdir

Brussgaard mener det er viktig å huske på at en barnevernsinstitusjon ikke er lukket som et fengsel. Barnevernsinstitusjonene kan holde barn tilbake, låse døren eller inndra telefonen når det er nødvendig. Men slike begrensninger i seg selv vil ikke være nok til å forebygge eller stanse alle slike hendelser, mener hun.

«Hovedutfordringen er at det finnes folk og nettverk som er villig til å gå langt for å utnytte og rekruttere ungdom», skriver hun.

Bruusgaard oppfordrer alle som jobber med barn og ungdom til å «lene seg over bordet».

«Vi må jobbe systematisk i samarbeid med politi og andre velferdstjenester for å forsøke å forebygge mest mulig, fange opp ungdommene tidlig og slå ned på nettverk som bruker ungdom kynisk», skriver hun.

Bruusgard mener det er viktig at ansatte i barnevernsinstitusjoner får kunnskap om hvordan rekruttering skjer og om hva de skal se etter for å fange opp ungdom som kan være på vei inn i kriminelle miljøer.

«Vi har i samarbeid med politiet spredt informasjon om dette i våre kanaler. Senest denne uka arrangerte Bufetat region øst og Kripos et lenge planlagt seminar om tematikken for institusjonsledere», opplyser divisjonsdirektøren.