Anette Malèn Barreng, økonomiansvarlig Stiftelsen Renåvangen

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Kjære politikere. Er dette virkelig retningen dere ønsker at norsk ruspolitikk skal ta? Skal menneskeliv gå på anbud? Når Stiftelsen Renåvangen, med 37 års erfaring og en unik tilnærming til ettervern, står i fare for å legges ned på grunn av anbudsprosesser, reiser det flere alvorlige spørsmål.

Hvordan kan det forsvares at en institusjon som har spesialisert seg på å gi rusavhengige en ny sjanse gjennom langtidsoppfølging og integrert ettervern, blir skjøvet til side? Hvem skal nå sørge for at de sårbare menneskene som trenger stabil, langsiktig omsorg og behandling, får den hjelpen de trenger? Økende ventelister og et kapasitetsproblem i TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) er allerede erkjent. Hva blir konsekvensene når plasser som de Renåvangen tilbyr forsvinner?

Er det virkelig slik at vi verdsetter menneskeliv lavere enn administrative krav, og er det akseptabelt at liv settes på spill på grunn av beslutninger om anbud? Rusavhengige er mer verdt enn tall på et budsjett. De fortjener et tilpasset behandlingstilbud, og institusjoner som Renåvangen, som har vist omsorg, fleksibilitet og evne til å endre liv, må få fortsette sitt arbeid.

Vi spør dere: Hva vil dere gjøre for å sikre at de som trenger det mest ikke blir glemt? Skal mennesker i en sårbar livssituasjon virkelig måtte kjempe om plasser i et system som i stadig større grad drives av anbud og krav, framfor menneskelige behov?

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er en avgjørende del av norsk rusomsorg, som kombinerer medisinsk behandling, psykososial støtte og rehabilitering for mennesker med rusavhengighet. Dette systemet, som gir både døgn- og poliklinisk behandling, er essensielt for å sikre varig rehabilitering og forebygge tilbakefall. Når Renåvangen, som har levert omfattende ettervern over fem år, legges ned, mister vi en institusjon som tilbyr noe ingen andre i landet gjør.

At Helse Sør-Øst har besluttet å redusere antall TSB-plasser, til tross for økende etterspørsel, er et slag for både rusavhengige og deres familier. Mens rapporten «Behovet for framtidig rusbehandling» (2022) viser at kapasiteten for døgnbehandling allerede er under press, vil nedleggelsen av plasser som Renåvangen få fatale konsekvenser. Dette er ikke bare en økonomisk eller kapasitetsmessig utfordring – det er et spørsmål om liv eller død.

I en tid hvor ventelistene for døgnbehandling vokser, og behovet for varig rehabilitering er større enn noen gang, vil tapet av Renåvangen føre til at mange pasienter blir stående uten et egnet sted å gå. Dette vil medføre økt risiko for tilbakefall, overdoser og i verste fall død, da mange som trenger lengre oppfølging ikke får det. Familiene vil miste den tryggheten og støtten Renåvangen har gitt dem i deres kamp for å hjelpe sine nærmeste ut av rusens grep.

Selv om helseministeren har anerkjent utfordringene og satt mål om å styrke TSB og ettervern, ser vi at tiltakene som blir satt i verk ikke står i stil til det reelle behovet. Når 64 % av døgnplassene i rusomsorgen dekkes av private aktører, som Renåvangen, betyr det at tapet av disse plassene vil ha direkte og umiddelbare konsekvenser for behandlingskapasiteten nasjonalt.

Renåvangen legges ned etter 37 år med rusbehandling: – Vi har ingen gode svar til pasientene

Renåvangen har i snart fire tiår levert helhetlig og human behandling til mennesker som sliter med alvorlig rusavhengighet. Med denne nedleggelsen risikerer vi ikke bare at behandlingskapasiteten svekkes, men at liv går tapt fordi sårbare individer ikke får den nødvendige hjelpen i tide. Når institusjoner med så lang erfaring og kompetanse forsvinner, blir det et gap i tilbudet som det vil være svært vanskelig, om ikke umulig, å fylle.

Dette er en sak som berører hele samfunnet. Dersom vi ikke opprettholder et bredt og mangfoldig tilbud tilpasset rusavhengiges behov, står vi i fare for å miste mange flere liv enn vi redder.

Dette er kopiert fra Stiftelsen Renåvangen sin side på Facebook:

«Det er med stor sorg vi i dag sender ut følgende pressemelding: Etter 37 år med tilbud om behandling til rusavhengige legges Renåvangen ned.

I den pågående anbudsprosessen mellom Helse Sør-Øst og private ideelle avtaleparter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Stiftelsen Renåvangen mottatt beskjed om at institusjonen er ute av anbudsrunden.

37 års erfaring med behandling av rusavhengige og en svært viktig kompetansearbeidsplass i regionen blir borte. Hvem skal sørge for bredde, erfaring, trygghet og mangfold i rusfeltet framover når de små, ideelle og erfarne institusjonene i distriktet blir borte?

Vi stiller oss undrende og svært kritiske til Helseforetakets utradering av mangfoldet i behandlingstilbudet til rusavhengige og kraftige nedbygging av behandlingsplasser til ei sårbar gruppe, samtidig som vi venter på regjeringens forebyggings- og behandlingsreform

Renåvangen har lang erfaring med å ta imot pasienter med sammensatte og komplekse utfordringer.

I historiens løp har ytterst få blitt avvist, og institusjonen er kjent for å strekke seg langt for å tilpasse tilbudet og gi mange sjanser til de som trenger det. Siden 80-tallet har Renåvangen involvert familiene til de som er til behandling i behandlingstilbudet og invitert til familiebesøkshelg hver fjerde helg.

Vi har vært en viktig samarbeidspartner og støttespiller for mange, i svært krevende livssituasjoner. For mange barn har familiearbeidet vært avgjørende for eget liv og relasjoner i både nåtid og framtid.

I skrivende stund har Renåvangen 28 inneliggende beboere og en i såkalt brukerstyrt seng. Vi har lengre venteliste enn på svært lenge, og vi ligger an til en beleggsprosent på hundre prosent i 2024.

Vi har hatt et femårig ettervernstilbud til de som har gjennomført behandlingen siden oppstart, vi vet bedre enn noen hva integrert ettervernstilbud omfatter og bør bestå i.

Renåvangen er kjent for endringsvilje og for å tilpasse seg stadig økte krav, og vi har den spesialistkompetansen som etterspørres i anbudsrunden. Vi har implementert høyintensitetstrening som en del av tilbudet vårt og raust delt kompetanse og erfaringer med andre i rusfeltet.

Bakgrunnen for avvisningen i pågående anbudsrunde er institusjonens redegjørelse for at institusjonens behandlingstilbud med stor vekt på skriftlighet og et svært tett program, med mange ulike terapeutiske og relasjonelle settinger gjennom dagen, gjør at vi er et behandlingstilbud som egner seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper. Vi ser ikke at bruk av tolk i alle dagens settinger er praktisk gjennomførbart, det vil forstyrre terapeutiske prosesser.

Vi vil ikke kunne gi dem det gjelder optimal helsehjelp og den kvaliteten på behandlingen og ivaretakelsen som vi er opptatt av å gi.

Vi ser ikke at dette er mulig i noen døgninstitusjon egentlig. Det betyr ikke at vi ikke vil tilby tolketjenester.

Men akkurat som vi har redegjort for hvilke pasientgrupper vårt tilbud egner seg for når det gjelder psykisk helse, har vi prøvd å være ryddige i forhold til å beskrive muligheter og begrensninger når det gjelder norskkunnskaper.

Pasienter med svake norskkunnskaper muntlig og skriftlig har vi god erfaring med. Mang en pasient har fortalt om dysleksi og dårlige skoleerfaringer når det gjelder skriftlighet, men gjennom behandlingsåret har de tilegnet seg ferdigheter de ikke visste de hadde.

Og vi har gode erfaringer med et flerkulturelt fellesskap, og likeledes med personer med kognitive utfordringer.

Renåvangen stiller seg uforstående til avvisningen. Vi er opptatt av at alle må få god helsehjelp og et tilpasset og godt faglig behandlingstilbud. Alles rettigheter og muligheter må ivaretas. Det mener vi at vi gjør og har gjort.

Den store Renåvangen-familien sørger, de ansatte er opptatt av å ivareta alle så godt de evner i denne krevende situasjonen, samtidig som de selv går en svært krevende hverdag i møte.

Renåvangen har vel 25 årsverk, fordelt på 35 ansatte, regionen står i fare for å miste svært mye kompetanse og sårt trengte arbeidsplasser.»

Vi ber om handling, før det er for sent.