Grethe Rossebø, jobber i Bufetat, men skriver innlegget som privatperson

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Det statlige institusjonsbarnevernet er en andrelinjetjeneste med ansvar for å gi bistand i form av akutt, omsorgs- og endringstiltak til barn og ungdom som ofte har behov for omfattende støtte og oppfølging. Om lag 1.100 barn og unge i Norge er til enhver tid plassert i en barnevernsinstitusjon. De fleste er i alderen 13 til 18 år.

Bufdir anbefalte å innføre krav om at ansatte i barnevernsinstitusjoner som hovedregel skal ha barnefaglig kompetanse på minst bachelornivå. Dette med begrunnelse i at institusjonsansatte skal ivareta ungdom som er i en svært krevende livssituasjon, samtidig som de skal drive spesialisert endringsarbeid. De vurderte at kravet burde gjelde for alle som har arbeidsoppgaver knyttet til det faglige omsorgs- og endringsarbeidet i institusjonene. Kompetansekravet omfatter altså både faste og midlertidige ansatte. Bufdir foreslo samtidig at det bør være ansatte med utdanning i miljøterapi ved samtlige institusjoner fordi miljøterapi utgjør kjernekompetansen i det faglige arbeidet på institusjonene. De skjerpede kravene vil gi de ansatte bedre forutsetninger for å utøve godt barnevernsfaglig skjønn, samtidig som det vil anerkjenne alvorlighetsgraden i samfunnsoppdraget, og kompleksiteten i oppgavene de skal utføre. 

Den nye bestemmelsen om bemanning og kompetanse i barnevernsinstitusjoner trådte i kraft 1.1.2022. Den innebærer:

1. Lovkrav tilknyttet nyansettelser: treårig bachelorutdanning, herunder barnevernspedagog, vernepleier og sosionom. Dette er et lovkrav, slik at det ikke kan søkes dispensasjon om å unngå kravet. Alternativet er å bryte loven. Lovbrudd er alvorlig og kan i ytterste konsekvens føre til at avdelingen stenges.

2. Krav om 50 prosent faglærte. Bare barnevernspedagog, sosionom og vernepleier er godkjent, i motsetning til tidligere, da også sykepleier- og lærerutdanning var godkjent. Det er et avvik fra fagnormen dersom en kommer under 50 prosent. Dette er et avvik en kan ta, eller man kan søke særskilt godkjenning av noen som ikke har grunnutdanningen. Disse kan dog ikke nyansettes uansett, selv om de kan tenkes å få dispensasjon. Det vil være lovbrudd.

Dermed har en innført to endringer på samme tid. Både på nyansettelser i institusjon og på hvilke utdanninger som godkjennes. Utfordringen blir da at disse miljøterapeutene ikke finnes per nå, særskilt de med erfaring. 

I dagens ordning må institusjoner altså ha minst 50 prosent vernepleiere, sosionomer eller barnevernspedagoger for å bli godkjent, mens tidligere har også sykepleiere, lærere og førskolelærere vært ansatt fordi barn og unge i institusjon ofte også har helseutfordringer, samt utfordringer med skoleoppfølging.

Det er komplekse årsaker til at det er utfordrende å få kvalifisert og egnet personell i institusjonsbarnevernet. Personlig egnethet er grunnleggende. En del ansatte vil nå ønske å videreutdanne seg for å få godkjent sosialfaglig bachelor, eller eventuelt videreutdanning i miljøterapi, noe som tar tid. Hva gjør vi i mellomtiden? Våre barn og ungdommer får nå ikke hjelpen de har krav på i tide. Dagens situasjon er preget av at både statlige og private institusjoner ikke kan ta imot ungdommene på akutt, på omsorg eller i behandlingstiltak ettersom de mangler personell som er formelt kvalifisert etter lovendringen.

Det er mulig for både statlige og private institusjoner å søke Bufetat om dispensasjon fra utdanningskravet. De private leverandørene, som barnevernet i Norge er helt avhengig av for å kunne tilby tiltak til alle de 1.100 barna som trenger det, risikerer å få avvik dersom de ikke til enhver tid overholder kompetansekravet. Noe som i neste omgang kan medføre at videre drift ikke vil bli godkjent av Bufetat fordi avviket tross alt er et lovbrudd. Dermed er realiteten at de private leverandørene vi har gjort oss avhengig av stenger for inntak. På grunn av store rekrutteringsbehov har for eksempel regiondirektøren i region midt besluttet at det per dags dato ikke er forsvarlig å drive det statlige Trøndelag behandlingssenter avd. Moholt i Trondheim. Dette er nå midlertidig stengt.

Realiteten er nå at det rundt om i Norges land står institusjonsbygninger klare, men på grunn av rekrutteringsbehov tas ikke tiltakene i bruk. Konsekvensene blir at barna våre som har rett på tiltak risikerer å ikke motta riktig hjelp i tide. Bufetat har etter lovendringen brutt bistandsplikten i flere saker når det gjelder ungdom i krise. Noen må ha sovet i timen, og det haster med å opprette tilstrekkelig antall tilgjengelige tiltaksplasser, særlig for ungdom med behov for behandling, og med høy risiko for videre problemutvikling.