JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Familien må med når vi jobber mot ungt utenforskap

På Verdensdagen for psykisk helse er det verdt å minne om et viktig mål: Unge med psykiske helseutfordringer og deres nære må få den støtten de trenger. Den relasjonelle kvaliteten mellom de unge og profesjonelle aktører i Nav, psykisk helsetjeneste, barnevern og skole er avgjørende for hvordan hjelpen oppleves.
Unge over 18 år har lovfestet rett til oppfølging av Nav for å komme tilbake til utdanning, arbeid og aktivitet. I dag er det ingen systematikk i om pårørende blir inkludert i oppfølgingen, skriver (f.v.) Øyfrid Larsen Moen, Lisbeth Kjelsrud Aass og Erna Majormoen.

Unge over 18 år har lovfestet rett til oppfølging av Nav for å komme tilbake til utdanning, arbeid og aktivitet. I dag er det ingen systematikk i om pårørende blir inkludert i oppfølgingen, skriver (f.v.) Øyfrid Larsen Moen, Lisbeth Kjelsrud Aass og Erna Majormoen.

Privat

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

I Norge er det fortsatt færre unge som faller utenfor enn i mange andre europeiske land. Likevel forteller stadig flere om psykiske helseutfordringer. Tre av ti avslutter videregående skole, og flere mottar helsetjenester. Pårørende er viktige støttespillere for unge med psykiske helseutfordringer på veien til inkludering og samfunnsdeltakelse.

Hverdagen for unge med psykiske helseutfordringer er en kontinuerlig prosess med å balansere krav og forventninger. Man skal fullføre utdanning, stå i arbeid, ha et sosialt liv og håndtere helseutfordringer.

Arbeidsmarkedets krav til utdanning øker sårbarheten. Overgangen til voksenlivet er ekstra komplisert å navigere i når man lever med psykiske helseutfordringer, og samtidig skal møte voksenlivet. Mange mister troen på egne evner til å fullføre utdanning og stå i arbeid.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober, er det verdt å minne om et viktig mål: Unge med psykiske helseutfordringer og deres nære må få den støtten de trenger for å oppleve mestring.

Vi må forstå verdien av å høre til. Unge med psykiske helseutfordringer lengter etter at familien skal forstå dem og deres situasjon. Med familie tenker vi her på personer den unge er trygg på og som gir god støtte. Samtidig har de et sterkt behov for uavhengighet og ønske om å håndtere problemer sine selv og ikke være en byrde for sine nærmeste. Forskning viser imidlertid at de er avhengige av støtte og hjelp fra familien til å håndtere hverdagen.

Familier som lever med unge med psykiske helseutfordringer gjør så godt de kan. De balanserer mellom å gi slipp og å gjøre det mulig for den unge voksne å bli uavhengig. Familie og de nærmeste må ses på som en naturlig og viktig ressurs for de unge når det gjelder psykisk helse, utdanning, arbeid og aktivitet.

Støtte fra de voksne er viktig. De kjenner og ser den unges ressurser og begrensninger, og kan bidra og tilrettelegge for mestring i hverdagen. Støtte fra familie eller andre nære har også betydning for om den unge opplever inkludering eller ekskludering.

Gode relasjoner bygger på verdighet og respekt. Dette skjer gjennom å bli sett, forstått og bekreftet over tid. Slike trygge relasjoner kan redusere følelse av stigma, skam, ensomhet, bidra til bedre og mer helhetlig oppfølging og en mer meningsfull hverdag.

Den relasjonelle kvaliteten mellom unge med psykiske helseutfordringer og profesjonelle aktører i eksempelvis Nav, psykisk helsetjeneste, barnevern og skole er avgjørende for hvordan hjelpen oppleves. Selv om mål og tiltak er viktig, kan det føre til uønskede konsekvenser hvis den relasjonelle kvaliteten ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i møte med unge som først og fremst trenger trygge og støttende relasjoner. For unge er den formelle rollen din som for eksempel vernepleier, barnevernspedagog eller sosionom mindre viktig sammenlignet med den relasjonelle kvaliteten i møtet med deg.

Selv om profesjonelle aktørene kan samarbeide tverrfaglig og planlegge oppfølgingen, er det likevel avgjørende at ungdommen føler seg møtt, forstått og at det oppstår «normale» relasjoner med dem.

I Norge har unge over 18 år lovfestet rett til oppfølging av Nav for å komme tilbake til utdanning, arbeid og aktivitet. I dag er det ingen systematikk i om pårørende blir inkludert i oppfølgingen. Ofte er det også et gap mellom hva mange unge og Nav-veiledere oppfatter som utfordringer for unges deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Forskning som vi nå er i gang med skal gi økt kunnskap om hvordan hverdagen oppleves av unge med psykiske helseutfordringer som er i oppfølging av Nav, og hva familiene deres står i. Vi ønsker å finne ut mer om betydningen av støttende relasjoner, og hva som gir styrke, fremmer helse, trivsel, inkludering og fremtidshåp. Vi vil også undersøke om tilbudet med familiestøttende samtaler, som tiltak i regi av Nav, kan bidra til bedre involvering av familien i oppfølgingen av unge voksne.