Debatt
En helhetlig gjennomgang av Nav uten Nav?
Når ansatte og brukere holdes utenfor gjennomgangen av Nav, svekkes også tilliten til prosessen, skriver tillitsvalgt i FO.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
Hvis målet er et bedre Nav, må også de som jobber i Nav – og de som er avhengige av Nav – få være en del av løsningen.
Virksomhetstillitsvalgt FO Nav Stat
Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av Nav. Det er i utgangspunktet både nødvendig og positivt. Nav forvalter noen av velferdsstatens mest sentrale ordninger, og berører livene til hundretusenvis av mennesker hvert eneste år. Nettopp derfor er det vanskelig å forstå at verken ansatte, tillitsvalgte eller brukergrupper er gitt plass i utvalget.
Hvordan kan man gjennomføre en «helhetlig» gjennomgang av Nav uten å inkludere dem som faktisk kjenner systemet fra innsiden – og fra utsiden?
Nav er ikke bare et forvaltningsorgan. Det er et møtepunkt mellom stat og innbygger, mellom regelverk og livssituasjon, mellom politiske vedtak og menneskelige konsekvenser. Ansatte sitter med førstehåndskunnskap om hvordan regelverk fungerer i praksis, hvor skoen trykker, og hvilke systemer som hemmer eller hjelper god oppfølging. Tillitsvalgte kjenner arbeidsbelastning, kompetansebehov og organisatoriske utfordringer. Brukerorganisasjonene representerer dem som står midt i systemet – ofte i sårbare livssituasjoner.
Å utelate disse stemmene gir et inntrykk av at gjennomgangen først og fremst skal være en teknokratisk øvelse, snarere enn en reell vurdering av hvordan Nav fungerer i praksis.
Det er ikke mangel på ekspertise i akademia eller forvaltningen. Men Nav er et komplekst system hvor implementering, skjønnsutøvelse og brukermøter er avgjørende for resultatene. Reformhistorien i offentlig sektor viser gang på gang at endringer som utvikles uten bred forankring, ofte møter motstand, misforståelser eller utilsiktede konsekvenser. Legitimitet er ikke noe man vedtar – det bygges gjennom involvering.
Når ansatte og brukere holdes utenfor, svekkes også tilliten til prosessen. Det kan skape en opplevelse av at konklusjonene allerede er gitt, og at gjennomgangen primært skal bekrefte politiske prioriteringer. I en tid hvor Nav allerede er under betydelig press – både når det gjelder arbeidsmengde, kompleksitet i regelverk og forventninger til effektivitet – burde regjeringen være ekstra opptatt av å sikre bred medvirkning.
Det handler ikke om å fylle utvalget med «interessegrupper» for syns skyld. Det handler om å anerkjenne at kunnskap finnes på flere nivåer: faglig, praktisk og erfaringsbasert. En helhetlig gjennomgang krever alle tre.
Regjeringen har fortsatt mulighet til å justere kursen. Enten ved å supplere utvalget med representanter fra ansatte og brukerorganisasjoner, eller ved å etablere formelle og forpliktende arenaer for medvirkning underveis i arbeidet. Hvis målet er et bedre Nav, må også de som jobber i Nav – og de som er avhengige av Nav – få være en del av løsningen.
En helhetlig gjennomgang av Nav med påfølgende anbefalinger om konkrete tiltak uten Nav, risikerer å bli nok et eksempel på at man forsøker å forbedre systemet på avstand. Det fortjener verken de ansatte eller brukerne. Og det fortjener heller ikke velferdsstaten.
Flere saker
Marie Flaatten (t.v) fikk rollen i filmen som Mari Storstein har regissert.
Nadia Frantsen
– Min første kjærlighet er på en måte en skrekkfilm
Frank Breivik vil ha mer tid til å veilede ansatte og drive med faglig utvikling.
Simen Aker Grimsrud
Frank vil bruke mindre tid på papirarbeid: – Vi kommer i en skvis
Hanna Skotheim
Fengselsbetjent Erlend syntes det virket fjernt å jobbe med vernepleiere. Så møtte han Gitte
Colourbox
Tar sjefen din dette på alvor? Det kan påvirke nattesøvnen din
Tekst tekst tekstHanna SkotheimHanna SkotheimHanna Skotheim
Hanna Skotheim
Kan denne dingsen gi vernepleiere bedre tid?
– Rasistiske utsagn er ikke noe man skal tåle. Ledere må være tydelige på at det ikke er akseptabelt, sier Johanna Obilie.
Anne M. Odland


