FO-medlemmer/sosialarbeidere i avdeling Helse og rehabilitering Nav Bergenhus. Hele avdelingen stiller seg bak innlegget, se navn nederst

Byråd for barnevern og sosiale tjenester i Bergen, Line Berggreen Jacobsen (Ap) i Bergen sier i en artikkel i Fontene 20.06.23 om boligmangel for alvorlig syke i Bergen at det er ikke vilje eller penger det står på.

Hun viser til Bergen kommunes boligprogram vedtatt i 2017 der et gjennomføringsvedtak er på trappene så byggingen kan komme i gang. Men hun sier ikke noe om hvor mange år det vil ta før disse boligene vil være på plass. Vi forholder oss til at det seks år etter vedtaket fortsatt ikke er fattet gjennomføringsvedtak. Mens vi venter må bostedsløse i Bergen sove ute fordi vi mangler også midlertidige boliger, og de fleste akutte overnattingstilbudene er lagt ned.

Byråden sier det har tatt så lang tid fordi det er betydelig motstand mot å få slike typer boliger i etablerte nabolag, og at det er en politisk målsetting å redusere antall boliger på hvert sted for å unngå større grupperinger. Slik vi har forstått det er det større enheter med seks til 12 boliger i samme kompleks som planlegges med varierende tilbud om oppfølging. Det gir grunn til bekymring for naboene, som da får flere mennesker med store livsutfordringer inn i etablerte boligområder ofte uten den hjelpen de trenger.

Etat for psykisk helse og rus har ansvar for omsorgsboliger med heldøgnsoppfølging og med personalbaser. De har ikke nummererte ventelister. Det gjør at de som står på ventelisten ikke vet når de eventuelt kan få en bolig, bare at de må søke på nytt annethvert år. Flere har stått på ventelisten i mange år. Særlig de med utfordringer med rus og psykiatri, ROP-pasienter, står lenge i køen. Mens de står i køen og venter på å få tildelt bolig, bor de i midlertidige boliger (hospits) med varierende personaldekning. Der bor de sammen med andre med store og sammensatte problemer, og vi som saksbehandlere ser at problemene deres øker år for år. For oss som er nært brukerne er det vondt å se på uten å ha mulighetene til å gjøre noe for å bedre situasjonen.

Nedbyggingen av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten har pågått i mange år og Bergen kommune har ikke greid å bygge opp et tilbud for mennesker med store utfordringer. Tvert om har de i vår vedtatt å omgjøre boliger med personalbaser til ordinære boliger med besøk av personale. Hvor hyppig disse besøkene er varierer. Det har ført til at stadig flere nå søker om høyere omsorgsnivå fordi de ikke fungerer med det lavere omsorgsnivået de får i dag. Det er ikke å satse på psykiatrien slik regjeringen legger opp til, men å bygge ned eksisterende tilbud.

Byråden sier hun «har forståelse for at der er krevende på være i kontakt med frustrerte brukere, og at det er en del av kompleksiteten på et Nav-kontor. Det er enhetsledernes ansvar å ivareta dem i rollen.» Vi reagerer på denne kommentaren, og oppfatter at byråden ikke forstår hva vi står i. Ansatte på Nav-kontorene står i vanskelige situasjoner med krevende brukere flere ganger daglig. Enhetslederne og avdelingslederne i Bergen kommune er gode til å ivareta sine ansatte i denne rollen. Det som gjør arbeidsbelastningen stor er at vi som ansatte på Nav-kontorene ikke kan yte lovpålagte tjenester til brukerne fordi kommunen mangler permanente og midlertidige boliger. Dette er langt utenfor enhetsledere og avdelingslederne i Nav sitt myndighetsområde. Det ivaretas av Etat for boligforvaltning (bygging og etablering av alle typer kommunale boliger), Boligetaten (tildeling av kommunale boliger) og Etat for psykisk helse og rus (tildeling av tilrettelagte boliger). Hver etat har sin byråd. Byråd Jacobsen er vår byråd med ansvar for etat for barnevern- og sosiale saker, og har ansvar for midlertidige boliger (hospitser).

Vi i Nav sosialtjenesten jobber etter Lov om sosiale tjenester, og har i henhold til § 27 plikt til å skaffe midlertidig bolig for de som trenger det. Byråden sier i en artikkel i TV2 14.06.2023 «Bruk av hospits tilhører en del av en mørk fortid i rusomsorgen, som Bergen kommune nå har gått bort ifra. Hun sier videre at før var det over ti hospitser i Bergen, nå har vi snart avviklet alle sammen». Det hun ikke sier er at dette er gjort uten å erstatte de med kommunale tilbud eller permanente boliger. Dette gjør at vi (kommunen) ikke har mulighet til å gi tilbud om midlertidig bolig til de som trenger det fordi det ikke finnes nok boliger til å dekke behovet for midlertidige boliger i Bergen.

Bergen kommune er den kommunen i Norge som har flest bostedsløse pr. innbygger ifølge NIBR. Jussprofessor Jan Fritjof Bernt sier i samme TV2 artikkel: «Dette er en grov pliktforsømmelse. Det er ett av flere eksempler på at noen svake grupper blir gjort rettsløse i vårt samfunn. Det er både juridisk ulovlig og etisk grovt uforsvarlig».

Vi reagerer sterkt på at byråden ikke forstår dette, og at hun reduserer problemstillingen til å være en del av kompleksiteten på et Nav-kontor. Det å ikke kunne gi lovpålagte tjenester til en svært sårbar gruppe er en stor arbeidsbelastning for den enkelte ansatte, og ikke minst brukerne, og ansvarsområdet ligger langt utenfor det avdelingsleder eller enhetsleder innehar.

Det er en ekstremt stor belastning for den enkelte Nav-ansatte å vite at en har brukere som står uten overnattingstilbud. Dersom byråden ønsker mer informasjon om hva det vil si å være kommunalt ansatt på et Nav-kontor og hvordan vår hverdag faktisk er, er hun hjertelig velkommen til oss.

Hele avdelingen stiller seg bak debattinnlegget: Christine Stang, Lene Wold, Gro Rieber-Mohn Gobina, Bjørn Askeland, Rolf Vaardal, Camilla Tomassen, Mona Iren Mundal, Maria Bruvik Teigland, Eva Aarskog, Amalie Jordan, og avdelingsleder Kari Hatletvedt.