Barn er ikke varer. Det burde være opplagt, men for kommersielle selskaper er det ikke det
Humana-direktøren skriver at hun styres av velferdsstaten. Sannheten er at velferdsstaten ikke makter å sikre kvaliteten, heller ikke i egne tjenester, når tjenestene er organisert i et marked med kommersielle aktører. Vi trenger en systemendring for barna.
Eieren i de fire største kommersielle konsernene tjener penger på systemsvikten. Best betaling får de når situasjonen er akutt og på enkeltkjøpene. Dette er samtidig de situasjonene der det er størst risiko for svikt for barna, skriver Cathrine S. Amundsen.
Colourbox
Saken oppsummert
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Alle forstår at barn og unge i institusjon ofte har erfaringer i livet som gir smerte. Barnevernet er til for å gi de hjelp. Fellesskapet svikter dem når det som kan være desperate rop om at de ikke holder ut mer, blir til branner og selvmordsforsøk. I trafikken har vi en null- visjon. Vi vet at den antakelig ikke kan oppnås, men den viser retning. Det er uholdbart at samfunnet ikke har samme visjon for utsatte barn og unge, en påsatt brann eller et selvmordsforsøk, er en eller et for mye.
Noen ganger er det mest interessante i en tekst det som ikke står der. I Humana- direktørens svar på mitt forrige innlegg forsvinner systemkritikken og sammenligningen fremheves. Sammenligning tjener kommersielle selskaper i velferden på, men ikke barna. Systemkritikk derimot er en direkte trussel mot konsernenes markedsmakt.
Samarbeid med andre tjenester som helse, skole, frivillighet, familie, venner eller andre barna og ungdommene har viktige relasjoner til, er en del av godt institusjonsarbeid. Kvaliteten på tverrfaglig, relasjonelt og individavhengig arbeid, er svært vanskelig å standardisere, kontraktsfeste, måle og prise. Likevel er det premisset for påstanden om at en kan sammenligne kvalitet i barnevernet og komme fram til et klart svar. Det er også premisset for at direktøren skriver at hun styres av velferdsstaten. Sannheten er at velferdsstaten ikke makter å sikre kvaliteten, heller ikke i egne tjenester, når tjenestene er organisert i et marked med kommersielle aktører. Påstanden om at slik sammenligning kan styrke kvaliteten tjener imidlertid et sentralt mål for profittsøkende aktører, fordi den avleder systemkritikk.
Det er mindre relevant om det brenner oftere hos Humana enn andre steder, derfor står det ikke noe om det i min tekst. Det som er alvorlig er at det brenner i snitt en gang i uka i barnevernsinstitusjoner. Samfunnet skylder barna å finne årsakene til det hver gang det skjer, og om dagens institusjonssystem bidrar til svikten.
At institusjonsbarnevernet er organisert som et marked gjør hele systemet ustabilt. Det er altfor mange flyttinger, for lav offentlig beredskap og for mange enkeltkjøp hos de kommersielle konsernene. Når undersøkelser viser at barn i institusjon har underforbruk av helsetjenester burde alarmbjellene ha ringt for lenge siden. Til sammen blir barn og ansatte i institusjonsbarnevernet daglig utsatt for en offentlig ansvarsfraskrivelse. Uansett hvor en jobber. Kompetansen i barnevernet sitter hos de ansatte, ikke hos eierne. Denne fagkunnskapen må alle ansatte få mulighet til å bruke bedre enn i dag. Barna og ungdommenes rett til medvirkning løftes høyt i lovverk og festtaler, men hvor mye medvirkning kan det egentlig være snakk om når den offentlige beredskapen er lav og akutte behov dekkes i markedet gjennom enkeltkjøp?
Eieren i de fire største kommersielle konsernene tjener penger på systemsvikten. Best betaling får de når situasjonen er akutt og på enkeltkjøpene. Dette er samtidig de situasjonene der det er størst risiko for svikt for barna. Tre av selskapene, Stendi, Humana og Olivia er del av utenlandske konsern. De to førstnevnte er børsnotert i Sverige og de største eierne er ulike investeringsfond, banker og holdingselskap. I Team Olivia Group er hovedeieren det finansielle oppkjøpsfondet Procuritas som opererer via Sveits og Guernsey. Aberia er del av Adolfsen- brødrenes velferdsimperium som har brakt de inn på plass 70 over Norges rikeste. Slike aktører forlater norsk barnevern den dagen de ikke tjener gode penger på å være der.
Det er systemsvikten som gjør at barne- og familieminister Kjersti Toppe sier at vi må bort fra dagens markedsbarnevern. Systemsvikten er bakgrunnen for at regjeringen vil fase ut de store kommersielle aktørene og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud, og sikre ideelle langsiktige avtaler. Å nå målene er helt nødvendig skal det kunne bygges et bedre barnevern der barns medvirkning, langsiktighet, forutsigbarhet, samarbeid, åpenhet og tverrfaglighet blir førende.
Les også:
Ta barnas personvern på alvor!
Sats på utekontaktene, også i distriktene! Vi er klare til å bidra
Flere saker
Vivian Nøstdahl jobbet som leder i en barnehage før hun ble miljøterapeut ved Stigeråsen skole. Hun har nå vært der i 14 år.
Hanna Skotheim
Vivian er den eneste miljøterapeuten på skolen: – Føler meg ikke alene
Høgskolelektor Liv Heidi Koppang leser høyt for studentene. Marthe Østerhaug liker å lytte med lukkede øyne.
Simen Aker Grimsrud
Familieterapeuter har skjønnlitteratur på timeplanen
Synne Kanestrøm har tatt over hovedtillitsvervet etter at Sissel Viken døde brått.
Hanna Skotheim
Kollega døde brått: – Det er så mange ting jeg har lyst til å spørre om
– Senteret er et kjempeviktig tilbud for de mest sårbare barna i regionen, sier sosionom Ingrid Mæland. Hun mister jobben når senteret legges ned.
Simen Aker Grimsrud
Sosionom Ingrid og kollegene mister jobben
Brus og energidrikk har tatt over for kaffe blant særlig yngre arbeidstakere. Men skammer seg over at de drikker for mye i løpet av en arbeidsdag.
Hanna Skotheim
Hva heller du i deg for å holde ut på jobb?
Jeg tenkte at en mastergrad ville gi meg høyere lønn så jeg kanskje kunne kjøpe et sted å bo for meg og barna, sier Tonje Blomberg Møller. Nå frykter hun at det ikke vil skje.
Simen Aker Grimsrud

