Heidi Åsheim (23 år), barnevernsstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

VG og Faktisk.no har avslørt at barnevernsmotstander Rune Fardal i over 20 år aktivt har eksponert sårbare barn på sine offentlige plattformer. «Thea» og «Martin» er to av barna som har valgt å fortelle sin historie til VG. Jeg berømmer dem for å gi barna en stemme – en stemme som sjelden blir hørt i media.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier til VG at «de vurderer lovendringer» med tanke på å ivareta barns personvern. Jeg håper Toppe kan svare på hvordan dette skal gjøres i praksis, og kommer med konkrete tiltak. For dette har gått for langt.

Barn blir utlevert i grupper med tusenvis av medlemmer, mennesker som finner kollektiv støtte i hatet mot barnevernet. Mange av disse har selv mistet omsorgen for barna sine, og står i en krisesituasjon. Da er det viktig at barnevernstjenesten følger opp med nødvendige oppfølgingstilbud etter omsorgsovertakelse, slik at de føler seg ivaretatt fra det offentlige heller enn å finne støtte hos private aktører, som utleverer personopplysninger ingen andre enn familien og barnevernstjenesten skal få se. Dette er taushetsbelagte opplysninger som kan havne i feil hender, og i ytterste konsekvens ødelegge for barnets fremtid.

Dette er snakk om barn som i fremtiden kommer til å finne opplysninger om seg selv på nett, som vil være der tilgjengelig for alltid. Barn, som ikke hadde mulighet til å påvirke eller stoppe foreldrene sine fra å dele opplysninger om seg selv; nettopp fordi de er barn.

Problemet er at det ikke finnes lovreguleringer på hva foreldre kan dele om barna sine. Dette gjelder alt fra bilder som legges ut på nett til personopplysninger. Foreldre skriver om sine barn med fullt navn og private bilder. Noen ganger deler de bare fornavnet, men for de som ønsker, er det enkelt å finne ut hvem disse barna er; nettopp fordi foreldre deler med fullt navn og bilder av seg selv på sin private profil.

Foreldre kan bli straffet for å dele barnets personopplysninger, men dette skjer sjelden. Det bør opprettes strengere reguleringer på hva private aktører og foreldre kan dele i offentlige plattformer, spesielt med tanke på at det i dette tilfellet handler om sårbare familier. Foreldrene bør vernes, og barna deres bør vernes. Foreldre bør også få obligatorisk veiledning fra barnevernstjenesten om konsekvensene av å delta i disse gruppene og av å dele av private opplysninger på nett. Deretter bør barnevernstjenesten finne tiltak som passer familiens situasjon.

For dette er barn som ikke har en stemme i offentligheten. Barn som blir utnyttet av private aktører som tjener penger på å dele deres private historie. Jeg mener at Norge, med Kjersti Toppe i front, ikke sikrer å ivareta Barnekonvensjonen art. 16, som sier at «ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv (…) eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme». For skal vi sikre at tilliten til barnevernet blir større i samfunnet, må vi sikre at de som mottar hjelp fra barnevernet, både barn og foreldre, blir lyttet til og får informasjon om hva konsekvensene kan være for å dele disse sensitive opplysningene med offentligheten.

Myndighetene må sikre at alle barn og unge i Norge får informasjon om sine rettigheter og vern om personopplysninger på nett. Slik at barn som Martin og Thea aldri får oppleve de vonde konsekvensene, som Fardal i denne saken har påført dem. For barna må tas på alvor – og deres fremtid er i våre hender.