JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvorfor brenner det i barnevernet?

Det brenner altfor ofte i barnevernet, men den største brannen er systemsvikten som skyldes at det offentlige i flere tiår har drevet barnevernet som et konkurransebasert marked. Fellesskapet svikter sårbare barn og unge når de settes ut på anbud og det ikke finnes offentlige tilbud.
Det skjer feil i alle velferdstjenester, uansett drift, men det er kun når kommersielle selskaper driver at det er grunn til å mistenke at dette skjer som følge av et privat profittmotiv, skriver Cathrine S. Amundsen i dette debattinnlegget.

Det skjer feil i alle velferdstjenester, uansett drift, men det er kun når kommersielle selskaper driver at det er grunn til å mistenke at dette skjer som følge av et privat profittmotiv, skriver Cathrine S. Amundsen i dette debattinnlegget.

Kathrine Geard

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil fase ut de store kommersielle aktørene fra barnevernet. Målsettingen vil ikke oppnås uten at regjeringen vinner det som er ferd med å utvikle seg til en hard politisk kamp.

Det er mye som står på spill for de store kommersielle barnevernskonsernene og deres eiere. Ifølge A-magasinet har de offentlige innkjøpene i det kommersielle barnevernet økt med 40 prosent fra 2016 til 2021. Erna Solbergs regjeringer har systematisk svekket den offentlige barnevernsberedskapen og latt kommersielle overta det som for dem har vist seg å være svært lukrative markeder. 

NHOs relativt ferske bransjeforening for kommersielle velferdsbedrifter, NHO Geneo på folkemunne kalt «NHO Velferdsprofitt», har selvsagt kastet seg inn i debatten. De bagatelliserer konsekvensene av kommersialiseringen i håp om at deres medlemmers markeder skal fortsette å vokse i fred. NHO Geneos direktør, Karita Bekkemellem, avviser at det i det hele tatt er relevant å diskutere kommersialiseringen av barnevernet (Dagsavisen 30.09). Direktøren mener at det å diskutere hvorvidt man skal ha en «velferdsmiks» eller ikke, ikke hjelper «de ungdommene som er så psykisk syke at de tenner på institusjonene de bor på». Hun burde vite bedre.

NHO Geneos direktør sitter i det internasjonale styret til Norges nest største kommersielle barnevernsaktør, Humana, og i NHO Geneos styre sitter Humanas norske direktør Mona Vangsnes Lien. Humana sin institusjonsdrift har hatt en rekke alvorlige branner, der nettopp kommersialiseringen av barnevernet (det NHO kaller «velferdsmiks») bør være med i vurderingen av årsakene.

En 17 år gammel gutt tente 25.08.21 på barnevernsinstitusjonen Humana Idrettsveien på Eik i Tønsberg og ble siktet for mordbrann. En varslet tragedie, skrev Klassekampen (25.10.21). Avisen hadde gjennomgått en rekke rapporter fra offentlige myndigheters tilsyn ved institusjonen. Rapportene fortalte at institusjonen var preget av ustabile bemanningsforhold, uklare rutiner, mangelfull opplæring av ansatte, og dårlige sikkerhetsrutiner. Flere av kildene avisen snakket med skildret en institusjon som ikke var rustet for å ta vare på en 17-år gammel gutt med stort hjelpebehov.

Gutten fikk ikke et godt offentlig tilbud og ble en kasteball. Tre institusjoner ville ikke ta han imot, men Humana sa ja. Som faren til gutten sa: «Barnevernet var desperate, fordi de ikke klarte å finne noen plass til ham. Så de satte ham ut på anbud.» En ansatt sa: «Denne gutten passet mer inn på psykiatriske institusjoner. Jeg vet ikke, men de fant vel ingen slike plasser. Ledelsen i Humana ønsket bedre økonomi og det var kanskje derfor han kom inn.»

Humanas norske direktør Mona Vagnsnes Lien er for øvrig medeier i eiendomsselskapet Fjordgløtt AS, som leide ut boligen som brant i Tønsberg. Eiendomsselskapet leide også ut et bygg til Humana i Horten. I 2020 innkasserte Lien ifølge Klassekampen et utbytte på 800.000 for utleie av disse boligene.

Det skjer feil i alle velferdstjenester, uansett drift, men det er kun når kommersielle selskaper driver at det er grunn til å mistenke at dette skjer som følge av et privat profittmotiv. I Sverige har Humana blitt beskyldt for å kreve opp imot 40 prosent av institusjonenes omsetning i profitt til eierne. Beskyldningene kom i forbindelse med en tragedie der en fem år gammel gutt i Humanas omsorg druknet og det hadde vært svikt i Humanas bemanning.

Den største brannen i barnevernet i dag er systemsvikten som skyldes at det offentlige i flere tiår har drevet barnevernet som et konkurransebasert marked. Fellesskapet svikter sårbare barn og unge når de settes ut på anbud og det ikke finnes offentlige tilbud. Det offentlige barnevernet driver etter «just in time»-prinsippet, som innebærer at når ungdommer trenger hjelp raskt så har de ofte ikke noe annet valg enn å betale dyrt for det i markedet. Og ikke overraskende er det store kommersielle konserner som tjener godt på denne systemsvikten, og oppnår høyest lønnsomhet nettopp på enkeltkjøpene. Humana fikk antakelig godt betalt for å gi gutten i Tønsberg et dårlig tilbud.

Regjeringen har mål om å rette opp systemsvikten når den i Hurdalsplattformen sier den gradvis vil fase ut de store kommersielle aktørene fra barnevernet. Det betyr å fase ut Humana og flere av NHO Geneos bedrifter som i dag lever godt på offentlige penger. De fire store selskapene i institusjonsbarnevernet er alle er del av store konsern. Tre av dem, blant annet Humana, er svenskeid og flere har forgreininger til skatteparadis.

Når selskaper drifter barnevernet for å tjene penger, og samtidig tar seg av de mest utsatte ungdommene, må det stilles spørsmål ved hvordan de bruker de offentlige pengene. Velferdstjenesteutvalget som undersøkte dette kom til denne erkjennelsen: «Utvalget har enkelte steder i utredningen antatt at større konsern antakelig klarer å realisere noen typer av stordriftsfordeler i sin produksjon, men om disse (eventuelle) fordelene primært tilfaller brukerne i form av høyere kvalitet på tjenestene eller eierne dersom besparelser ikke brukes for å forbedre tjenestetilbudet og kvaliteten for brukeren, lar seg ikke gjøre å stadfeste.»

I desember 2021 brant en av Humanas institusjoner på Jessheim og ble stengt. I slutten av september brant en av Humanas institusjoner på nytt, denne gangen i Agder. Politiet hadde da rykket ut til bråk ved institusjonen to dager på rad. I Sivilombudsmannens 2019 rapport om Humanas to institusjoner på Jessheim gikk mange av funnene fra Tønsberg igjen: «Ustabilitet og hyppige utskiftninger i personalgruppen kan utgjøre en risiko for utrygghet og manglende kontinuitet for ungdommene. Vi fant at det var behov for mer opplæring, for å sikre at alle som skal jobbe i avdelingene har kunnskap og kompetanse som setter dem i stand til å ivareta den målgruppen som institusjonsavdelingene er godkjent for, het det. Det ble funnet gjentatt ulovlig bruk av tvang i akutte faresituasjoner.»

Det brenner altfor ofte i barnevernet og det skjer ganske sikkert av ulike grunner. Skal samfunnet komme til bunns i hvorfor ungdommer blir så fortvilet at de tenner på, så skylder vi dem å vurdere hver enkelt sak for seg. Systemsvikten i markedssystemet det offentlige driver og profittjaget i en del av de kommersielle selskapene, må også være med i vurderingene av sammensatte årsaker. Det er mer nærliggende å tro at regjeringen er inne på noe med sine forslag om at barnevernet må avkommersialiseres, enn å tro at løsningen er mer anbud, marked og profittjag slik NHO og de kommersielle aktørene hevder.

Flere saker

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.

Hanna Skotheim

Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det