Sats på utekontaktene, også i distriktene! Vi er klare til å bidra
Vi gir regjeringen honnør for å satse på utekontakter i kommunene. Men det er ikke nok å etablere utekontakter, det må sikres kvalitet og kontinuitet i tjenestene, også i små kommuner.
Regjeringen må huske på det oppsøkende arbeidet og utekontaktenes erfaring og kompetanse, skriver (f.v.) Camilla Wright, Børge Erdal, Vibeke Lunde Steinstø og Joachim Bjerkvik.
Utekontaktene
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.
Det er gledelig at regjeringen prioriterer sårbare barn og unge i et stramt budsjett. Oppsøkende arbeid har i varierende grad blitt benyttet til å nå sårbare unge tidlig i Norge. Særlig små og mellomstore kommuner har vært avhengig av statlig satsing for å sikre gode oppsøkende tjenester over tid. Gjennom systematisk feltarbeid og oppfølging av sårbare unge i samarbeid med øvrig hjelpeapparat er oppsøkende tjenester et viktig verktøy for tidlig innsats og lav terskel for utsatte grupper.
Vi som leder for de største utekontaktene i Norge gir regjeringen honnør for at det satses fra nasjonalt hold for å etablere utekontakter i kommunene. Satsingen er en god start og investering i en forebyggingsreform vi har store forventninger til. Men det er ikke nok å etablere utekontakt-tjenester. Samtidig må det sikres kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Sårbare unge skal være trygge på hvem og hva de møter når de møter utekontakten, og de skal vite at utekontakten er der også neste år om de trenger den. Da trenger vi robuste, kompetente og ungdomsvennlige tjenester som er der sårbare barn og unge er når de har behov for dem.
Som medlemmer i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon er vi særlig opptatt av å sikre at små og mellomstore kommuner får nødvendig støtte fra nasjonalt hold. Sammen med ledere i andre utekontakter i Norge har vi de tidligere etterlyst satsing på kommunalt utekontaktarbeid fra nasjonale myndigheter, uten å ha fått gjennomslag. Med regjeringens forslag til statsbudsjett aner vi at helseministeren vil styrke og sikre den drahjelpen som både sårbare unge og det øvrige hjelpeapparatet kan få fra oppsøkende arbeid og utekontakter.
Regjeringen foreslår å sette av 20 millioner til å etablere utekontakter i kommunene. Dette er ikke store summen, men en god start. Det vil kunne gi flere små og mellomstore kommuner muligheten til å styrke sin forebyggende innsats ved å satse på oppsøkende sosialt arbeid. Samtidig må regjeringa få på plass et nasjonalt knutepunkt som kan hjelpe oss å sikre kvalitet, kontinuitet og lokal tilpasning. Der har vi spilt inn gode forslag som regjeringen bør se på. Det handler om å legge til rette for et nasjonalt faglig knutepunkt for det oppsøkende feltet. Frem til 2015 hadde KORUS Oslo denne funksjonen, noe som var viktig for hele fagfeltet og særlig for de små tjenestene. For å sikre avkastning over tid i den investeringen regjeringen nå gjør må de også finne rom for å sikre en slik funksjon. Vi vil særlig peke på følgende viktige oppgaver som må sikres for utekontaktene;
· Nasjonal kunnskaps- og fagutvikling for likeverdige og ungdomsvennlige tjenester
· Implementering av oppsøkende metodikk i høyskoleutdanningene gjennom undervisning og utvikling av faglitteratur
· Initiativ til mer praksisnær forskning
· Nasjonale fagkonferanser for utekontaktene
· Legge til rette for fagnettverk nasjonalt og regionalt for alle oppsøkende tjenester
· Internasjonalt samarbeid og utveksling
Dette har KORUS Oslo fått til tidligere med relativt beskjeden innsats og god dugnadsånd, der de store tjenestene også har bidratt. Med litt drahjelp fra regjeringen kan vi få til dette igjen. Norge har hatt oppsøkende tjenester – utekontakter – i de større byene i over 50 år. Nå håper vi regjeringen sikrer særlig de små tjenestene i distriktene i vårt fagfelt framover. Om de gjør det skal vi selvfølgelig også bidra til nye faglige løft for sårbare unge i en forebyggingsreform. Med den brede satsingen regjeringen legger opp til overfor sårbare unge vil det være lurt å ha med utekontaktene sin erfaring og kompetanse og det oppsøkende feltet i utformingen av forebyggingsreformen. Vi er klare til å bidra.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim