JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ukrainas ambassadør: – Vi er kjent med en håndfull barnevernssaker

Viacheslav Yatsiuk ber sosialarbeidere ta hensyn til stresset ukrainske borgere lever med og være med å forebygge barnevernssaker.
Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk er opptatt av hvordan vi kan støtte kvinnene og barna som kommer for å bo i Norge.

Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk er opptatt av hvordan vi kan støtte kvinnene og barna som kommer for å bo i Norge.

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ukrainas ambassadør Viacheslav Yatsiuk vedgår at ambassaden er kjent med en håndfull barnevernssaker. De angår ukrainere som bodde i Norge før den russiske invasjonen 24. februar.

– Vi har hatt et antall saker der ukrainske borgere har kontaktet ambassaden for å få råd i en barnevernssak, sier han.

Det bodde rundt 7.000 ukrainere i Norge før den russiske invasjonen, så han understreker at det gjelder relativt få. Nå er han spesielt opptatt av hvordan vi kan støtte de ukrainske borgerne som er kommet til Norge etter invasjonen i februar; antallet har i juni passert 18.000.

– Et veldig høyt antall er barn: 40 prosent. Vi jobber nært med norske myndigheter for å beskytte deres rettigheter og støtte foreldre som har barn med spesielle behov, sier han.

– Ta hensyn til stresset

Han understreker at barna og familiene som kommer til Norge lever med et enormt stress.

– Jeg håper selvsagt at det ikke vil bli en økning i barnevernssaker som inkluderer ukrainske borgere. Vi må ta hensyn til stresset folk har og se hvordan vi kan støtte på en god måte.

– Nordmenn lar barna sine gå kilometervis. Vi gir barna våre ekstra lekser, sier ukrainske Tetyana

Han advarer om at kvinner og barn som kommer til Norge kan bli utnyttet.

– Ambassaden informerer, slik at de vet hva som er rettigheter i Norge. Vi publiserer informasjon på vår egen hjemmeside, og samarbeider med Nav og norsk politi, sier han.

Vil gi konsulær bistand

Ukrainske myndigheter har også utarbeidet anbefalinger om hvordan enslige barn skal tas hånd om i landene de kommer til. De vil ikke tillate adopsjon og vil ha barna hjem når det er trygt å returnere.

– Det er viktig for meg at anbefalingene når ut til dem som jobber med sosialt arbeid, sier ambassadøren.

Den ukrainske ambassaden vil gi råd dersom ambassaden kontaktes i en barnevernssak. De vil informere om at man har rett på advokat dersom det fremmes sak om omsorgsovertakelse, og at foreldre kan søke støtte hos ombudsmenn.

– Ambassaden orienterer også om muligheten for å klage inn sak til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), sier Yatsiuk.

Østeuropeere er ikke så kritiske til barnevern som medieoppslag kan gi inntrykk av, mener professor Marit Skivenes.

Skal opplyse foreldre

Barnevernstjenesten skal opplyse foreldre og barn om muligheten til å kontakte egen utenriksstasjon for bistand. Det opplyser Unni Nygaard, fungerende leder for internasjonal avdeling i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til Fontene.

Det er utarbeidet retningslinjer om hvilken rolle utenlandske myndigheter kan ha og hvordan barnevernstjenesten skal forholde seg til det.

– Dersom foreldrene og barnet ønsker konsulær bistand skal barnevernstjenesten som en hovedregel tilrettelegge for dette. I noen tilfeller er barnevernstjenesten forpliktet til å varsle utenriksstasjonen, skriver Nygaard i en epost.

Norge er part i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963. Konvensjonen legger til rette for at en utenriksstasjon skal kunne yte bistand til sine borgere i utlandet.

«Anna» føler seg misforstått i Norge: – Jeg var en god mor i Ukraina

– Verdifull bistand

Retten til å la seg bistå av en utenriksstasjon har ikke vært så godt kjent hos den norske barnevernstjenesten, erkjenner hun.

– Derfor jobber vi med å opplyse om at ansatte i barnevernet bør informere om dette og legge til rette for at en representant fra utenriksstasjonen får delta når partene ønsker det.

Det kan være å få tilgang til informasjon i enkeltsaker, delta på møter med barnevernstjenesten, overvære saker i fylkesnemnda samt å møte barn under barnevernets omsorg.

– Bufdir anser bistand fra utenriksstasjonen som verdifull, blant annet hvis familien ikke behersker norsk eller har liten kjennskap til det norske samfunnet og barnevernets arbeid. Tidlig konsulær kontakt i en barnevernssak kan i mange tilfeller bidra til å opplyse saken og ivareta barnets kulturelle og språklige behov, skriver Nygaard.

Dynamikk i familier og foreldres omsorgsevne tolkes uten å ha nok kjennskap til kulturell kontekst

Ulike sosiale systemer

Ukrainas ambassadør understreker at både Norge og Ukraina er forpliktet på de samme konvensjonene, og at barnets beste er en felles verdi.

– Vi har ulike sosiale systemer, og det kan være praktiske forskjeller, men begge land er forpliktet på de samme verdiene. Så er det kulturelle forskjeller mellom land, og man må ta hensyn til at noe som anses som normalt i et samfunn, kan være annerledes i et annet land. Men barn har rett til å bli beskyttet, det er en fundamental rettighet.

Han legger til:

– Barn har rett til å bo i sin familie og ikke bli separert fra dem av staten. Men statens rolle og hva som er terskler for å gripe inn kan variere mellom landene, sier han.

– Anbefaler du ukrainere å søke beskyttelse i Norge?

– Hva skal jeg si til det? Norge er et veldig godt samfunn. Det er et omsorgsfullt land med gode velferdssystemer, men i alle samfunn er det fordeler og ulemper. Norge er et dyrt land å leve i, sier han.