Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Sakkyndige i barnevernssaker og foreldretvister er som hovedregel psykologspesialister eller leger, men det er mulig for andre yrkesgrupper å ta utdanningsprogrammet og kvalifisere seg.

Tor Magne Owren er en av dem som har gjort det. Han er opprinnelig barnevernspedagog og tar nå oppdrag som barnefaglig sakkyndig på sjette året i Agder-området. Han bistår både i barnelov- og barnevernssaker. Han er med som sakkyndig i rettsmøter og hovedforhandlinger, gjør utredende sakkyndigarbeid og kan stille som fagkyndig meddommer i barnevernssaker for fylkesnemnda og retten.

– Jeg har lagt merke til at de fleste av mine kolleger er psykologer. Det er få leger, en og annen pedagog med klinisk erfaring. Sånn sett er jeg en sjelden fugl i sakkyndig-kollegiet, sier han.

Åpent for flere yrkesgrupper

– Flere enn psykologer og leger kan bli sakkyndige, men de er få. Det synes som om muligheten er lite kjent, sier domstolsleder i Agder tingrett, Robert Versland.

Fontene skrev tidligere denne uken at det er kritisk mangel på barnefaglig sakkyndige og at det er behov for å rekruttere flere. Norsk psykologforening har registrert 226 sakkyndige.

Agder tingrett har en liste på 19 aktive sakkyndige til barnelovs- og barnevernssaker. Kun én av dem har bakgrunn i sosialt arbeid.

– Vi har gode erfaringer med måten denne sakkyndige utfører sine oppdrag på, og det bør etter min oppfatning være rom for flere sakkyndige med «alternativ» faglig bakgrunn, sier Versland.

Møtte motstand

Owren jobbet som næringsdrivende i barnevernsfeltet da han ble oppmerksom på sakkyndig arbeid. Han så etter andre karriereveier og hadde jobbet tett med sakkyndige i flere saker.

Owren er utdannet barnevernspedagog, har mellomfag i pedagogikk og hovedfag i sosialt arbeid. Han har flere videreutdanninger innen helsefag, sosialfag og pedagogikk, er utdannet sexologisk rådgiver og godkjent spesialist.

Sondre Transeth

Første gang han søkte det toårige utdanningsprogrammet fikk han avslag i Psykologforeningen, blant annet fordi han trengte mer praksis. Han søkte på nytt og kunne da dokumentere at han oppfylte kravene til faglig fordypning. Likevel fikk han avslag, men han klagde og ble tatt opp.

– Jeg møtte en viss motstand fordi jeg ikke var psykolog eller lege med autorisasjon, sier han.

Han anslår at han har bistått i flere hundre saker.

– Det er et sterkt behov for flere sakkyndige for vi er i manko. En del i barnevernsfeltet har kompetanse på nivået som etterspørres og bør vurdere å bli sakkyndig, sier Owren.

Framstår som unntaksbestemmelse

Det er Psykologforeningen som drifter utdanningsprogrammet. På foreningens nettside står det at søkere som ikke har spesialistutdanning som psykolog eller lege kan tas opp til opplæringsprogrammet etter en individuell vurdering (se faktaramme).

Domstolsleder Versland mener dette framstår som en unntaksbestemmelse, og at det er en slagside som hindrer rekruttering av andre faggrupper.

– Bestemmelsen åpner for at mange yrkesgrupper kan bli sakkyndige. Det er faktisk sviktende rekrutterings-informasjon som går ut, mener han.

Han presiserer at loven ikke stiller krav til at man har gjennomgått utdanningsprogrammet, men at flere tingretter anser det som en viktig kvalitetssikring.

Domstolleder ber flere yrkesgrupper bli sakkyndige: – Mange er ikke klar over at de har denne muligheten, sier Robert Versland.

Privat

– Jeg kunne tenke meg at flere utdanner seg og bidrar, sier han.

Krevende yrke

Owren anbefaler flere å bli sakkyndige, men advarer om at det ikke er et tilbakelent yrke.

– Man er mye ute på oppdrag alene, og det kan være høyt trykk i sakene. Man utsettes for press fra partene og advokatene. I utredningsarbeidet må man være særlig bevisst egen vurderingskompetanse, og det er en helt nødvendig forutsetning å holde seg faglig oppdatert. Man har stor makt, og det man uttaler seg om får store konsekvenser, sier han.

Man må ikke innlate seg på å si noe om det man ikke har kompetanse på, understreker han. Derfor samarbeider han gjerne med andre kolleger hvis han trenger psykologfaglige avklaringer.

– Hva får man dersom man velger en sakkyndig med sosialfaglig bakgrunn?

– Hvis jeg skal svare karikert på det, så er det muligens at en sosialfaglig sakkyndig kan ha noe bredere perspektiver enn psykologene i disse sakene. En del har også erfaring på samarbeid med familier i høykonflikt-situasjoner og det er nyttig kunnskap, sier han.

Han understreker at det viktigste likevel er at de som er sakkyndige har tung nok kompetanse.

– Min erfaring er at barnevernsarbeidere ikke alltid har god nok innsikt i teori og begreper i barnefaglige sammenhenger, men når mange nå tar master, vil dette endre seg, sier han.

– Kan bli mangelfullt opplyst

Ingrid Sønstebø, sakkyndig psykolog og tidligere styremedlem i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP) bekrefter at andre faggrupper enn psykologer og psykiatere kan søke opptak til videreutdanningen og bli sakkyndige. Hun undrer seg likevel på om ikke en del saker kan bli mangelfullt opplyst uten psykologfaglig kompetanse.

– Noen har mye relevant erfaring og videreutdanning og har opparbeidet seg høy kompetanse. Selv opplever jeg at det jeg har lært om normalpsykologi, utviklingspsykologi, familier, sosialpsykologi, nevropsykologi, rus og psykiske helseplager er veldig nyttig i dette arbeidet.

Ingrid Sønstebø er sakkyndig psykolog og tidligere styremedlem i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP).

Privat

Hun understreker at utredningene byr på komplekse og faglig utfordrende vurderinger.

– Der to barn i ulike familier strever med ganske like utfordringer, kan den enes vansker skyldes medfødt autismeproblematikk, mens den andres skyldes alvorlige tilknytningsvansker. Hvis man feilvurderer årsaken til barns vansker, risikerer man å skille barnet med autisme fra gode foreldre og at barnet med tilknytningsproblematikk blir i skadelig omsorg. Dette er eksempel på en krevende vurdering, sier hun.

– Ingen formelle krav

Norsk Psykologforening drifter utdanningen av sakkyndige på vegne av Barne- og familiedepartementet. Fontene har spurt departementet om det er aktuelt å slippe til flere yrkesgrupper i sakkyndig-utdanningen. Vi har fått svar på epost:

«Det er domstolene som oppnevner sakkyndige til foreldretvistsaker. Det gjelder ingen formelle krav for å bli oppnevnt som sakkyndige utover at retten skal velge personer som har den «nødvendige kyndighet og erfaring» og være habil».

I barnevernsloven er det innført kompetansekrav til sakkyndige som engasjeres av barnevernstjenesten.

«For øvrig er det i barnevernssaker opp til oppdragsgiver å vurdere hvilken kompetanse den sakkyndige bør ha ut fra mandatet for oppdraget, og å finne rett sakkyndig».