Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er for få sakkyndige som tar oppdrag i barnevernssaker og foreldretvister. Det må tenkes nytt, sier advokat Morten Engesbak i advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co.

Advokaten stevnet nylig en foreldretvist inn for Oslo tingrett der retten skulle oppnevne en barnefaglig sakkyndig. Da saken trakk ut og han purret, svarte retten at de hadde ringt 25 sakkyndige uten å finne en som kunne ta oppdraget.

– Slik er situasjonen nå. Man må regne med at det kan ta opp til et halvt år å få gjennomført en sakkyndig utredning, sier Engesbak.

Det kan være svært lang ventetid for et barn som lever i konflikt, påpeker advokaten.

Han er med i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og står på Justis- og beredskapsdepartementets liste over advokater med særlig kompetanse på barnebortføring.

Lyktes etter 25 forsøk

Oslo tingrett bekrefter at det i den konkrete saken ble gjort 25 forsøk på å skaffe sakkyndig, men at man etter det lyktes med å finne en som tok oppdraget. Tingretten opplyser til Fontene at de erfarer at mange sakkyndige er opptatt og at det i perioder er liten kapasitet.

Robert Versland, domstolsleder/sorenskriver i Agder tingrett har arbeidet med temaet på vegne av alle landets domstoler og kjenner til den utfordrende situasjonen i hele landet.  

– Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk. Det har vært en negativ trend i flere år, men nå har situasjonen blitt nærmest kritisk, sier han.

- Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk, sier sorenskriver Robert Versland i Agder tingrett.

Privat

Han peker på noen årsaker til at det er mangel på dem.

– Flere av de erfarne sakkyndige har gått av eller har valgt seg bort fra yrket. Samtidig har det vært for lite rekruttering sammenlignet med behovet, som oppleves økende, sier Versland.

Etter barnevernsdommene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har etterspørselen etter sakkyndige økt. I noen av EMDs avgjørelser hvor Norge ble felt, ble det poengtert at det skulle ha vært gjort oppdaterte sakkyndige vurderinger. Dette har ført til at det nå blir oppnevnt sakkyndige i flere barnevernssaker enn tidligere.

Skal barna bo hos mor eller far? Nå skjerpes kontrollen med sakkyndiges rapporter

Kan gå flere måneder

Ventetiden på å få oppnevnt en sakkyndig kan ifølge Versland variere og slå tilfeldig ut. Av og til får de tak i sakkyndig kort tid etter at en sak er brakt inn for retten. I andre tilfeller kan det gå flere måneder.

– De tyngste oppdragene oppleves som de vanskeligste å få en sakkyndig til. Da er det ofte tale om et omfattende arbeid, med skriftlig rapport og kvalitetssikring ved Barnesakkyndig kommisjon, sier han.

Det får konsekvenser for framdriften i sakene. Mangel på sakkyndige kan føre til svekket rettssikkerhet for familier som trenger bistand.

– Dette går ut over barns rettssikkerhet. Det er klart uheldig for barn at tvistene vi her taler om tar lengre tid enn nødvendig. Dette må vi gjøre noe med, sier han.

226 godkjente sakkyndige

Ingrid Sønstebø, sakkyndig psykolog og tidligere styremedlem i Foreningen for sakkyndig psykologer (FOSAP) mener det er flere årsaker til at sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag. Noen slutter på grunn av belastningen.

– Vi er for få, og vi risikerer å bli hengt ut, truet og hetset. Sakkyndige som tar oppdrag etter barnevernsloven og barneloven er særlig utsatt, sier Sønstebø.  

Antallet godkjente sakkyndige er 226, ifølge Norsk psykologforening.

Ingrid Sønstebø mener mange barnefaglig sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag.

Privat

Hun beskriver det som et krevende fagfelt med stort ansvar, og hvor man oftest jobber alene.

– De fleste foreldre er hyggelige og samarbeidsvillige, men det kan oppleves utrygt å besøke de som har store vansker med rus, alvorlig psykisk lidelse eller voldsproblematikk, sier hun.

Sakkyndige hetses

Hun forteller at enkelte sakkyndige lever med dødstrusler over år.

– Noen opplever at rasende foreldre kontakter barna deres og øvrig familie. Uthenging i sosiale medier er vanlig, sier Sønstebø.

Hun påpeker at en del sakkyndige heller ikke føler seg komfortable med å vitne. Da skal den sakkyndiges arbeid møtes med et kritisk blikk, noe som er viktig av hensyn til rettssikkerhet, men det kan oppleves krevende, mener hun. 

Hun tror det kan være mer fristende å jobbe med behandling. Der gir man støtte og hjelp og møter sjelden uheldige reaksjoner. Når terapi i tillegg er bedre betalt, foretrekker mange det.

Sønstebø mener to sakkyndige i krevende saker kan være ett tiltak som kan hjelpe. Hun peker også på at høyere lønn kan hjelpe, slik at det er på nivå med det psykologer tjener i andre, mindre utsatte oppgaver.

– Vi som jobber i feltet kan også gjøre tiltak selv, som å knytte til oss andre for veiledning, faglige innspill, støtte og fellesskap, sier hun.  

– Bruk dem i færre saker

Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister om fast bosted, foreldreansvar og samvær, både i saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, og i barnevernssaker.

Advokat Engesbak mener det vil være mye å hente på å sette inn sakkyndige i sakene der det virkelig trengs. Han mener de i dag brukes i saker hvor det egentlig ikke er strengt nødvendig.

– Slik situasjonen er nå, burde man prioritert sakkyndige i de vanskeligste sakene, sier han.

Morten Engesbak mener det bør opprettes en nasjonal enhet som prioriterer hvilke saker som trenger en sakkyndig vurdering og som foreslår kompetente sakkyndige til det enkelte oppdraget.

Anne Myklebust Odland

I foreldretvister mener han man i større grad kan hente inn dokumentasjon og vitneutsagn fra andre informasjonskilder: Skole, barnehage og fra personer i foreldrenes nettverk.

Tilfeldig valg

Han påpeker at valg av sakkyndig kan være svært tilfeldig.

– Det kan handle om hvem som er ledig for oppdrag akkurat da, i stedet for å se på om den sakkyndige har spesialkompetanse på det som skal utredes. Det er mitt inntrykk, sier han.

Han mener det bør opprettes en nasjonal enhet som prioriterer hvilke saker som trenger en sakkyndig vurdering og som foreslår kompetente sakkyndige til det enkelte oppdraget. Innen rettspsykiatrien ble det opprettet en slik enhet i 2018; Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).

– Jeg synes det er en modell som er interessant for barnefaglig sakkyndighet. Da kunne vi klart å styre ressursene bedre, sier han.

– Jeg har mange klienter som har dårlige erfaringer med sakkyndige. Sånn skal det ikke være

– Uheldig at det trekker ut

Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet hva de mener om at en foreldretvist eller barnevernssak trekker ut, fordi man venter på sakkyndig utredning. Vi har fått svar på epost:

«Både barnevernssaker og foreldretvistsaker er kompliserte, fylt av konflikt og sakene griper dypt inn i livet til barn og familier. Det er derfor viktig at sakene utredes godt. Krav til dette følger av norsk lov og menneskerettighetene».

Departementet presiserer at det er domstolene som oppnevner sakkyndige i foreldretvister.

«Om det i en foreldretvistsak er besluttet at det skal oppnevnes sakkyndig og dette trekker ut, kan det være uheldig. Domstolen har imidlertid adgang i barneloven til å fatte en midlertidig avgjørelse i foreldretvistsakene».

Har bevilget midler

Departementet har tatt flere grep for å gjøre noe med mangelen: Fylkesnemndene og barnevernstjenesten fastsetter for eksempel selv nivået på godtgjøringen til sakkyndige.

«Denne praksisen er innført for at nemndene skal kunne få bedre tilgang på kvalifiserte sakkyndige».

De siste to årene er det dessuten blitt bevilget ekstra midler til toårig utdanningsprogram for fagpersoner som ønsker å ta på seg oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker eller foreldretvistsaker. De ekstra midlene skal dekke utgifter til gruppeveiledning og individuell veiledning, slik at kandidatene fullfører utdanningen.

Bufdir skal også levere et forslag til departementet innen nyttår 2022 på hvordan det kan rekrutteres flere sakkyndige.