Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Fra 15. august må rapporter skrevet av rettsoppnevnte sakkyndige i saker etter barneloven vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Det er politisk bestemt. I tolv år har kommisjonen vurdert rapporter etter barnevernsloven. Det er estimert at kommisjonen nå vil få ytterligere 600 til 700 rapporter årlig i foreldretvister, som de også skal vurdere.

Jussprofessor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen mener det er høyst nødvendig.

– Foreldretvister er vanskelige saker, sier hun.

Den ene parten har anlagt sak mot den andre, og retten skal vurdere hvem som er best egnet til å ha omsorg for barnet. I disse sakene har man ofte ikke omfattende dokumentasjon, slik man har i barnevernssaker med bevismateriale fra helsevesen, skole eller barnehage.

Nettopp fordi man har mindre av annen dokumentasjon blir sakkyndigrapporten i barnelovsaker vektlagt.

– Dermed kan sakkyndigrapporten få avgjørende vekt som bevis. Da er det ekstra viktig at den er god og at den er kontrollert, sier Bernt.

Mye silotenkning

Et annet viktig moment er at dommerpanelet i en foreldretvist ikke har et fagkyndig medlem, mens fagkyndige er meddommere i barnevernssaker for fylkesnemnda og retten, påpeker hun.

– Behovet for en kvalitetssikret sakkyndigrapport er derfor større i foreldretvister, sier hun.

Sakkyndigrapporter i barnevernssaker er blitt vurdert av en kommisjon i mange år, mens dette hittil ikke har vært tilfelle for saker etter barneloven. – Det kan være at man har tenkt at det er mer prekært i barnevernssaker der staten gjør tvangsinngrep i en familie, sier jussprofessor Camilla Bernt.

Universitetet i Bergen

I barnefordelingssakene som går for retten er det overrepresentasjon av foreldre med ulike typer av alvorlig problematikk. Jussprofessoren mener barnevernet burde vært involvert i en del slike saker. Rettsområdene barnelov og barnevernlov har vært preget av silotenkning, og det har vært parallelle rettsprosesser, påpeker hun.

– I alle fall bør rapportene som skrives på de to rettsområdene ha samme grad av kvalitet, sier hun.

– Jeg har mange klienter som har dårlige erfaringer med sakkyndige. Sånn skal det ikke være

Har evaluert kommisjonen

Jussprofessoren var med å evaluere Barnesakkyndig kommisjon i 2015 sammen med Agenda Kaupang og psykologisk institutt i Oslo. På bakgrunn av det er det hennes oppfatning at kommisjonen har bidratt til bedre sakkyndig arbeid i barnevernssaker.

Den sakkyndige psykologen som leverer inn rapport blir vurdert av medlemmer som ikke vet hvem den sakkyndige er, det foregår anonymt.

– Slik får man en uhildet vurdering av om rapporten står seg, påpeker hun.

Overprøver ikke

Hun mener det er en utbredt misforståelse hva selve kvalitetskontrollen går ut på.

– Noen tror at den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner blir overprøvd av kommisjonen. Da blir man skuffet, for kommisjonen kontrollerer bare selve rapporten og gir ingen ny vurdering i saken, sier hun.

Bernt understreker at kommisjonens medlemmer vurderer om informasjonen i rapporten er beskrevet på en god måte og at det foreligger et godt grunnlag og en god begrunnelse for å trekke konklusjoner.

Evalueringen viste at kommisjonens medlemmer jobbet etter en felles standard og at det var sammenheng i hva de var kritiske til og med konsistens i begrunnelsene.

– Dommere og fylkesnemndsledere ga også uttrykk for at kommisjonen var nyttig og at kvalitetskontrollen gjorde at man fikk luket ut verstingene, sier hun.

Hun er klar på at man samtidig må ha god opplæring av sakkyndige og kollegaveiledning.

Vurderer, men godkjenner ikke

Frida Gullestad Rø leder Barnesakkyndig kommisjon. Hun understreker at kommisjonen ikke får i oppdrag å godkjenne rapporter, men at de skal vurdere rapportene og gi bemerkninger eller ikke. Slik har det vært i arbeidet med sakkyndigrapporter etter barnevernsloven også.

– Kommisjonen vurderer kvaliteten på rapportene, mens det er opp til oppdragsgiver å vurdere følgene av bemerkningene. Det er ikke kommisjonens oppgave å bestille nye rapporter, men vi kan anbefale at momenter utdypes i en tilleggsrapport, sier hun.

Frida Gullestad Rø leder Barnesakkyndig kommisjon. Kommisjonen vil legge opp arbeidet noenlunde likt slik de har gjort med rapportene etter barnevernsloven. Da blir hver rapport sendt til minimum to av kommisjonens medlemmer.

Privat

Årlig har kommisjonen vurdert rundt 600 sakkyndigrapporter etter barnevernsloven. Anslaget er at de nå vil få mellom 600 og 700 sakkyndigrapporter etter barneloven. Kommisjonen er blitt utvidet med sju medlemmer.

– Formålet er å bedre kvalitetssikringen av de sakkyndige rapportene, noe som forhåpentligvis bidrar til bedre rettssikkerhet, sier hun.

Minimum to leser

Kommisjonen vil legge opp arbeidet noenlunde likt slik de har gjort med rapportene etter barnevernsloven. Da blir hver rapport sendt til minimum to av kommisjonens medlemmer. Ved behov kan flere kobles på, i tillegg til leder som har overordnet ansvar for kvalitetssjekken.

– Vi vil blant annet vurdere om rapportene svarer på mandatet, og om det er sammenheng mellom premisser og vurderinger, og om den faglige kvaliteten er akseptabel.

Hun understreker at de vurderer rapportene som et selvstendig dokument og at de ikke har tilgang på annen dokumentasjon i saken. Først og fremst skal vurderingen fra kommisjonen være hjelp til å ta en avgjørelse.

– Det er sånn det er. Oppdragsgiver sitter på øvrige opplysninger i saken og må ut fra det bestemme hvilke implikasjoner kommisjonens bemerkninger får, sier Gullestad Rø.

– Er det din oppfatning at kommisjonen bidrar til god kvalitet på sakkyndig arbeid?

– Det er foretatt evaluering som kan tyde på at vi bidrar til å heve kvaliteten. Det er noe skjerpende i seg selv ved at det gjøres en fagfellevurdering, sier hun.