Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Advokat Anne Hazeland i Familie Advokater AS har i mange år vært bekymret for kvaliteten på sakkyndigarbeid i barnelovsaker. Det er saker der foreldre er uenige om foreldreansvar og hvor retten oppnevner en sakkyndig psykolog til å utrede foreldrenes psykiske helse eller omsorgsevne. I noen saker er foreldrekonflikten så alvorlig at barnevernet kobles inn.

– Det har ikke vært kontroll med rapporter etter barneloven, samtidig som domstolen i de aller fleste saker legger den sakkyndiges vurderinger til grunn, sier Anne Hazeland.

Nå skjer en nødvendig lovendring, ifølge advokaten.

Den 15. august 2022 vil endringer i barneloven kreve at rapporter skrevet av rettsoppnevnte sakkyndige i saker etter barneloven skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon. Dette har advokaten etterlyst i mange år. Hun har erfaring med barnelovsaker gjennom 22 år og er spesialisert i barnerett. Hun har uttalt seg om sårbart sakkyndigarbeid en rekke ganger.

Et skritt i riktig retning

Barnesakkyndig kommisjon har i tolv år gjennomgått sakkyndigrapporter i barnevernssaker. Nå får altså kommisjonen i oppdrag å vurdere rapporter også etter barneloven. Det er enstemmig vedtatt av Stortinget.

– Det er bra at noe gjøres for en kvalitetssjekk. Det er et skritt i riktig retning. Samtidig er jeg usikker på om det vil være nok for å sikre kvaliteten på sakkyndigarbeidet, sier Hazeland.   

Som advokat har hun erfart hvor vanskelig det er å imøtegå psykologfaglig arbeid. Hun har sett slett arbeid, og hun har opplevd at sakkyndigrapporter i samme sak konkluderer forskjellig.

– Jeg har mange klienter som har dårlige erfaringer med sakkyndige. Sånn skal det ikke være, sier hun.

Skal barna bo hos mor eller far? Nå skjerpes kontrollen med sakkyndiges rapporter

– Vi oppleves bøllete

Det er en kjent sak at domstolene sliter med å få oppnevnt barnefaglig sakkyndige. Det er gått fram av flere tidligere presseoppslag, blant annet i Aftenposten.

– Domstolen er i beit for sakkyndige og tar dem de kan få tak i. De kan ha varierende kvalitet. Når vi advokater ikke vil godta den som er oppnevnt og sier fra om det, oppleves vi gjerne bøllete, sier Hazeland.

– Kan det være en støtte for sakkyndige at arbeidet deres nå må vurderes?

– Jo, det vil jeg absolutt tro. Jeg undrer meg derfor når jeg hører fra sakkyndige at de mener den nye lovendringen kan føre til at færre vil ta oppdrag, sier hun.

Fortvilte foreldre

Flere kilder har kontaktet Fontene med kritiske innspill til bruk av sakkyndige. De som har kontaktet redaksjonen har stått i barnefordelingssaker og har opplevd at barnevernet er blitt trukket inn som følge av den alvorlige foreldrekonflikten. Fortvilte foreldre har ønsket at vi skulle se på sakkyndigrapportene om dem og har sendt sladdede versjoner. En mor forteller at hun var nær å ta livet av seg etter å ha lest den ene rapporten om seg selv.

– Jeg fremsto som en gal mor, det var så opprivende å lese. Små ting og hendelser ble blåst opp, sier hun.

En annen kvinne forteller at hun selv betalte en psykolog til å gjennomgå sakkyndigrapporten som ble skrevet om henne og eksmannen. Hun er svært kritisk til at det ikke var ekstern kvalitetssikring av rapporten som ble lagt fram i retten. Også hun forteller at hun gikk med selvmordstanker i lang tid.

Advokat Anne Hazeland kommenterer det slik:

– Jeg er kjent med det samme. Det er alvorlig.

Fontene har valgt å gjengi foreldrene anonymt av presseetiske hensyn.

Bør ta lyd- og bildeopptak

Hazeland mener flere grep bør tas for å få bedre kvalitet på sakkyndigarbeidet. Hun mener det må innføres lyd- og bildeopptak av samtaler som sakkyndige gjør med foreldre og barn. Opptakene bør spilles av i retten eller legges fram som grunnlagsmateriale dersom parter ber om det, mener hun.

– Det er ubegripelig at sakkyndiges samtaler med foreldre og barn ikke tas opp og spilles av i retten. Det kan være uhyre viktig å se kroppsspråk. I stedet har vi den sakkyndiges notater å forholde oss til, gjerne fra langt tilbake i tid, sier hun.

Hun mener det også burde vært et faglig nettverk hvor advokater, representanter fra barnevern, ledere fra fylkesnemndene og domstolene kunne utvekslet erfaringer rundt sakkyndigarbeid.

– Det, sammen med kontroll i kommisjonen, ville gitt større trygghet og rettssikkerhet. Det er utrolig at vi i 2022 ikke kan få til det, sier hun.

– Kommisjonen skal vurdere om sakkyndigrapporten oppfyller mandatet den sakkyndige har fått. Er det nok å se på det?

– Det kan være det, det kommer an på hvor feilen ligger, sier Hazeland.

Vil heller ha kompetansesenter

Sakkyndig psykolog Ragnhild Pettersen påpeker at det mangler sakkyndige som kan ta oppdrag. Hun er derfor kritisk til at ressurser skal bindes opp til denne type kvalitetssikring. Hun har heller ingen tiltro til at det alene vil sikre bedre rapporter med mer pålitelige vurderinger.

– Hvis man ønsker bedre rapporter, mener jeg veien å gå er å opprette et kompetansesenter som kan gi veiledning. Det vil bety mer for kvaliteten, enn at noen leser gjennom rapporter, sier Ragnhild Pettersen.

Nadia Frantsen

Pettersen ønsker seg heller et kompetansesenter som kan jobbe for å heve den faglige kvaliteten. 

– Hvis man ønsker forhøyet kvalitet på rapportene med gode vurderinger for barna det gjelder, mener jeg veien å gå er å opprette et kompetansesenter som kan drive fagutvikling og gi veiledning. Det vil bety mer for kvaliteten, enn at noen skal lese kun rapporten, men uten å kjenne bakgrunnsmaterialet og informasjonen som er valgt bort, påpeker hun.

Hun mener man eventuelt kan trekke ut noen rapporter for kontroll og gå grundig gjennom dem og grunnlagsmaterialet.

– Da skjønner man at man kan bli kontrollert, sier hun.

– Vil man som sakkyndig stå stødigere dersom ens rapport er vurdert?

– Ja, det kan være en slags trygghet, men i praksis vet jeg ikke. Partene kan mislike rapporten selv om den er vurdert av kommisjonen, sier hun.

Har levert inn rundt 50 rapporter

Pettersen har levert inn rundt 50 rapporter til Barnesakkyndig kommisjon etter barnevernsloven. Ingen av hennes rapporter er noen gang blitt underkjent.

– Likevel kunne man ønsket mer veiledning og hjelp. Det er ikke mange konstruktive tilbakemeldinger jeg har fått. Dette fagfeltet er svært krevende og komplisert, og det er behov for gode, veiledende tilbakemeldinger, sier hun.

Pettersen sier arbeidet sakkyndige gjør selvsagt må være transparent og at man må tåle at vurderingene etterprøves, men hun tviler på at kommisjonen vil bidra til en tilstrekkelig faglig kvalitetskontroll.

– Jeg har lest rapporter og sett faglige feil som går gjennom uten kommentar, sier hun.

Dette er saker der Pettersen har kommet inn i ettertid, der vesentlige momenter er utelatt eller feilsitert. Hun har stusset over og reagert på at rapporter har gått gjennom uten anmerkning.

– Selv om kommisjonen formelt ikke godkjenner rapporter, oppleves vurderingene slik, sier hun.

Har ikke tiltro

– Du har ikke tillit til kommisjonen?

– Jeg har tillit til fagpersoner som er med i kommisjonen, men jeg har ikke tiltro til at denne måten å gjøre det på vil heve kvaliteten på det faglige arbeidet. Når de leser rapporter skal de se om mandatet for rapporten er svart på, ikke om det er godt faglig arbeid, sier hun.

Vanlig tidsbruk på en rapport var to timer i 2021, og hver rapport ble gjennomgått av minst to medlemmer av kommisjonen, ifølge årsmeldingen.

Pettersen savner et reelt faglig fokus som kunne økt kvaliteten i vurderingene som blir gjort.

– Det finnes få felles faglige standarder for dette arbeidet, og det burde vært jobbet mer med. For barna ville det vært veien å gå, legger hun til.

Kan gi mer veiledning

Frida Gullestad Rø er ny leder av kommisjonen i år og sier hun tar til seg innspillene fra sakkyndig psykolog Ragnhild Pettersen om mer veiledning og fagutvikling.

– Det er fint å få slike innspill. Vår ambisjon er at merknadene fra kommisjonen skal være til hjelp for den sakkyndige og noe å lære av. Det er selvsagt en kapasitetsutfordring hvor mye bistand vi kan gi i enkeltsaker, men vi kan se på om det er andre måter vi kan veilede på.

Frida Gullestad Rø leder Barnesakkyndig kommisjon.

Privat

– Er det en slags trygghet for den sakkyndige at arbeidet blir ettergått?

– Jeg vil tro det gir en form for ryggdekning at andre har lest arbeidet og bemerket det faglig. Det er viktig for beslutningsgrunnlaget i saken og kan bidra til økt tillit hos partene, sier hun.

Feil og mangler

Når kommisjonen har behandlet en rapport, kan den gi bemerkninger, blant annet at rapporten har så store faglige eller metodiske mangler at den i begrenset grad bidrar til sakens opplysning. Det gjaldt en prosent av rapportene i 2021. Cirka 26 prosent av rapportene i 2021 hadde feil eller mangler som kunne redegjøres for muntlig. Det går fram av årsmeldingen.

– Det betyr at oppdragsgiver fortsatt kan legge vekt på rapporten, men at det er noen konkrete punkter vi anbefaler at blir utdypet eller nærmere forklart, sier Gullestad Rø.

Hun forteller at kommisjonen jevnlig har samlinger og diskusjoner og at de er opptatt av å komme fram til felles standarder for vurderingene.

– Vi diskuterer hvor vi legger listen, selv om kommisjonens medlemmer gjør individuelle vurderinger. Det ligger fagutvikling i det, sier Gullestad Rø.

Leder for Foreningen for sakkyndige psykologer, Olof Götestam har fått tilbud om intervju, men vil avvente med å uttale seg til retningslinjer for sakkyndige er på plass. Intervju med Frida Gullestad Rø, leder for Barnesakkyndig kommisjon, og jussprofessor Camilla Bernt kan du lese her.