Kjersti Karlsen er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse ved Oslo universitetssykehus.

Kjersti Karlsen er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse ved Oslo universitetssykehus.

Lydia Elise Nyland Andersen

Det er vanskelig å skille traumelidelser fra andre diagnoser. Nå skal det skrives fagbok

– Jeg har møtt for mange barn som er blitt misforstått på grunn av sine vansker, sier Kjersti Karlsen, psykologspesialist, barnesakkyndig og fagbokforfatter.
19.11.2020
16:00
24.11.2020 09:38

anne@lomedia.no

– De mister år med optimal utvikling og noen får skjevutvikling, sier hun.

Fontene publiserte denne uka saken om «Leo». Han ble flyttet ut av hjemmet uten å være ordentlig utredet for nevrobiologiske diagnoser. Dom i Oslo tingrett, som opphevet omsorgsovertakelsen, slo fast at barnevernstjenesten hadde lagt til grunn at hjemmeforholdene var langt dårligere enn de i realiteten var. Saken kan du lese her.

– Gjenkjennbart

Karlsen synes guttens historie er gjenkjennbar og sier temaet må på dagsorden.

– Man må hele tiden ha med seg tanken «kan det være noe med barnet» som har påvirket samspillet i familien? sier hun.

Som barnesakkyndig og psykologspesialist har hun vært involvert i lignende saker, der man ikke har utredet barnet godt nok.

– Spesielt går utviklingsforstyrrelser, utviklingshemming og alvorlig psykisk lidelse under radaren. Et godt eksempel på dette er en norsk studie som har vist at mange unge voksne i rusbehandling i spesialisthelsetjenesten har gått hele livet med uoppdaget utviklingshemming, sier Karlsen.

Nå skal hun i gang med å skrive fagbok om temaet «Hva om det er noe med barnet?» Hun har fått midler fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og har avtale med Gyldendal. Boka har planlagt utgivelse våren 2022.

– Dette er et kunnskapsfelt som må løftes, sier hun.

Temaet må på dagsorden

Karlsen har jobbet med barn med autisme og andre funksjonsnedsettelser. I dag er hun tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse ved Oslo universitetssykehus. Hun jobber også privat som barnesakkyndig og fagbokforfatter, og underviser i spesialisthelsetjenesten.

– Hva mener du med at barn er blitt misforstått?

– De har diagnoser som ikke er blitt oppdaget, eller de har hanglet seg gjennom skolesystemet uten at lærevansker er blitt tatt på alvor. Noen har fått en diagnose uten at det har vært en systematisk og bred utredning som har utelukket andre diagnoser, sier hun. Hun forklarer:

– Hvis man tror et barn har ADHD og bare utreder for det, kan man miste andre diagnoser av syne.

– Typiske saker

Espen Anker er spesialist i psykiatri, utreder nevrobiologiske tilstander og samarbeider med barnevernet. Han mener saken om «Leo» på ingen måte er enestående, men tvert om typisk.

– Jeg har jobbet med en rekke saker der barnet er blitt voksen, og vi ser tilbake på en lang rekke med ufaglighet som har resultert i et voksent menneske med store psykologiske mangler, sier han.

Han påpeker at det jobber mange engasjerte og flinke folk i barnevernet. Men:

– Jeg synes det er et stort problem at barnevernet verken er en helseinstitusjon eller en juridisk institusjon, men ligger fritt mellom uten faglig tyngde, og med opplæring innad. De mangler faglig tilhørighet, men har uforholdsmessig mye makt. Dette er et samfunnsproblem som burde løftes.

Skal intervjue foreldre

Karlsen sier hun skriver for barnevernsfeltet og at hun håper å få den inn som pensum på utdanningen. Akkurat nå er hun i innspurten med en annen fagbok for feltet, med Judith van der Weele. Den omhandler kompleks analyse i barnevernet.

– Ambisjonen vår er å bidra med psykologfaglig kunnskap så man får hjelp til å løfte blikket og lage alternative hypoteser. Vi vil også belyse ulike fallgruver man kan møte i analysearbeid i barnevernet, sier hun.

Psykologspesialist: – Mitt råd til barnevernstjenesten er å gjøre grundige vurderinger og ikke handle for raskt

I boka Karlsen skal i gang med vil hun beskrive funksjonsnedsettelser og hvordan det arter seg. Boka kommer også til å ha intervjuer med foreldre og hvordan det påvirker familien å ha barn med særskilte utfordringer.

– Jeg har sett mange slike saker i kompetansetjenesten, i konsultasjon og i veiledning. I de vanskeligste sakene er det også ofte sammensatt, at barnet både har en alvorlig lidelse og at det er omsorgssvikt i familien. Det er ikke enten eller, sier hun.

Påvirker samspillet i familien

Når et barn har skjevutvikling, påvirker det familien så kraftig at man ofte vil se et forstyrret samspill i disse familiene, forklarer Karlsen.

I slike tilfeller ser vi ofte at foreldre ikke får den hjelp og støtte de trenger for å hanske opp med situasjonen. Karlsen har jobbet ved sengepost for ungdom med alvorlige psykiske lidelser og har i psykofeltet sett at det har vært tilsynelatende påfallende dårlig samspill mellom foreldre og barn.

– Når vi har jobbet med grunnlidelsen og med at foreldre forstår og får hjelp til å møte barna på en bedre måte, så har vi sett at klimaet i familien har endret seg til det bedre, sier Karlsen.

– Går barnevernet til omsorgsovertakelse der dette kunne vært unngått?

– I mange tilfeller i dag kunne man unngått omsorgsovertakelse dersom man hadde fått til gode tiltak i hjemmet. Det krever både tid og mye kunnskap.

Flere psykologer?

– Bør flere psykologspesialister ansettes i barnevernstjenestene?

– Det kunne være fint med flere psykologer i barnevernstjenestene, men det er ikke løsningen alene. At man går inn i ensidige spor skjer også blant psykologer i barne- og ungdomspsykiatrien. Man må ha et bredt syn på barns vansker i begge leire, sier Karlsen.

Nye rutiner for helsekartlegging av barn skal på plass: – Helsa må undersøkes før et barn flyttes ut av hjemmet, mener Barneombudet.

– Har synet på traumer fått dominere fagfeltene for mye de siste årene?

– Vi går inn og ut av faglige trender og traumeperspektivet har kanskje blitt for dominerende. Litt for mye er blitt forstått i den retningen. Samtidig var det et perspektiv som ikke var ivaretatt i samme grad noen år tilbake i tid, så det har gitt et uvurderlig bidrag med viktig forståelse, sier Karlsen.

– Traumer er også et superviktig perspektiv, så lenge man holder andre hypoteser lenge nok, understreker hun.

Hun utdyper:

– Barn med funksjonsnedsettelser har økt risiko for å bli utsatt for traumatiske hendelser. Samtidig vet vi at alvorlig traumatisering kan medføre tilstander som kan ligne på for eksempel autisme eller ADHD. Har man en funksjonsnedsettelse og er utsatt for omsorgssvikt i tillegg, kan problemene utvikle seg og bli ekstra omfattende. Personer med biologisk risiko for utvikling av alvorlig psykisk lidelse som i tillegg utsettes for traumer, har tidligere debut og mer omfattende symptomer enn dem som ikke er i samme risiko. Dette er komplekst.

19.11.2020
16:00
24.11.2020 09:38