JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Norsk Journalistlag vil at pressen sikres tilgang i barnevernssaker:  – Journalistikk kan bidra til å styrke rettssikkerheten på området. Å hevde at hensynet til barnet utelukkende taler for lukkede dører, gir et skjevt bilde, sier advokat Ina Lindahl Nyrud.

Norsk Journalistlag vil at pressen sikres tilgang i barnevernssaker: – Journalistikk kan bidra til å styrke rettssikkerheten på området. Å hevde at hensynet til barnet utelukkende taler for lukkede dører, gir et skjevt bilde, sier advokat Ina Lindahl Nyrud.

Anette Andresen

– Pressen må sikres tilgang til barnevernssaker i fylkesnemnda. Åpenhet vil gagne barnet, mener Norsk Journalistlag

Omsorgsovertakelse og tvangsbruk mot barn er blant det mest inngripende staten gjør mot mennesker. Derfor er åpenhet ekstra viktig i slike saker, mener NJs advokat Ina Lindahl Nyrud.
06.05.2021
12:12
06.05.2021 12:30

anne@lomedia.no

I forslaget til ny barnevernslov videreføres hovedregelen om at forhandlinger i fylkesnemnda går for lukkede dører. I dag kan pressen følge en barnevernssak i fylkesnemnda bare dersom partene samtykker og nemnda ikke finner det «ubetenkelig». Det betyr i praksis at journalister kan nektes å overvære forhandlingen, selv om partene skulle samtykke til at pressen er til stede. Norsk Journalistlag (NJ) er imot lukket behandling.

– Det kan ha store konsekvenser for barnas rettssikkerhet, for pressens mulighet til å utøve sitt samfunnsoppdrag og for den offentlige debatten om barnevernet, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ.

Få som uttalte seg

Fylkesnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, der barnevernet og kommuneadvokat møter privat part med advokat til bevis- og vitneførsel, blant annet i saker om omsorgsovertakelse, tilbakeføring og samvær.

– Vi mener åpenhet i en barnevernssak vil gagne barnet når dette gjøres varsomt og i tråd med presseetikken. Det må være unntaket at en nemndleder overstyrer partenes ønske om å ha journalist til stede, sier Nyrud.

Norsk Journalistlag mener det er en altfor konservativ holdning å stenge fylkesnemnda for pressen. FO tenker på barnets beste og sier nei til åpne dører.

Norsk Journalistlag mener det er en altfor konservativ holdning å stenge fylkesnemnda for pressen. FO tenker på barnets beste og sier nei til åpne dører.

Jacob Johannes Buchard

Premisset for helt eller delvis åpne dører er at partene samtykker eller selv begjærer at forhandlingen i nemnda åpnes for presse, presiserer NJ.

Det var få høringsinstanser som uttalte seg om bestemmelsen om møter for lukkede dører da loven var på høring. Advokatforeningen, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Organisasjonen for barnevernsforeldre og Familiekanalen argumenterte for mer åpenhet.

Fylkesnemndene, FO, Stine Sofies Stiftelse og Voksne for Barn støtter at hovedregelen om lukkede dører videreføres i ny barnevernslov.

Debattinnlegg fra Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Thomas Ergo, journalist i Stavanger Aftenblad: – Vi håper Stortinget bidrar til et åpnere barnevern

Ser åpenhet som potensiell skade

Nå har Norsk Journalistlag lagt fram et lovforslag med alternativ ordlyd for familie- og kulturkomiteen, som har proposisjonen til behandling (se faktaramme). NJ mener det bør være lukket behandling bare dersom det er «tvingende nødvendig» av hensyn til barnets beste.

– Omsorgsovertakelse og tvangsbruk mot barn er noe av det mest alvorlige inngripen man kan gjøre mot mennesker. Offentlighet legger til rette for kunnskap, kontroll og kritikk av behandlingen av enkeltsaker, mener Nyrud.

Hun reagerer på at departementet ser på åpenhet som noe som vil kunne være til «skade for barnet på kort eller lang sikt», slik det er omtalt i proposisjonen til loven.

– Vi har empiri på at saker som har vært omtalt i media har gått i motsatt retning. Utfallet har fått konsekvenser som er til fordel for barnet. Det er i seg selv et rettslig argument, sier Nyrud.

Profesjonelle mediesaker

Nyrud nevner Glassjenta-saken i Stavanger Aftenblad i 2016. Den utløste tidenes største offentlige gransking av en enkelt barnevernssak. I tillegg har Bergens Tidende, Dagbladet, Aftenposten og Fontene fulgt saker i nemnda.

– Mediesakene har vært håndtert profesjonelt og i tråd med de presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten, understreker Nyrud.

Fontene fikk Fagpressens hederlige omtale for saken der vi fulgte en forhandling to dager i nemnda i 2019. Saken kan du lese her.

Fontene fikk hederlig omtale for saken «To dager i fylkesnemnda: Forhandling om et barn». Barnevernets representant sier i saken at hun opplever å bli spurt ut mer enn hun pleier og tror det skyldes at en journalist er til stede.

Fontene fikk hederlig omtale for saken «To dager i fylkesnemnda: Forhandling om et barn». Barnevernets representant sier i saken at hun opplever å bli spurt ut mer enn hun pleier og tror det skyldes at en journalist er til stede.

Sara Tanderø

Nyrud påpeker at det er en lang tradisjon for at journalister som er til stede i retten, følger anvisninger av hva som kan gjengis offentlig og på hvilke premisser, blant annet anonymisering.

– Vi kjenner knapt til at det har vært tilfeller hvor domstolene har funnet at disse premissene har blitt brutt av medienes representanter. Det er ingen grunn til at det skal være strengere regler ved referering av saker som behandles i fylkesnemnda enn vold og overgrepssaker mot mindreårige i tingretten, sier hun.

– Hvordan kan det sikres at barnet ikke får brettet ut sensitive opplysninger i offentligheten?

– Det er grader av anonymisering. Alt fra landsdel, fylke, kommune, skolekrets kan anonymiseres. Det kan snevres inn eller ut alt etter om barnevernssaken er i en liten eller stor kommune. Det rettslige redaktøransvaret vil fortsatt gjelde, og presseetikken regulerer omtale av barn. Media kan særstilles og gis innsynsrett nettopp fordi de er profesjonelle aktører til å håndtere personopplysninger på en varsom måte, understreker Nyrud.

En hotellweekend med barnevernet ble starten på noe bra for «Mads» (12)

FO støtter ikke NJs forslag

Hensynet til barnets beste og hvilke følger en medieomtale kan få, må veie tyngre enn hensynet til allmennhetens innsyn i saken, mener FOs profesjonsleder for barnevernspedagoger, Ole Henrik Kråkenes.

– Jeg har forståelse for medias ønske om innsyn i barnevernets arbeid. Men å føre en nemndsak for åpne dører byr på flere vanskelige dilemmaer. Barnets beste skal være førende, men når er det til barnets beste å få privatlivet offentliggjort? Jeg er redd det vil være vanskelig å anonymisere så sensitive opplysninger når de fleste av oss lever i små lokalsamfunn, sier han.

Ole Henrik Kråkenes i FO påpeker at det er barnet som skal leve med konsekvensene av en mediesak.

Ole Henrik Kråkenes i FO påpeker at det er barnet som skal leve med konsekvensene av en mediesak.

Adrian Nielsen

Han nevner flere dilemmaer som må utredes.

– Hvordan skal man for eksempel sikre et reelt samtykke fra barn som ikke har egne partsrettigheter? Selv om foreldre samtykker på vegne av barn under 15 år, er det barnet som skal leve med konsekvensene av en mediesak, sier han.

– NJ påpeker at det kan være til barnets beste at pressen er til stede.

– I noen tilfeller kan det være riktig å la media være til stede. Glassjenta er ett eksempel det vises til, men vi kan også finne saker som ikke skulle vært omtalt. Dette er ikke svart-hvitt, sier Kråkenes.

Medieomtale og barn

Han synes det er vanskelig å tilslutte seg til NJs forslag uten at dilemmaene er drøftet.

– Dersom det skal åpnes ytterligere opp må det i alle fall gjøres grundige vurderinger og avveininger. Det finnes i dagens lovtekst en åpning for at journalister kan være til stede i nemnda eller få innsyn i dokumenter. Om det ikke fungerer godt nok må vi vurdere om det er lovverket eller praksisen som må justeres, sier Kråkenes.

– Du sier at barnets beste skal være førende, men vet man hva det er før forhandlingen har foregått?

– Det finnes mye informasjon om barnets situasjon når en sak skal behandles i nemnda, så det bør helt klart være mulig å gjøre en vurdering. Det som er vanskelig å vite på forhånd er hvordan en mediesak utvikler seg eller hvordan det vil påvirke barnet i fremtiden, sier han.

Regjeringen vil videreføre dagens lovtekst om møter for lukkede dører i ny barnevernslov.

Regjeringen vil videreføre dagens lovtekst om møter for lukkede dører i ny barnevernslov.

Jacob Johannes Buchard

– NJ mener anonymisering vil sikres og at pressen er profesjonell.

– Det er ikke tydelig for meg hvordan dette skal sikres på en god måte, i alle fall ikke når vi har så små forhold her til lands. Det er hensynet til barnet som skal veie tyngst i disse vurderingene. Samtidig er jeg enig i at vi må skape åpenhet og transparens rundt arbeidet som barnevernet gjør. Men dette kan også gjøres på andre måter, for eksempel når barnevernet skal legge fram sin årlige tilstandsrapportering til kommunestyret, sier han.

Tone Maria har klaget sju ganger til yrkesetisk råd på det hun mener er dårlig oppførsel fra ansatte i barnevernet

– Svært konservativ holdning

Ina Lindahl Nyrud sier at NJ har lave skuldre på hvordan selve lovteksten formuleres, men at det problematiske er at dagens paragraf videreføres.

– Når hele hensikten med ny lov er et revisjonsarbeid for å styrke rettssikkerheten til barn og familier, må også denne bestemmelsen endres. Lovteksten i dag er uttrykk for en konservativ holdning der man automatisk viderefører det som har vært, sier hun.

Debatt: – Fontene bedriver journalistikk, ikke gapestokk

Hun mener departementet knapt drøfter problemstillingen i proposisjonen.

– Hvorfor vil noen holde vaktbikkja, som pressen er, utenfor?

– Jeg opplever en forsiktighetskultur der det er lettere å si nei og lukke dørene enn å ta valget om å slippe pressen inn, men under strenge rammer. Journalister som dekker området opplever en svært lukket forvaltningsgren, sier Nyrud.

Optimistisk etter stortingshøring

Hun ser at internasjonal rettsutvikling går i retning av at myndighetene legger til rette for at mediene kan utøve en form for kontroll der det foregår alvorlige inngripen i familielivet. Dommer fra Menneskerettighetsdomstolen og Høyesterett viser at det er rettslig belegg for å kreve mer åpenhet.

– Kan ikke media omtale en sak uten å være til stede i nemnda, men basere seg på intervjuer og innsyn i dokumenter?

– Ved å få tilgang til hele grunnlaget for saken, er det mulig å gi et mer fullstendig og korrekt bilde. Og det blir mulig å ettergå for eksempel sakkyndige vurderinger, både i enkeltsaker og gjennom å sammenligne flere saker. Totalt kan dette gjøre noe med tilliten til systemet, påpeker Nyrud.

«Markus» (14) nekter å bo i fosterhjem og har rømt til moren. Kan en samtale rundt bordet gi en løsning?

– Er det realistisk at NJs forslag får gjennomslag?

– Vi opplevde et stort engasjement i stortingshøringen i komiteen. Vi kom sammen med Advokatforeningen og fikk uforbeholden støtte fra dem. Åpenhet skaper tillit. Det budskapet virket det som familie- og kulturkomiteens leder Kristin Ørmen Johnsen (H) oppfattet, sier Nyrud.

Journalisten i denne saken er medlem av Norsk Journalistlag.

Møter for lukkede dører

Barnevernlovens hovedregel er at fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører, det vil si at bare sakens parter med advokater og nemndas medlemmer deltar. Dette er regulert i § 14–17 Møter for lukkede dører.

Dette sier dagens lovtekst, som departementet vil videreføre:

Nemndas møter holdes for lukkede dører. Nemnda kan likevel beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører, når partene begjærer det eller samtykker til det, og nemnda finner det ubetenkelig. Dersom partene samtykker, og nemnda finner det ubetenkelig, kan nemnda beslutte at personer som har tilknytning til en av partene, kan være til stede under forhandlingene. Det samme gjelder for personer som ønsker å være til stede i opplæringsøyemed. Nemnda kan på samme vilkår gi personer adgang til å være til stede under forhandlingene og ved nemndas rådslagningsmøte når det skjer i forskningsøyemed. Personer som får være til stede etter denne bestemmelsen, har taushetsplikt og referatforbud hvis ikke nemnda beslutter noe annet.

NJs forslag til ny lovtekst:

Møter for lukkede dører:

(1) Nemndas møter holdes for lukkede dører.

(2) Hvis partene begjærer det eller samtykker, skal møtet holdes helt eller delvis for åpne dører. Dette med mindre nemnda finner det tvingende nødvendig å holde dørene lukket av hensyn til barnets beste.

(3) Hvis partene begjærer det eller samtykker til det, bør personer som har tilknytning til en av partene, få være til stede under forhandlingene. Det samme gjelder for personer som ønsker å være til stede i opplysnings-, opplærings- eller forskningsøyemed. Nemnda kan på samme vilkår gi personer adgang til å være til stede ved nemndas rådslagningsmøte når det skjer i forskningsøyemed. Dette gjelder ikke hvis nemnda finner det tvingende nødvendig at tilstedeværelse ikke bør skje av hensyn til barnets beste.

(4) Når møtet holdes for lukkede dører kan nemnda nedlegge referatforbud eller taushetsplikt, men bare dersom dette vurderes som tvingende nødvendig av hensyn til barnets beste.

06.05.2021
12:12
06.05.2021 12:30

Møter for lukkede dører

Barnevernlovens hovedregel er at fylkesnemndas møter holdes for lukkede dører, det vil si at bare sakens parter med advokater og nemndas medlemmer deltar. Dette er regulert i § 14–17 Møter for lukkede dører.

Dette sier dagens lovtekst, som departementet vil videreføre:

Nemndas møter holdes for lukkede dører. Nemnda kan likevel beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører, når partene begjærer det eller samtykker til det, og nemnda finner det ubetenkelig. Dersom partene samtykker, og nemnda finner det ubetenkelig, kan nemnda beslutte at personer som har tilknytning til en av partene, kan være til stede under forhandlingene. Det samme gjelder for personer som ønsker å være til stede i opplæringsøyemed. Nemnda kan på samme vilkår gi personer adgang til å være til stede under forhandlingene og ved nemndas rådslagningsmøte når det skjer i forskningsøyemed. Personer som får være til stede etter denne bestemmelsen, har taushetsplikt og referatforbud hvis ikke nemnda beslutter noe annet.

NJs forslag til ny lovtekst:

Møter for lukkede dører:

(1) Nemndas møter holdes for lukkede dører.

(2) Hvis partene begjærer det eller samtykker, skal møtet holdes helt eller delvis for åpne dører. Dette med mindre nemnda finner det tvingende nødvendig å holde dørene lukket av hensyn til barnets beste.

(3) Hvis partene begjærer det eller samtykker til det, bør personer som har tilknytning til en av partene, få være til stede under forhandlingene. Det samme gjelder for personer som ønsker å være til stede i opplysnings-, opplærings- eller forskningsøyemed. Nemnda kan på samme vilkår gi personer adgang til å være til stede ved nemndas rådslagningsmøte når det skjer i forskningsøyemed. Dette gjelder ikke hvis nemnda finner det tvingende nødvendig at tilstedeværelse ikke bør skje av hensyn til barnets beste.

(4) Når møtet holdes for lukkede dører kan nemnda nedlegge referatforbud eller taushetsplikt, men bare dersom dette vurderes som tvingende nødvendig av hensyn til barnets beste.