Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag og Thomas Ergo, journalist i Stavanger Aftenblad

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentenes regning.

I 2016 publiserte Stavanger Aftenblad-dokumentaren «Glassjenta». Den handler om tenåringen «Ida»s to år på barnevernsinstitusjoner i Norge. «Glassjenta» førte til en viktig debatt om barnevernet, og utløste en rekke tiltak nasjonalt.

Da Aftenbladet begynte å undersøke Idas påstander, spurte hun:

«Men du tror på meg, gjør du ikke?»

Jo, var svaret. Men det som betyr noe, er hva journalister klarer å dokumentere.

Nå vil vi fortelle om en person som bidro til å åpne Idas sak for Aftenbladet.

I februar 2015 gjorde en dommer i Haugesund noe helt uvanlig. Han slapp en journalist inn i en lukket barnevernssak. Dette var ankebehandlingen av fylkesnemndas vedtak om å tvangsplassere Ida på en øde institusjon i Indre Troms, 140 mil hjemmefra. Ida og moren sa ja til åpne dører. Men barnevernet sa nei.

I Norge går barnevernssaker alltid for lukkede dører. Men, sa dommeren: Det er «viktig for allmennheten å få innblikk i» saker som dette. Og så åpnet han døren for en journalist.

Det gjorde det mulig for Aftenbladet å se hele grunnlaget for Idas barnevernssak. Dermed var det også mulig å gi et korrekt og mest mulig fullstendig bilde av den. Dette innenfor pressens egne strenge prinsipper om ivaretakelse av barn.

To dager i fylkesnemnda: Her forhandles det om et barn

«Glassjenta»-dokumentaren ledet til Norgeshistoriens største offentlige gransking av én enkelt barnevernssak. De statlige granskerne konkluderte: Omfattende systemsvikt. Lovbrudd fra flere etater og institusjoner. Og lanserte 33 forslag til systemforbedringer nasjonalt.

Regjeringen ba direktorater og etater følge opp. Statsforvalterne startet omfattende tilsyn av landets barnevernsinstitusjoner.

Det finnes flere glassbarn i Norge som vil ta med seg en journalist de stoler på inn i salen hvor det fattes viktige avgjørelser om deres liv. Men slik barnevernloven er i dag, er fylkesnemnda i praksis stengt. Det forhindrer kunnskap, kontroll og kritikk av myndighetenes handlinger.

Derfor har Norsk Journalistlag kommet med et forslag til endring av loven som nå behandles i Stortinget: Gi partene mulighet til å åpne nemnda for en journalist de stoler på. Forslaget er forsøkt formet slik at nemndledere blir trygge i å utvise åpenhet, samtidig som barnets beste ivaretas.

Fontene bedriver journalistikk, ikke gapestokk

Under stortingshøringen i slutten av april støttet Advokatforeningen mer åpne fylkesnemnder. Lederen av familie- og kulturkomiteen var positiv til å se nærmere på forslaget.

Dagens praksis er: Totalt stengte dører på det som trolig er den mektigste institusjonen i barnevernet. Det har store konsekvenser: For pressens mulighet til å utøve samfunnsoppdraget. For den offentlige debatten om barnevernet. Og ikke minst for barns rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Vi håper Stortinget bidrar til et åpnere barnevern.

Innlegget ble først publisert på Journalisten.no