Nekter barnevernsbarn studielån
Barnevernsbarn som bor i institusjon eller fosterhjem får ikke støtte fra Lånekassen. Deres livsopphold er allerede betalt av det offentlige, forklarer Kunnskapsdepartementet.
solfrid.rod@lomedia.no
Er du student og bor i din biologiske familie, får du støtte fra Lånekassen. Bor du derimot i barneverninstitusjon eller fosterhjem, bortfaller retten til lån og stipend.
Årsaken er et prinsipp om at ingen skal motta dobbel støtte til livsopphold. Og når du bor i fosterhjem eller institusjon, er livsoppholdet ditt allerede finansiert av det offentlige.
Dette er forskjellsbehandling som hindrer utsatte unge i å ta høyere utdanning, mener Landsforeningen for barnevernsbarn. Og får støtte fra FO.
Lave ambisjoner
I verste fall betyr det at ungdom flytter for seg selv for å få støtte fra lånekassen. Dette regelverket strider mot regjeringens satsning på ettervern, mener Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn.
Bare 34 prosent av unge under barnevernet tar høyere utdanning. Tilsvarende tall for ungdom ellers er 80 prosent.
– Barnevernet har altfor lave ambisjoner for barna. De oppmuntrer i liten grad til høyere utdanning, og de dekker ikke utgifter relatert til utdanning. Kombinasjonen er veldig uheldig, fastslår Reklev.
– Må endres
Landsforeningen for barnevernsbarn deler hvert år ut utdanningsstipender fra et legat. Flere av søkerne oppgir manglende støtte fra Lånekassen som begrunnelse for å søke stipend, ifølge Reklev.
– Regelverket er urettferdig. Det må endres, sier hun.
I en uttalelse fra FOs landsstyremøte tidligere denne måneden heter det at forbundet støtter Landsforeningen for barnevernsbarn i kampen mot et urettferdig regelverk.
«FOs landsstyre mener gjeldende regelverk forskjellsbehandler og skaper ytterligere vanskeligheter for en gruppe som allerede er i en sårbar situasjon. Lånekassens regler er ikke rettferdige når de hindrer noen grupper i å utdanne seg», utaler FO.
Riktig prinsipp
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, mener det er riktig å holde på prinsippet om at ingen skal få livsopphold dekket to ganger.
– I prinsippet er deres livsopphold dekket. Det vi ser kan skape problemer, er eventuelle merutgifter til studiemateriell, semesteravgift og slike ting. Men her mener vi løsningen ligger i at kommunene foretar mer individuelle vurderinger. Vi vil oppfordre kommunene til å bruke mer skjønn for å gi disse barna muligheter.
– Så det blir ikke noen endring av Lånekassens regelverk?
– Det statsråden har sagt, er at vi skal se nærmere på samspillet mellom ulike ytelser. Det har vi tatt initiativ overfor andre departementer, men jeg kan ikke si noe om når dette arbeidet er ferdig, sier Lekve.
Noen dilemmaer
– Med tanke på den lave utdanningsraten blant barnvernsbarn, burde ikke regjeringen sørge for å fjerne eventuelle hindringer?
– Vi vet ikke om en årlig studiestøtte på 90 000 kroner ville gjøre at denne gruppa i større grad tok høyere utdanning. Hovedbildet er at de har samme rettigheter som andre, og vi skal ha samme ambisjoner for dem som for andre ungdommer. Vi ser at det kan oppstå noen dilemmaer her. Dette skal vi, som sagt, se på, blant annet sammen med BLD (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet red.anm.)
Siste nytt
– Vi krever nulltoleranse av fysisk vold mot ansatte, og at slike forhold blir anmeldt til politiet, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat.
Eirik Dahl Viggen
– Vold mot politiet anmeldes alltid, hvorfor skal det være annerledes for ansatte på barnevernsinsinstitusjon?
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design
– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform
Mye lest
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
– Som pårørende er man allerede i dag maktesløs. Hvis rusreformen vedtas, blir vi enda mer aleine, mener Merete Almås. Hun er svært bekymret for konsekvensene av rusreformen helse- og omsorgsminister Bent Høie la fram forrige uke.
Leif Martin Kirknes og Kristin Heier/Studio Design