Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hvorfor er ikke mer av undervisningen obligatorisk? Spørsmålet stilte Svein Helland Sivertsen seg etter at han hadde gjesteforelest for barnevernsstudenter ved Universitetet i Stavanger (UiS). Bare 20 av 90 studenter møtte opp.

Universitet bekreftet overfor Fontene at oppmøte på forelesninger varierer stort. Dårlig oppmøte har blitt en større utfordring etter pandemien.

Også ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet er instituttlederne bekymret for lavt oppmøte på forelesninger.

– Skriver opp en venn

Ved flere utdanninger er det frivillig oppmøte på ordinære forelesninger. Undervisning knyttet til ferdighetstrening er obligatorisk.

I ferdighetstreningen øver studentene på konkrete oppgaver som vil vente dem i arbeidslivet.

Amanda Knotten (21) og Mari Kleveland (24) opplever at den obligatoriske undervisningen likevel ikke er helt obligatorisk.

De to går tredje året på barnevernsutdanningen ved NTNU.

– Når vi har obligatorisk undervisning, blir det sendt rundt en nærværsliste. Den skal vi skrive oss opp på. Jeg vet at folk har skrevet opp en venn som ikke er der. Det er ingen som sjekker det, sier Knotten.

De to studentene synes det er urettferdig at noen er «gratispassasjerer» når de selv bruker mye tid på å forberede seg til ferdighetstreningen.

– Det er ikke alt vi synes er like gøy, men vi møter opp. Det er en grunn til vi skal lære det, sier Kleveland.

NTNU: – Alvorlig

Anne Grytbakk, studieprogramleder ved barnevernsutdanningen på NTNU, ser alvorlig på påstanden om at enkelte studenter jukser med registreringen på den obligatoriske undervisningen.

Hun forteller at det kan få store konsekvenser hvis det blir oppdaget.

– Det er dokumentfalsk. Hvis folk systematisk lurer oss, og seg selv, kan vi ta i bruk den løpende skikkethetsvurderingen vi har i studiet, sier Grytbakk.

I ytterste konsekvens kan studenten miste studieplassen.

NTNU

– Har dere oppdaget at folk har jukset med oppmøtet tidligere?

– Jeg veit at det var et slikt tilfelle som ble avdekket for mange år siden. Det ble mye oppstuss.

– Vil dere endre måten oppmøtet registreres på?

– Vi må snakke sammen. Hvis det er sånn, må vi kanskje se på hvordan vi kan ha en mer riktig registrering.

Får mindre «praksissjokk»

Amanda Knotten og Mari Kleveland skulle ønsker flere møtte opp oftere på forelesninger. De opplever at det er de samme som møter opp. Det er også de samme som er aktive i timen.

Knotten forteller at hun forsøker å møte opp på de fleste forelesningene, men også hun går glipp av undervisningen iblant. Hun mener det er viktig for å være til stede ofte nok til slik at hun har oversikt over hva som gjennomgås av foreleser.

Amanda Knotten er tredjeårsstudent i barnevern.

Simen Aker Grimsrud

Nå er hun og Mari Kleveland i praksis i en barnevernstjeneste.

– Å være på forelesningene gjør oss mye bedre forberedt til praksis. Det gjør nok også at vi får mindre «praksissjokk», mener Knotten.

– Jeg synes også det sosiale er viktig. Det blir et bedre studentmiljø hvis folk møter opp, sier Kleveland.

Ikke minst er forelesningene en viktig forberedelse til ferdighetstrening og gruppeoppgaver de skal gjennomføre, mener de:

– Vi opplever ofte at kun halve gruppa er aktive og diskuterer. Det er synd. Mye av det vi diskuterer er komplekst, og da er det viktig og interessant å få andres tanker om det. Det er synd de ikke ser verdien i det.

Delta i diskusjoner

De opplever at studentene har ulike holdninger til hvor mye innsats som skal legges ned som student.

– Det kan være frustrerende hvis noen er dårlig forberedt til gruppearbeid eller har en negativ holdning til det vi skal gjøre i ferdighetstreningen. Det går utover oss som er motivert for å gjøre oppgaven, sier Kleveland.

– Noen synes kanskje det er bedre å lese stoffet på egen hånd?

– Ja, og det kan du få mye ut av. Vi har mye bra pensum. Men å høre vurderingene foreleser gjør, som har jobbet i felt, er veldig avgjørende. Teoretisk kunnskap hjelper ikke hvis du ikke hører om praktiske erfaringer, mener Amanda Knotten.

– Det også viktig å delta i diskusjoner i plenum. Å drøfte og reflektere rundt et tema er noe vi får bruk for den dagen vi skal ut i jobb. Det er noe som må trenes på, mener Kleveland.

Mari Kleveland skulle ønsker flere studenter var oftere på forelesninger.

Simen Aker Grimsrud

De forteller at de flere ganger har snakket med emneansvarlig om at gruppearbeidet fungerer dårlig fordi mange ikke er forberedt eller umotiverte.

Ønsker mer obligatorisk undervisning

At studenter må droppe forelesninger en gang iblant, har de forståelse for. Det må Knotten og Kleveland selv innimellom. Mange studenter er avhengig av en jobb ved siden av for å kunne betale husleia.

– Men man må være på såpass mange forelesninger at man er forberedt til gruppeoppgaver og ferdighetstrening. Jeg skulle ønske det var mer krav til det, sier Amanda Knotten.

– Bør mer av undervisningen være obligatorisk?

– Ja, i hvert fall når vi har undervisning i temaer som juss og tvang, sier hun.

De to studentene mener at NTNU legger godt til rette for å gjøre studentene klare for arbeidslivet, hvis man møter opp i undervisningen. Blant annet er alle barnevernsstudentene på en ekstra sju ukers praksis i en barnevernstjeneste.

– Det har gjort oss trygge på å velge barnevernstjenesten som praksissted. Vi vet hva vi går til.

Vil ta grep

Studieprogramleder Anne Grytbakk forteller at instituttet diskuterer hvordan de skal få flere studenter til å møte opp på forelesningene.

– Jeg er absolutt bekymret. Vi er nødt til å gjøre noen tiltak, sier Grytbakk.

Hun forteller at det varierer stort hvor mange som møter opp. I snitt er det rundt halvparten.

Grytbakk mener en del av løsningen er mer obligatorisk undervisning. Tidligere i år kom en lovendring som gir utdanningsinstitusjonene større frihet til å kreve obligatorisk oppmøte i undervisningen.

– Jeg er litt redd for at studentene tenker at det er som er obligatorisk er viktig, mens resten er uviktig. Da må vi tenke nytt, sier Grytbakk.

– Skal vi prøve oss på 80 prosent obligatorisk? Det er ikke jeg som bestemmer det alene, men det er en diskusjon vi har på instituttet nå, sier hun.

Mer fordypning

Hun bekrefter at enkelte studenter synes det er frustrerende at medstudenter ikke er forberedt til gruppeoppgaver fordi de ikke har vært på forelesninger.

Grytbakk mener instituttet også må se på hvordan de legger opp undervisningen.

– For eksempel kan vi jobbe enda mer med temaer studentene kan fordype seg. At vi nå har fått en treningsleilighet øker studentenes læringsutbytte og er en obligatorisk trening både studentene og vi er fornøyde med, sier Grytbakk.

Hun er opptatt av at studentene faktisk skal kunne det de skal når de er ferdige på studiet. Studieprogramlederen mener det er mye man ikke kan lese seg til.

– Barnevern er komplisert. I verste fall kommer de ut i jobb uten å være forberedt.