Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Svein Helland Sivertsen skulle tidligere i høst være gjesteforeleser for tredjeårsstudentene på barnevernsstudiet ved Universitetet i Stavanger.

Han forberedte seg på å møte 90 studenter i salen, men bare 20 møtte opp.

– Jeg spurte de ansvarligere om hvorfor det kom så få, men de mente det var ganske bra oppmøte, sier Sivertsen.

Temaet for forelesningen var helhetlig ledelse i kommunalt barnevern.

– Kan det hende at studentene ikke var så interessert i temaet ledelse?

– Jeg vet ikke hva grunnlaget var, men jeg fikk vite at det pleide å være varierende oppmøte.

Vil ha ned turnoveren

Han har selv lang fartstid fra å jobbe i kommunalt barnevern. I dag er han fagansvarlig for barnevern i KS Konsulent, et datterselskap av kommunesektorens organisasjon KS. Her driver han kurs og rådgivning for barnevernstjenester over hele landet.

Han sier han får tilbakemeldinger fra barnevernsledere om at en del nyutdannede ikke har god nok kompetanse når de starter.

– Det er mange som er flinke, men jeg har inntrykk av at det er stor strekk i laget.

Etter opplevelsen ved Universitet i Stavanger, stiller Sivertsen seg undrende til hvorfor studentene selv kan velge om de skal møte opp på forelesninger eller ikke. Han vil vite hvor stor del andel av undervisningen som er obligatorisk.

– Jeg er opptatt av å få ned turnoveren i barnevernet og redusere det såkalte praksissjokket som det vises til i Bufdirs rapport. Rapporten sier at nyutdannede ikke er godt nok forberedt på hva jobben innebærer, sier Sivertsen.

For å få til det mener han at det må forventes at studenter møter opp på forelesning.

– Krever mye kunnskap

– Har ikke studentene selv et ansvar?

– Jeg er usikker på om frivillig oppmøte er veien å gå. Kan man få kompetente fagfolk hvis de sitter hjemme og leser en bok framfor å diskutere med medstudenter, spør Sivertsen.

Han minner om at barnevern er et komplekst fagfelt. I yrket utøver du mye makt over andre menneskers liv.

– I barnevernet må du kunne etisk refleksjon, juss og vekting av hva som er til barnets beste i den enkelte sak. Det er ikke ting du kan lese deg til, det må trenes på gjennom refleksjon, diskusjon og faglige drøftinger, sier Sivertsen.

Færre går på forelesning

Sivertsen er ikke alene om å ha få deltakere på forelesning, ifølge leder Liv Sand ved institutt for sosialfag og studieprogramleder Erik Paulsen på barnevernsutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). I en e-post til Fontene svarer de at studentene er mye mindre lojale overfor forelesninger enn tidligere. De prioriterer ofte bort gjesteforelesere fordi det ikke er eksamensrelevant.

Instituttledelsen skriver at oppmøtet på forelesninger varierer fra 15–20 studenter til 100. Dårlig oppmøte har blitt en større utfordring etter pandemien.

«Noen prioriterer andre arbeidsformer enn forelesning, mange arbeider innenfor fagfeltet og det kan noteres at arbeidsmarkedet i distriktet trenger desperat sosialfaglig utdannede og studentene våre ansettes lenge før de er ferdig med bachelorgraden. Noen synes også det er langt til Campus», skriver de i e-posten.

Derfor er ikke alt obligatorisk

Det er opp til hvert enkelt universitet eller høyskole å bestemme hvor stor andel av undervisningen som skal være obligatorisk.

På barnevernsutdanningen ved UiS varierer det fra emne til emne, ifølge Sand og Paulsen:

«Noen av emnene har all undervisning obligatorisk, mens andre har mindre deler obligatorisk. Ofte er undervisning knyttet til ferdighetslæringsutbytter obligatorisk. Dette er ofte undervisning på gruppe/seminarnivå.»

På spørsmål om hvorfor ikke all undervisningen er obligatorisk, svarer Sand og Paulsen at ikke alle lærer best som tilhørere i et auditorium.

At mer obligatorisk undervisning ville sikret at flere studenter får mer kunnskap, synes de er vanskelig å imøtegå.

De viser til at all undervisning knyttet til arbeid i barnevernstjenesten obligatorisk:

«Sikringen av hvorvidt studentene har den kunnskapen de trenger må foregå gjennom evalueringene, og programmet omfatter både undervisning, praksis og veiledning. Vi ser ikke for oss endringer med tanke på dette, men vil fortsatt jobbe for å øke tilstedeværelsen på forelesningene for studentene framover.»

OsloMet vurderer mer obligatorisk undervisning

Fontene har vært i kontakt med flere utdanningsinstitusjoner som har bachelorutdanning i barnevern. Både ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet er rene forelesninger frivillig å møte opp på.

– De obligatoriske aktivitetene er trening i ferdigheter du ikke kan lese deg til. Det er aktivitetsfag, ferdighetstrening og seminarer. Ordinære forelesninger er ikke obligatoriske, sier Lise Cecilie Kleppe, utdanningsleder og nestleder ved institutt for sosialfag ved OsloMet.

Hun forteller at de er bekymret over lavt oppmøte på forelesningene. Flere studenter har lyst til å være med digitalt, men instituttet er restriktive på det. De vil at studentene skal møte opp.

– Jeg blir overrasket over hvor lavt oppmøte det er på krevende temaer, som tvangsbruk i barnevernet. Det er et tema jeg tenker det er viktig å få med seg, sier Kleppe.

Hun forteller at instituttet diskuterer om noen forelesninger skal gjøres obligatoriske.

– Vi må sikre at studentene får med nyanser de ellers ikke ville fått med seg ved å lese selv. Det er også vanskelig å skape et godt studentmiljø når få møter opp.

Studenter må jobbe

Hun har ikke tall på hvor mange som møter opp på forelesninger, men sier at det varierer. Hun vil anslå at det er rundt halvparten, noen ganger færre.

Ifølge Kleppe er det mange studenter som jobber mye ved siden av studiene, fordi det er dyrt å bo i Oslo.

– Hvorfor er ikke all undervisningen obligatorisk?

– Det er en frivillig sak å ta høyere utdanning. Vår jobb er å skille ut de som har forstått det de skal forstå, og det gjør vi på eksamen, sier Kleppe.

Hun forteller at flere tar kontakt med OsloMet før de søker på studiet, for å høre hvor mye av undervisningen som er obligatorisk.  

– Har studentene den kunnskapen de trenger når de er ferdige med en bachelorgrad?

– Det er vanskelig å svare generelt på, men jeg vet at vi er relativt strenge på sensurering. Samtidig kan vi ikke forberede studentene 100 prosent på arbeidshverdagen i barnevernet. De trenger veiledning og opplæring når de kommer ut.

Bekymret for lavt oppmøte

Også ved Høgskolen i Innlandet er rene forelesninger frivillige å gå på. Aktiviteter som er knyttet til ferdighetstrening er obligatoriske. Det kan være diskusjoner i grupper, rollespill og gruppeoppgaver.

Førstelektor Camilla Bennin ved seksjon for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie forteller at også høyskolen har en utfordring med dårlig oppmøte.

– Kanskje kommer halvparten av studentene, men noen ganger møter veldig få opp. Spesielt hvis det er en fredag ettermiddag.

Instituttleder Hanne Glemmestad forteller at oppmøte varierer stort fra kull til kull. Hun mener det handler om hvilken kultur som utvikler seg på kullet.

Hanne Glemmestad ved Høgskolen i Innlandet.

Hanna Skotheim

– Det er mange som jobber ved siden av og mange som pendler fra Oslo og andre steder. Vi er bekymret for at vi har for lavt oppmøte i noen kull, sier Glemmestad.

Forventer at studenter selv tar ansvar

Hun forteller at de bruker mye tid på å prate med studentene som går første året om hva som forventes og at de må møte opp på forelesninger for å sikre seg nok kunnskap.

– Hvorfor er ikke all undervisningen obligatorisk?

– Først og fremst fordi vi er en høyere utdanningsinstitusjon. Studentene er voksne mennesker som har søkt seg hit frivillig. Da må vi forvente at de tar ansvar for egen læring.

– Har studentene som går ut kunnskapen de skal ha ifølge nasjonale retningslinjene for barnevernspedagogutdanningen?

– Har de stått på eksamen, så skal de utgangspunktet ha det. Samtidig er overgangen fra studier til jobb krevende. Praksissjokket har alltid vært der, og jeg tror ikke det går an å organisere seg bort fra det, sier Glemmestad, som understreker at Høgskolen i Innlandet er for å beholde masterkravet i barnevernet.

Regjeringen har åpnet for å fjerne kravet som skal tre i kraft i 2031.

– Vi anerkjenner at det å jobbe i barnevernet er en veldig krevende og kompleks oppgave.