Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Antall unge uføre har doblet seg de siste ti årene, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen.

Lill Hege Bergsveen er avdelingsleder i Mjøsbil i Gjøvik. Hun mener arbeidsgivere har et stort samfunnsansvar for å gi unge med en brokete fortid en vei inn i arbeidslivet.

– Gir vi ikke ungdommene en ny sjanse, kommer de ikke videre i livet, sier hun.

Med fotlenke

For noen uker siden sa hun ja til å la «Jon» ha arbeidstrening i bedriften mens han soner en kortere dom med fotlenke. Det var sosionom Irelin Hansen i Nav-tiltaket Jobbhus Gjøvik som kontaktet henne.

Jon er ikke hans ekte navn. Han ønsker ikke å bli identifisert.

Han har slitt med rus og kriminalitet. «Jon» har ikke fullført videregående, men er glad i å skru på bil.

Bergsveen ville ha en prat med ham først. Hun skjønte raskt at det var en de kunne hjelpe.

– Han var åpen og ærlig og fortalte hva han hadde slitt med. Han var veldig motivert for å jobbe.

Simen Aker Grimsrud

– Jeg var firkanta

Hun har ikke alltid hatt en like åpen holdning til unge mennesker med hull i CV-en og en trøblete fortid.

Bergsveen forteller at hun var en ganske streng sjef som forventet mye av de ansatte.

– Jeg var nok litt firkanta og skulle gjøre ting etter boka. Jeg slo blant annet hardt ned på høyt sykefravær.

Men så fikk hun kjenne på hvordan det er å være pårørende til en med rusproblemer. Bergsveen fikk også se hva en sjanse i arbeidslivet kan gjøre med folk.

Det gjorde noe med henne som arbeidsgiver.

– Jeg myknet opp. Ungdommene må få en sjanse. De trenger å være en del av noe, bruke kroppen sin fysisk og få struktur og rutiner i livet. Det er noe jeg brenner for nå.

Snakker med de ansatte

Etter at hun ble avdelingsleder i Mjøsbil for to år siden, har hun tatt fem ungdommer under vingene. Noen har vært sesongarbeidere når verkstedet har hatt mye å gjøre med dekkskifte, andre har vært i arbeidstrening gjennom Nav.

Fellesnevneren er at de er unge og har en brokete fortid.

– Da jeg fikk den første telefonen fra Nav om vi kunne ta inn en ungdom i arbeidstrening, trengte jeg ikke å tenke meg om engang, sier Bergsveen.

Men det skal ikke gå utover de ansatte eller kundene. Hun har derfor hatt samtaler både med sine sjefer i Mjøsbil og de ansatte.

– Det har gått over all forventning. De ansatte er veldig inkluderende og tar disse ungdommene inn i gjengen, sier hun.

Vil ha et A4-liv

«Jon» føler han har blitt tatt godt imot av sjefen og kollegene. Nå står han opp hver morgen halv seks, spiser frokost og tar buss til jobb. Når han kommer hjem, er han sliten.

– Jeg føler meg hjemme her. Jeg får brukt kroppen mens jeg soner. Det er kjempeflott, sier «Jon».

– Det er ikke mange som er som han. Et skikkelig arbeidsjern. Han er godt likt, skryter Bergsveen.

«Jon» liker biler og alt som durer. I Mjøsbil jobber han med kundeservice i butikken og dekkskift.

– Jeg har lyst på et A4-liv og fast jobb, sier «Jon».

Målet er å legge alkoholen og rusen på hylla for godt. Da hjelper det å ha en jobb å gå til.

Etterlyser mer penger

Han føler seg ikke dømt av kollegene. Her ser de bare en gutt med stor arbeidskapasitet.

– Hadde jeg blitt det, hadde det ikke vært interessant å være her, sier «Jon».

Lill Hege Bergsveen skulle gjerne ansatt «Jon» på flekken. Men det er usikkert hva som skjer den dagen han er ferdig å sone. For Mjøsbil handler det om økonomi.

– Jeg har tipset de andre avdelingene i Mjøsbil om at jeg har et skikkelig arbeidsjern her, som ønsker jobb, smiler Bergsveen.

«Jon» får stønad fra Nav mens han er i arbeidstrening i Mjøsbil. Bergsveen skulle ønske Nav ga flere arbeidsgivere lønnstilskudd for å ta inn ungdommer.

– Vi har veldig lyst til å hjelpe, men det er ikke alltid vi har økonomi til det. Det er tøffe tider for mange bedrifter, sier hun.

– Noen arbeidsgivere er skeptiske

Jobbkonsulent Irelin Hansen i Nav-tiltaket Jobbhus Gjøvik skulle ønske flere arbeidsgivere var som Lill Hege Bergsveen. Hansen er avhengig av at noen åpner døra for de som trenger jobbtrening.

– Vi har mange gode arbeidsgivere i distriktet, men vi skulle gjerne hatt flere.

Hun forteller at de ser etter arbeidsgivere som er tålmodige. De må tåle at ungdommen trenger litt mer tid og kanskje ikke dukker opp en dag.

– Hva kan gjøre at arbeidsgivere er skeptiske når dere tar kontakt?

– De kan være redde for at de skal få en ungdom det er mye jobb med og som koster mye.

Hansen bruker mye tid på å kontakte lokale bedrifter. Noen tar det litt tid å overbevise. Da forteller hun at de har en sjanse til å ta samfunnsansvar og gi folk en sjanse.

– De får inn en ung, formbar person som kan bli en lojal arbeidstaker. Jeg selger også inn oppfølginga vi gir. Hvis de vil ha kontakt med oss, er vi der på fem minutter, sier Hansen.

Irelin Hansen (sosionom i Jobbhus Gjøvik) og Marte Engen (sosionom i Nav Gjøvik) skulle ønsker flere arbeidsgivere var like åpne som Lille Hege Bergsveen.

Simen Aker Grimsrud

Tips til andre arbeidsgivere

Lill Hege Bergsveen håper Nav ringer henne igjen neste gang de trenger arbeidstrening til en ungdom. Selv om det ikke fungerer hver gang.

– Da må vi være så ærlige og fortelle det til ungdommen. Vi må begrunne det godt. Noen kan rett og slett være for krevende.

– Hva får dere igjen for å gjøre dette?

– Ofte er vi heldige og får inn en ekstra ressurs. Som arbeidsgiver har vi et samfunnsansvar. Jeg ser hvor fort ungdommene utvikler seg. De opplever mestring og tar mer ansvar.

– Hva kan andre arbeidsgivere lære av dere?

– De må være litt åpne og tørre å ta en prat. Det er første bud. Så bør de sette seg inn i hva Nav kan bidra med og få til et samarbeid med Nav. Snakk med andre som har erfaring med dette. Det er ikke så farlig.