Barnevernsbarna setter internasjonal dagsorden
Barnevernsfolk fra hele verden lærer om ettervern av Landsforeningen For Barnevernsbarn. – Det er morsomt at barnevernsbarna i Norge kan sette dagsorden, sier Renathe Arevoll.
Siden 1. august har hun ledet Landsforeningen på full tid. I sommer har hun holdt innledninger om det norske barnevernet og ettervernet på konferanser for fagfolk både i Paris og Tallin. – Det er morsomt at andre land vil lære av Norge, og at de vil høre på meg som representerer barnevernsbarna. Brukermedvirkning er forholdsvis nytt i de fleste land, sier Arevoll.
Vil påvirke politikerne
Barnevernsbarn i Norge har rett på ettervern fra de er 18 år til 23 år. Arevoll vil jobbe for at politikerne lovfester ettervernet. – Når ettervernet ikke er lovfestet er det opp til kommunene og økonomien hvorvidt ungdommen får skikkelig oppfølging. Vi jobber for at ettervernet skal bli lovfestet, slik at alle barnevernsbarn blir fulgt inn i voksenlivet, sier Arevoll.
Hun har nettopp lagt siste hånd på et kapittel om barnevernets funksjon og ettervern i et hefte som gis ut av FN.
Siste nytt
Ina Libak er en av fire unge kvinner som er med i dokumentaren Generasjon Utøya. Alle fire valgte å fortsette sitt politiske engasjement etter terroren og representerer en generasjon politikere som tør å drømme om og kjempe for en bedre framtid.
Fenris Film
De første årene etter terrorangrepet likte hun ikke å snakke om det. – Nå har jeg innsett at jeg er et tidsvitne og må fortelle
Per Veie Rosvoll jobber ved Kirkens Bymisjons Omsorgstasjon for barn og unge (OBU) i Trondheim.
Privat
