Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Vi må si oss veldig fornøyde med at vi har fått på plass en forhandlingsløsning, sier FO-leder Marianne Solberg på telefon til Fontene på morgenkvisten 1. mai.

Hun og resten av LO Kommunes delegasjon har sittet i lange forhandlinger med kommunenes organisasojn KS gjennom natta.

Akademikerne brøt forhandlingene med KS i natt, men nå har altså LO Kommune, YS og Unio blitt enige med arbeidsgiverorganisasjonen.

FO-leder Marianne Solberg har forhandlet lønn på vegne av 16.000 FO-medlemmer i kommunene.

Skjalg Bøhmer Vold

Dette er resultatet

De ansatte i kommunene får den samme økonomiske ramma som frontfaget på 5,2 prosent.

Det er mer enn den forventede prisveksten i år, som er på 4,1 prosent.

Vinnerne i kommuneoppgjøret er de som tjener minst fra før og de med lengst ansiennitet og mastergrad.

Alle ansatte er sikret et tillegg på minimum 22.000 kroner sentralt. Det vil si at de som tjener minst fra før, vil få et prosentvis større tillegg enn de som tjener mest.

De som løftes ekstra er ansatte med 16 års ansiennitet:

• Ansatte med 16 års ansiennitet og tre års utdanning får 27.300 kroner.

• Ansatte med 16 års ansiennitet og fire års utdanning får 28.500 kroner.

• Ansatte med 16 års ansiennitet og mastergrad 35.500 kroner.

I tillegg til de sentrale tilleggene, er det satt av 1,1 prosent til lokale forhandlinger.
Her kan kommunene selv velge hvilke grupper som skal prioriteres.

LES OGSÅ: Toril jobber fulltid som vernepleier, men må ha to ekstrajobber

Her er tabellen som viser lønnsstigningen for de forskjellige gruppene og ansiennitetstrinnene:

Fagforbundet

Fornøyd

FO-leder Marianne Solberg er fornøyd med at de med 16 års ansiennitet får et ekstra løft.

– Det har vært et problem i kommunesektoren at forskjellen mellom 10 og 16 års ansiennitet har vært for liten. Nå har vi endelig fått gjort noe med det, sier Solberg.

– Vil resultatet bety at alle FOs medlemmer får økt kjøpekraft i årets oppgjør hvis prisstigningen blir som forventet?

– Ja, det har vi sikret nå, sier Solberg.

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren omfatter rundt 450.000 ansatte.

16.000 av dem er medlem i FO. De jobber for eksempel i Nav, i barnevernstjenesten eller i tjenester til utviklingshemmede.

For FO og LO var det viktigste kravet i årets oppgjør å sørge for økt kjøpekraft for alle ansatte.

– Våre medlemmer merker dyrtida på kroppen. Lønna er blitt mindre verdt, og det må vi gjøre noe med, sa Solberg før forhandlingene startet.

KS fornøyd

Også KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø er fornøyd med at partene kom til enighet i lønnsoppgjøret.

– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger for å klare å forene svært ulike krav. Resultatet gir alle grupper i kommunesektoren reallønnsvekst, med god lønnsutvikling for både lavtlønte og ikke minst utdanningspersonell, sier Gangsø.

LES OGSÅ: Hvorfor tjener hun mindre enn han?

Ikke enige i Oslo

Oslo kommune er som eneste kommune i Norge et eget tariffområde. Også der var det forhandlingsfrist ved midnatt til 1. mai.

I motsetning til i kommuneoppgjøret, kom partene ikke til enighet. De må nå ha hjelp av Riksmekleren.

– Vi er skuffet over at vi ikke klarte å komme til enighet, sier FOs forhandlingsleder Lisbeth Norshus i en pressemelding.

Hva påvirker resultatet?

Hva som blir resultatet i kommuneoppgjøret, henger nøye sammen med resultatet i frontfaget, som er lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien. Det endte i år på 5,2 prosent.

Frontfaget legger føringer for de andre lønnsoppgjørene, som i kommunesektoren.

De siste årene har KS-oppgjøret lagt seg på samme økonomiske ramme som frontfaget. Men i fjor fikk ansatte i kommunene mer enn i industrien.

Da endte frontfagsramma på 5,2 prosent, mens kommuneansatte fikk 5,4.