Bente Bolstad

– Ansatte i barnehagene kommer dårligst ut på statistikken til Statistisk Sentralbyrå på hvem som sender bekymringsmeldinger til barnevernet. Bare tre prosent av bekymringsmeldingene kommer fra barnehagene. Det er grunn til å tro at dette representerer en underrapportering. Det ønsker både vi i FO og Utdanningsforbundet å gjøre noe med. Vi vil arbeide for at flere førskolelærere skal melde sine bekymringer til barnevernet. Samtidig er det viktig at de barnehageansatte kan føle seg sikre på at meldinger til barnevernet blir håndtert på en betryggende måte, sier andre nestleder i FO, Kjetil Ostling.Han understreker at dette blir en felles utfordring for de to yrkesgruppene, som nå har invitert likestillingsminister Karita Bekkemellom med på laget.

Når det ikke brenner&

– De ansatte i barnehagene har tett kontakt med foreldrene. Om det er omsorgsevnen til foreldrene som er gjenstand for bekymring, er det viktig at førskolelærerne føler trygghet i forhold til at barnevernet gjør jobben sin, sier Ostling.Han tenker seg at barnevernet kan komme på personalmøter og foreldremøter og orientere om hvordan de arbeider. – Det er viktig at barnevernet ser nytten av å investere tid og ressurser på tverrfaglig samarbeid, også når det ikke brenner. Det er nok noen barneverntjenester som foreløpig ikke har prioritert dette, men vi oppfordrer dem til å gjøre det, sier han. Kanskje kan dette arbeidet munne ut i større samlinger eller landsdekkende konferanser. Ostling tenker seg også at det må gå an for barnehageansatte å drøfte bekymring uten å nevne barnets navn i utgangspunktet.

Mange fellestrekk

Ostling opplever samtalene med Utdanningsforbundet som givende og interessante.– Vi har fellestrekk ved at begge gruppene jobber med sterkt yrkesfaglig fokus, og begge representerer høyskolegrupper. Utdanningsforbundet slo sammen flere faggrupper for fire år siden, vi gjorde det samme for 12 år siden, sier han.