Jorunn Kjerkol, leder i FO Nord-Trøndelag

I debatten som raser om seksjonsrådenes rolle er det mange påstander som florer. Jeg leder en avdeling som ønsker endring, jeg har også sittet i organisasjonsutvalget i perioden der alle bortsett fra lederen ønsket en endring. Jeg synes at mitt syn på påstandene har kommet dårlig fram. Jeg velger derfor kort å svare opp noe av det.

Endringen vil styrke profesjonene. Vi mener en endring vil styrke profesjonene fordi profesjonene blir mer integrert i den delen som har makt, fagforeningen. Det er altså feil at profesjonene svekkes. Profesjoner kan beslutningstagere velge ikke å høre på, tillitsvalgte har mye større rett til å bli hørt og til å være med på å bestemme.

FO vil ha rom for ulike synspunkt og uenighet. Hovedargumentasjonen for å foreta endringen var å tydeliggjøre beslutnings- og styringslinja i FO. I dag er denne uklar og FO kan i prinsippet tale med fire stemmer i en sak. Tydelighet og forutsigbarhet rundt hvor beslutninger tas og hvordan beslutningsprosessene foregår skaper trygghet for åpne debatter også på konfliktfylte tema. Ingen utvikler god politikk kun i sitt eget hode eller med samtaler med dem man er helt enig med. I dag kan man utsette og blokkere saker ved uenighet. Det fører til ingen beslutning fremfor gode kompromisser. Det er derfor feil at vi ønsker en endring for å organisere bort uenighet. Vi mener endringen vil presse organisasjonen til å ta og lande de vanskelige sakene. Det er forskjell på konstruktiv uenighet og lammende konflikt.

FO skal være et tydelig profesjonsforbund. FO vil fortsatt kun organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Endringen gjør oss ikke lik fagforbundet eller NTL. Sikringsbestemmelsene skal bevares som i dag slik at alle tre profesjoner er representert i alle organ og ingen profesjon har flertall alene.

FO styrker sin legitimitet som profesjonsforbund. Det er høy organisasjonsgrad i de profesjonene vi organiserer som i hovedsak legitimerer oss som profesjonsforbund. I tillegg har vi troverdighet som det når vi utvikler politikk som svarer på de utfordringene medlemmene og fagfeltene våre møter. En endring vil sikre våre tillitsvalgte større tilgang til besluttende organer og dermed sikre at profesjonspolitikken er mer forankret i medlemsmassen. Alle profesjonsforbund har ulike vedtekter og organiserer seg ulikt. Alle forbund som organiserer flere profesjoner i ett forbund har et overordnet styringsorgan og de har fortsatt legitimitet som profesjonsforbund.

FO består som et forbund uten rene profesjonslinjer. FO har ingen ren profesjonslinje i dag. FO organiserer sine avdelinger etter representantskapsmodell der profesjonssammensetningen varierer ut fra hvilken profesjon som er tillitsvalgt i de ulike klubbene. Når seksjonsrådene skal velges av landsstyret brytes direktelinja mellom kongressdelegatene og seksjonsrådet. I endringsforslaget står det at når det enkelte seksjonsråd velges av landsstyret, er det kun medlemmer fra den enkelte profesjon som har stemmerett. Det vil dermed fortsatt være sånn at kun folk fra gjeldene profesjon velger sitt seksjonsråd.

Seksjonsrådene skal bestå. Seksjonsrådene skal ikke legges ned. De skal gjøres om til rådgivende utvalg til landsstyret. Seksjonsrådenes mandat vil fortsatt være vedtektsfestet og videreføres i all hovedsak som i dag.

Det er nødvendig at seksjonsrådene mister sin autonomi. Det er autonomien som gjør at FO i prinsippet kan tale med fire ulike stemmer uten et organ som kan fastslå hva som er FOs politikk. Derfor er det nødvendig at beslutningsmyndigheten overføres til LS.

Landsstyret har kompetanse til å mene noe om profesjon. Landsstyret må fatte mange avgjørelser der kravet til kunnskap og kompetanse er omfattende. Landsstyret har derfor rådgivende utvalg, en forankring til avdelingene og tillitsvalgtapparatet å rådføre seg med. I profesjonspolitiske spørsmål vil seksjonsrådene fortsatt være viktige bidragsytere i politikkutformingen. I tillegg har FO mange ansatte fagkonsulenter som kan bidra med utredninger og opplysende saksfremstillinger.

Endringene er langt på vei konsekvensutredet. Om endringene er tilfredsstillende konsekvensutredet eller ikke, er det umulig å gi et objektivt svar på. Det er aldri mulig sikkert å forutsi framtiden og alle konsekvenser av de valg man gjør. Disse endringsforslagene har imidlertid sitt utspring i 13 avdelinger som har gjennomført flere runder med organisasjonsutviklingsdebatt i kongressperioden. Mange har påpekt flere negative konsekvenser for FO med dagens organisasjonsstruktur. Det noen fremhever som negativt mener andre er positivt. I en sak som denne er det derfor lite realistisk at man noensinne vil få en konsekvensutredning som alle er tilfreds med. I slike tilfeller må man velge det man mener er riktig valg for FO for de neste fire årene.