Mimmi Kvisvik, forbundsleder

Tone Faugli, nestleder

Det er en krevende tid for oss som er opptatt av fellesskap. Velferdssamfunnet vårt er under sterkt press. Vi som jobber med utsatte grupper merker det på tilbudet vi gir til alle som er avhengige av støtte. Vi ser det på det stadig trangere rommet til å forebygge og hjelpe. Stadig flere av medlemmene våre melder at de er bekymret for selve kvaliteten på jobben de gjør. Samtidig er selve tryggheten og stabiliteten i arbeidssituasjonen for medlemmene våre truet av krefter som skjuler seg bak slagord om fleksibilitet og oppmyking.

Dette stiller store krav til oss når vi om noen uker samles til kongress i FO. Kongressen må ta noen helt avgjørende veivalg for organisasjonen. De neste fire årene vil fagforeningen og profesjonsforbundet FO møte krevende oppgaver. Vi skal jobbe for å bevare og videreutvikle en beleiret velferdsstat, og vi skal sørge for en god arbeidssituasjon for våre medlemmer. Disse oppgavene henger uløselig sammen og krever følgelig et samlet FOs innsats for å løse dem. Vi vet at ingen av disse oppgavene kan løses av verken profesjoner eller fagforeninger alene. De beste løsningene blir til i tverrfaglige fellesskap og gjennom samlet innsats av FO, samarbeid i LO og den samlede arbeiderbevegelse.

Hvis FO skal være en viktig samfunnsaktør må vi bruke kreftene våre målrettet. Vi vet at vi sitter med tung faglig innsikt og forslag til gode løsninger. Men skal vi lykkes med å drive utviklingen den veien vi vil, trenger vi en samlet organisasjon. Om vi trekker i forskjellig retning kommer vi ingen vei.

Kongressen skal vedta de politiske målsettingene for FO gjennom å vedta et nytt prinsipprogram. I tillegg må vi ha på plass en organisasjonsstruktur som gir oss de verktøyene som trengs. Vi ønsker et mer beslutningsdyktig FO som kan utvikle politikk og strategier i fellesskap. Dette er i tråd med innspill som har kommet fra 13 avdelinger og i tråd med landsstyrets innstilling til kongressen. Når det er politisk uenighet vil vi diskutere oss fram til bærekraftige kompromisser forankret i hele tillitsvalgtapparatet. Landsstyret, der alle avdelingene er representert, er derfor den beste arenaen for dette. Seksjonsrådene skal fortsatt være en viktig del av FOs struktur. Når de omgjøres til rådgivende råd for landsstyret, vil det styrke landsstyret som FOs øverste styringsorgan. Alle medlemmer får da lik mulighet til deltakelse og påvirkning gjennom sin tillitsvalgte og FOs lokale ledd.

Med denne modellen sikrer vi at Landsstyret, som vårt høyeste organ mellom kongressene, hele tiden kan diskutere og ta sine beslutninger etter gode forberedelser og en saksutredning som belyser saken fra flere sider. Det mener vi er nødvendig for å sikre gode debatter og vedtak.

Kongressen skal også sette sammen en ledelse som sammen skal jobbe på grunnlag av av de politiske og organisatoriske veivalgene som gjøres. Vi er trygge på at vi på kongressen vil finne de nødvendige løsninger. Det handler om å skape de beste rammebetingelsene for at FO kan være en tydelig aktør i å utvikle velferdstjenestene der medlemmene våre er ansatt og utøver sitt fag. Vi må derfor jobbe helhetlig sammen for at velferdstjenestene holder høy faglig kvalitet og er trygge og stabile arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer.