Jeg er sosionom og barnevernspedagog. Jeg innledet medlemskapet i FO som studentrepresentant i sentralstyret i det som på 80-tallet het NOSO Jeg har siden vært et aktivt medlem, sittet i flere utvalg, pr. i dag som leder av Godkjenningsutvalget for sosionomene. Nå kan jeg komme til å melde meg ut.

Jeg har lest om de ulike synene på seksjonsrådenes plass i organisasjonen. Jeg har gjort meg opp min mening. Jeg har sett fram til kongressens demokratiske behandling av spørsmålet. Det er helt greit. Det som ikke er greit det er hvordan Ellen Galaasen skvises ut. Og her henvender jeg meg direkte til deg, forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Under overskriften «Ellen Galaasen vrakes» står det i nettutgaven av Fontene fra 6.02.15 at du ikke vil kommentere valgkomiteens avgjørelse utover at du aksepterer komiteens vurderinger. Men det står også at du bekrefter valgkomiteens påstand om gjensidig mistillit. Det står at du henviser til at Galaasen støttet Henriette Westrins kandidatur som forbundsleder ved siste valg. Halve landsstyret støttet Henriette Westrin! Like mange som støttet ditt kandidatur. Baserer du deg som leder på et grunnlag av mistillit?

Ellen er den mest markante skikkelse FO har hatt på mange år i spørsmål som vedrører profesjonenes plass og utvikling. Det trengs i disse tider. De sosialfaglige profesjonene står under press. Det er et press som kommer fra ulike hold og med ulike begrunnelser; legitime og til dels godt begrunnede begrunnelser. Et profesjonsforbund med troverdighet kan ikke besvare dette med gjentatte selvfølgeligheter. Tanker og synsmåter må utvikles og videreutvikles. Det trengs kunnskap, innsikt og mot. Lydhørhet, åpenhet og styrke. Det trengs evne til å få oss som medlemmer, men også verden rundt til å tenke én gang til, gå ett skritt lenger, utfordre de allerede gitte oppfatningene. Dette er Ellen sin styrke. Når jeg ser navnet hennes, skjerpes sansene, og jeg lytter.

De beste lederne velger enere i sitt lederskap. Dette er enere som godt kan være uenige om mange ting, men som forholder seg til uenighet som en dynamisk drivkraft for å komme videre. De svake lederne velger ikke enerne. De velger toerne og treerne. Sørgelig.

Det er valgkomiteen som innstiller. Som sier det var en tøff avgjørelse, men «de må tenke på hva som er best for FO framover». Det er kongressen som bestemmer. Nå, Mimmi Kvisvik må du vise deg som en god og ikke som en svak forbundsleder. Nå må du kjenne din besøkelsestid. Nå må du argumentere for at Ellen Galaasens arbeid er såpass overbevisende at henne har dere ikke råd til å miste. Ikke henne, og med henne, mange medlemmer.

Jeg er sosionom og barnevernspedagog. I denne sammenheng er det uten betydning. Jeg har skrevet som engasjert medlem, opprørt over at ledelsen i forbundet jeg er medlem er i ferd med å vrake den mest solide talsperson for de sosialfaglige profesjonene FO har hatt på mange år.