Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

En av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse, ifølge Oslo universitetssykehus. EN AV TI er også navnet på et innovasjonsprosjekt for å forebygge spiseforstyrrelser. 24 deltakere fra like mange yrker har jobbet sammen i et halvt år for å utvikle det som skal bli kampanjer og verktøy. En av dem er Victoria Aarseth, som går andre året på sosionomutdanningen på VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

Hun har selv erfart hvor viktig sosionomens kompetanse er når en spiseforstyrrelse rammer.

– Heldigvis er moren min sosionom og kjenner hjelpeapparatet. Det var hun som presset fastlegen til å henvise meg videre, og det var hun som visste at jeg hadde rett på arbeidsavklaringsenger mens jeg var syk, forteller Aarseth.

Hun ble frisk etter riktig behandling i spesialisthelsetjenesten, men brenner for å behandle mindre og forebygge mye mer.

– Samfunnet bruker altfor mye ressurser på å behandle, men for mange er det for seint. Jo lenger man er syk, jo vanskeligere er det å bli frisk.

Empati i bunnen

EN AV TI er basert på design thinking, eller designtenkning. En metode for å utvikle produkter ved å spørre brukerne om hva de trenger. Grunnsteinen i designtekning er empati, forklarer Aarseth. Det handler om å ta den andres perspektiv og forstå dennes behov.

De 24 deltakerne jobbet i fire grupper, en for familie og venner, en for pårørende, en for idrett og en for folk som jobber med barn og unge. Til sammen intervjuet de rundt 250 mennesker. Den røde tråden i svarene er behovet for at noen oppdager at noe er galt og tør å spørre. Skal det lykkes, trengs det mer kunnskap, mener Aarseth.

– Det er mange misforståelser, for eksempel at du ikke er syk hvis du ikke er sykelig tynn eller at spiseforstyrrelser handler om mat. Spiseforstyrrelsen er jo bare et symptom på at noe er galt, sier hun.

Oda er bekymret for studentenes økonomi. Selv har hun to ekstrajobber

Tegn å se etter

Aarseth var i pårørendegruppa. Materialet derfra skal brukes i en kampanje for å bevisstgjøre foreldre og andre om hvordan man snakker med barn om kropp og mat. Kommentarer om størrelsen på porsjoner eller klær som strammer kan påvirke barns selvbilde mer enn mange er klar over, påpeker Aarseth.

EN AV TI har også som mål å øke kunnskapen om hvilke tegn man skal se etter. Voksne som jobber med barn må kjenne dem godt nok til å merke at de blir stillere, sintere eller på annen måte endrer atferd, mener Aarseth.

– Jeg fikk også tilbud om samtale med skolehelsesykepleier, men jeg kjente ikke henne, og hun kjente ikke meg. Hvorfor skulle jeg fortelle noe til henne?

– Det kan være ubehagelig å si at jeg studerer barnevern