Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) som har lagt fram tallene, skyldes lønnsveksten på 7,6 prosent i oljebransjen i stor grad at bonusene økte mye.

I industrien var lønnsveksten på 5,4 prosent. Ansatte i helse- og sosialtjenester ble lønnstapere med en lønnsvekst på 3,6 prosent i fjor.

– Det er åpenbart urettferdig, sier Marte Bogstad.

Hun er vernepleier og har i flere år jobbet med rusavhengige på Vestli ressurssenter i Oslo. Bogstad mener de ansatte burde hatt langt bedre betalt for jobben de gjør.

Vil at FO skal kreve mer

– Det er krevende både fysisk og psykisk å jobbe i helse- og sosialtjenestene. Selv om vi er lært opp til å ikke ta med jobben hjem, er det ting som ligger og kverner i hodet, sier hun.

I SSBs liste over best betalte yrker står vernepleiere oppført med en gjennomsnitts brutto månedslønn på 49.460 kroner. Det holder til en 171. plass på lista (sjekk ditt yrke i lista nederst i saken).

– Det handler om at jobben vi gjør ikke verdsettes. Mange tenker at helse og omsorg bare handler om å kle på folk eller smøre brødskiver, men det er mye mer, sier Bogstad.

Hun synes lite om lønnsfesten i oljebransjen:

– Hvis frontfagsmodellen skal være gyldig, må også industrien og oljebransjen forholde seg til den, sier Bogstad.

Frontfagsmodellen vil si at den konkurranseutsatte industrien forhandler lønn først, og legger en økonomisk ramme de øvrige lønnsoppgjørene skal forholde seg til.

Bogstad mener FO og LO må kreve mer på vegne av ansatte i offentlig sektor i årets lønnsoppgjør.

– Jeg syns vi som jobber i helse- og sosialtjenestene er fryktelig greie. Men du kommer ingen vei i arbeidslivet med å være grei.

– Vil påvirke våre krav

FO-leder Mimmi Kvisvik ser på tallene med bekymring. Hun vil avvente til tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer neste uke med å fastslå noe, men tendensen er klar: Ansatte i offentlig sektor var lønnstapere i fjor.

Hanna Skotheim

– Det mest bekymringsfulle er at ansatte i helse- og sosialsektoren trenger bedre lønnsutvikling, og det har stor betydning for likelønnsutviklingen, sier Kvisvik.

Ved utgangen av 2022 var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn. En nedgang på 0,3 prosentpoeng fra året før.

SSB mener det skyldes at kvinner i kommunesektoren kom dårligere ut enn sine mannlige kolleger. Både i staten og i privat sektor har kvinner hatt høyere lønnsvekst enn menn. Men fordi mange kvinner jobber i kommunesektoren, gir det større utslag.

– Staten og privat sektor har truffet i sin strategi, det har ikke kommunesektoren gjort, sier Mimmi Kvisvik.

– Hvordan vil den lave lønnsveksten i kommunesektoren i fjor påvirke FOs krav i årets lønnsoppgjør?

– Dette vil helt klart ha noe å si for våre krav. Vi kan ikke gå inn i et oppgjør nå uten å snakke om et etterslep, sier Kvisvik.