Veiledningskorps skal forbedre barnevernet
13 barnevernstjenester er plukket ut til å få hjelp av en «ryddegutt». Målet er et bedre barnevern.
13 KOMMUNER FØRST: – Det å motta veiledning er noe alle kan ha nytte av, men vi har måttet prioritere, sier Kjetil Andreas Ostling, assisterende direktør i Bufdir.
Tine Poppe
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
Det var over hundre søkere til veilederstillingene som ble utlyst. Nå er direktoratet i ferd med å sende ut kontrakt til de 11 veilederne som har fått tilbud om jobb i 20-60 prosent stilling.
Veilederkorpset som Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) oppretter, er del av kompetansestrategien til Barne- og likestillingsdepartementet for perioden 2018-2024.
Skoleres i april
Felles for veilederne er at de har solid erfaring med ledelse og veiledning fra egen barnevernstjeneste. I april møtes de for første gang til en faglig samling.
Når de er ferdig skolert, skal 13 barnevernstjenester få veiledning og oppfølging. I tillegg til at barnevernet selv har kunnet melde interesse, har fylkesmennene foreslått hvilke av de 295 barnevernstjenestene i landet som skal prioriteres. De har valgt ut barnevernstjenester som har særlige utfordringer.
– Det å motta veiledning er noe alle kan ha nytte av, men vi har måttet prioritere, sier Kjetil Andreas Ostling, assisterende direktør i Bufdir. Han understreker at en ny pulje kommuner får sjansen neste år.
Frivillig tilbud
Ostling understreker at veiledningen er et frivillig tilbud, ikke noe kommunene pålegges.
– Hva slags ting håper dere å rydde opp i?
– Det er verken ett eller tre svar på det. Veilederne skal være med å finne ut hva som er utfordringene i den enkelte barnevernstjeneste og identifisere hva som må endres. Men det er så klart noen problemstillinger som går igjen: Å sikre forsvarlighet i tjenesten, at barn i fosterhjem får tilsyn, at barnevernstjenesten har tiltaksplaner og at de overholder frister, sier Ostling.
– Ikke inn i enkeltsaker
Bufdirs nye monitor på nett har nyttig informasjon om barnevernstjenestene. Informasjon herfra skal brukes til å se på hva som kan bli bedre.
– Hensikten er ikke at veiledere skal gå inn i enkeltsaker og rette opp eventuelle saksbehandlingsfeil. Samtidig kan utfordringer i enkeltsaker være tegn på behov for å få på plass eller ta i bruk rutiner, forklarer Ostling.
At en barnevernstjeneste har utfordringer kan skyldes flere årsaker, poengterer han:
– Det kan handle om ledelse, bemanning, sykefravær. Slike ting vil også veilederne ta opp.
Hvilke 13 barnevernstjenester som er først ut til å motta veiledning er ennå ikke klart.
– Vi venter på å få returnert avtalene underskrevet fra kommunene før vi kan offentliggjøre navnene på kommunene. Vi mangler fortsatt noen av disse avtalene, sier Anders Sunde, sjef i Bufdirs seksjon for kompetanseheving.
Flere saker
Hanna Skotheim
Men hva gjør vi egentlig, hvis noe skjer?
Marit Brox Rognmo er vernepleier i Kirkenes. Hun er vokst opp med at Russland er en god nabo. Derfor synes hun det er vanskelig å se for seg en krig.
Hanna Skotheim
– Folk i sør er nok mer bekymra for krig
Marit Isaksen i FO-ledelsen er spent på hva lederne sier om sin egen hverdag.
Simen Aker Grimsrud
Nå skal mer enn tusen ledere bli spurt: – En unik mulighet
Daglig leder i Kvinnekollektivet Arken, Reidun Wilhelmsen.
Hanna Skotheim
Vant mot Helse Sør-Øst i retten: – En seier med bismak
Colourbox
13 spørsmål og svar om ferien din
Høgskulen på Vestlandet har som mål at halvparten av studentene på barnevern, sosialt arbeid og vernepleie skal reise på utveksling til et annet land.
Ole Palmstrøm