Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO Stat og YS Stat har sagt ja til tilbudet fra staten, mens Unio og Akademikerne har gått ut i streik.

For FO og LO har det vært viktig å få innfridd kravet om én felles avtale i staten. Avtalen innebærer at alle ansatte i staten får sentrale tillegg, og at det gjennomføres felles lokale forhandlinger ute på arbeidsplassene. Felles forhandlinger er viktig for at det ikke skal oppstå lønnsforskjeller som skyldes fagforeningstilknytning, mener FO.

Marit Selfors Isaksen fra FOs ledelse har representert FO i delegasjonen til LO stat. Hun sier fredag morgen at det har vært en svært krevende mekling.  

– Vi har måttet strekke oss langt for å si ja til tilbudet fra staten. Sammen med kravet om økt kjøpekraft har målet om en felles avtale som regulerer lønns- og arbeidsforholdene til alle ansatte i staten vært helt overordnet for oss. Vi har sett det som helt nødvendig å komme ut av den uholdbare situasjonen med ulike avtaler som har ført med seg skjevheter. Men vi har tvilt oss fram til at dette var det riktige, sier Isaksen.

Tillitsvalgt ut mot lønnssystemet: – En oppskrift på splittelse 

4.500 kroner i tillegg

Resultatet innebærer en total ramme på 5,2 prosent, som i frontfagsoppgjøret. Det gis et sentralt tillegg på 0,75 prosent fra 1. mai, og 2,15 prosent av lønnsmassen settes av til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai. Mesteparten av pengene går altså til lokale forhandlinger, som skal avsluttes innen 31. oktober.

– Dette gir gode muligheter for å ta ut mye lokalt på de ulike arbeidsplassene. FOs dyktige tillitsvalgte står klare til å forhandle på vegne av våre medlemmer, sier Isaksen.

Det sentrale tillegget blir relativt lite. For eksempel så vil en ansatt med årslønn på 600.000 få et sentralt tillegg på 4.500 kroner.  

– Vi hadde håpet at det var lagt inn flere kollektive elementer i avtalen. Vi mener uansett at det viktigste i denne runden var å samle alle sammenslutningene i én avtale, sier Isaksen.  

Hun legger til at den inngåtte avtalen har en klausul om nye forhandlinger dersom Akademikerne og UNIO får et annet resultat enn LO og YS.

De to streikende hovedsammenslutningene er tydelige på at de mener avtalen vil svekke utdanningsgruppenes lønnsutvikling.

– Den retorikken forstår ikke vi noe av. Dette er en grunnleggende forskjell mellom oss. Unio og Akademikerne ser dette fra sine gruppers, mens vi vil ha en solidarisk og omfordelende lønnspolitikk. Her er vi rett og slett uenige.

– Hvordan er det å forklare dette til medlemmene, som vel tenker på egen lønn?

– FOs landsmøte er helt soleklart på dette. Solidaritet handler ikke bare om helse- og sosialpolitikk, men også om lønnspolitikk. Vi er en fagforening som tar samfunnsansvar, og vi mener at alle tjener på en rettferdig lønnsutvikling, fastslår Isaksen.

Splittelse i LO

Også LO Stats delegasjon er splittet. NTL og Skolenes landsforbund (SL) stemte nei til avtalen og anbefaler sine medlemmer å stemme nei i uravstemningen. Avtalen sikrer ikke sentrale tillegg, likelønns- og lavlønnsprofil, mener NTL.

«Den avtalen som nå er signert et stort skritt på veien mot mer lokale forhandlinger, og dermed en fordeling uten streikerett. Den inneholder ikke gode nok sikringer av lønnsutvikling til alle, og resultatet blir da en avtale som legger opp til individualisering av lønnsforhandlingene. Prisen for likelydende avtaler blir for høy», skriver NTL.  

For FO og de andre forbundene veier altså fordelene tyngre enn ulempene.

– Vi innrømmer at vi har vært veldig usikre, og det er mange elementer vi må jobbe videre med. Men etter en totalvurdering kom vi til at dette er en avtale vi ikke kunne si nei til, sier Isaksen.

Alle medlemmer vil få tilsendt en digital stemmeseddel, og FO oppfordrer altså alle sine medlemmer til å stemme ja. Fristen for å stemme er 10. juni.

 Staten: Lik lønn for likt arbeid

Akademikerne og Unio går ut i streik, etter meklinga i statsoppgjøret. De var ikke interessert i løsningen som lå på bordet, som tar sikte på å få fire like avtaler i staten igjen.

Det er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk. Hun synes det er synd de to har valgt å gå til streik.

– Vi har strekt oss langt, og opplever at Akademikerne og Unio ikke er villige til å komme oss i møt på det, sier Tung.

Klare hovedmål

– For oss har det vært to viktige forhold: Lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Altså handler det om én felles avtale. Det andre handler om å ha et oppgjør helt i tråd med frontfagsramme, og at folk skal få bedre råd og alle skal få en lønnsøkning, sier Tung.

– Tror du det blir fire like hovedtariffavtaler nå?

– Det har hele tida vært vårt mål og ønske, nettopp fordi en felles avtale gir lik lønn for likt arbeid. Det er viktig for oss med et samfunn med små forskjeller, og at folk som gjør de samme oppgavene får den samme lønna, og samme lønnsøkning, sier Tung.

Hun mener de hadde et godt tilbud.

– Vi har gitt flere tilbud og strekt oss langt for å få enighet, og det er synd at Akademikerne og Unio ikke kommer oss i møte.

At det nå blir streik, sier hun er noe de bare må håndtere.

– En streik får alltid konsekvenser, noen vil merke det, men det er et vanlig virkemiddel vi har i arbeidslivet, og det må vi håndtere.

– Akademikerne kalte statens posisjoner en «bestilling fra LO». Hvordan kommenterer du det?

– Vi er opptatt av lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert.

Akademikerne og Unio er skuffet

Leder Kari T. Nordli i Akademikerne stat kaller dette den tøffeste meklingen hun har vært med i.

– Vi har brutt fordi vi ikke på noe tidspunkt har fått et tilbud som innebærer at vi får alt ut til lokale forhandlinger, sier Nordli.

– Hvilken fordeling mellom sentrale og lokale tillegg takket dere nei til?

– For oss er det uaktuelt at noe skal være sentralt fordelt. Vi vil ha alt ut i lokale forhandlinger. Det er det det handler om, sier Nordli.

– Det er ingen tvil om at dette oppgjøret er politisk styrt. Og det er vi imot. Det har vært en klar bestilling fra LO siden de vedtok sin inntektspolitiske dokument i februar, at de skulle få tilbake én avtale, som har vært utrolig viktig for LO, sier Nordli.

Unio kritiserer også regjeringen.

– Vi er utrolig skuffet over regjeringen og staten som motpart her. De driver Unio og Akadmeikerne ut i streik. Vi kunne funnet mye bedre løsninger, og vi opplever dette som en undergraving av partssamarbeidet. Jeg er veldig skuffet over å se denne dreiningen i maktbruk fra en arbeidsgiverpart, sier Guro E. Lind.

Lind er bekymret for partssamarbeidet i staten.

– Det viktigste for Unio er en redelighet i partsarbeidet, at vi sammen som parter løser utfordringer. Det har vi ikke erfart nå, men en maktbruk og undergraving av partssamarbeidet. Det er veldig alvorlig.

Fortsatt mekling i Oslo kommune

I oppgjøret for ansatte i Oslo kommune mekles det fortsatt på overtid. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik.

77 FO-medlemmer som jobber i bydelene Stovner, Nordstrand og Frogner går ut i streik i første omgang. I lønnsforhandlingene i hovedstaden inngår FO i LO Kommune Oslo. Totalt er det 1.894 LO-medlemmer i det første streikeuttaket.

Fra onsdag 29. mai trappes streiken opp. Da går ytterligere 1.256 nye medlemmer av LO Kommune Oslo ut. Av disse er 66 FO-medlemmer i bydelene Gamle Oslo og Søndre Nordstrand, samt ansatte i Velferdsetaten ut.