KRYPTISK SPRÅK: Høgskolen i Oslo og Akershus var åsted for FORSA-konferansen 2017. Mange interessante temaer ble sannsynligvis diskutert.
Eirik Dahl Viggen
Sosialhøgskolen snakker ikke til meg
Dødt språk svekker interessen for sosialfag.
edv@lomedia.no
Ordvalg får konsekvenser. NAV, flere kommuner og statlige etater har skjønt at de må ordlegge seg sånn at folk forstår. I senere tid har de hatt rundvask i språket sitt. Akademia bør følge etter.
FORSA, foreningen for forskning i sosialt arbeid, hadde nylig konferanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For å finne stoff til fagbladet Fontene, hvor jeg har vært ansatt som journalist i ti år, gløttet jeg på programmet: «Det sociale arbejdes udvikling: Fra strukturel analyse til ’den indre kerne’». Mystisk. «Sosialt arbeids plass i det funksjonelt differensierte samfunn». Er ikke alle samfunn delt inn (=differensiert) i ulike funksjoner? Neste: «Å ville en framtid, å gjøre en nåtid». Er ikke det noe Jonas Gahr Støre og alle vanlige folk gjør hele tiden?
Ordene vokste seg lange: «En diskursiv studie av sosialarbeidernes skjønnsutøvelse i brukeres løp mot arbeid i Navs kvalifiseringsprogram», «Samarbeidsrelasjoner, anerkjennelse og institusjonelle barrierer - NAVs kvalifiseringsprogram som aktiveringspraksis».
Videre: «Mediering av teori i sosialt arbeids lærebøker». Wikipedia definerer mediering som «at språklige tegn trekkes inn i forholdet mellom stimulering og handling». Det kan være det samme, jeg forstår ikke likevel.
I gamle dager hadde universitetene og høgskolene et opplysningsideal. Jeg liker i alle fall å tro det. Men når jeg leser nye tekster fra sosialhøgskolen, sliter jeg ofte med å forstå. Jeg føler meg dum. Jeg får ikke lyst på mer kunnskap. Jeg spurte en av arrangørene fra FORSA om konferansen var ment å vekke interesse fra media eller politikere. Eller å gi studenter lyst til å ta høyere grad og forske på sosialt arbeid. Nei, det hadde de ikke tenkt på. Konferansen var mest for forskere, til intern bruk.
Siste nytt
Kongsvinger er en av fem kommuner som har vært med i et pilotprosjekt der de har testet ut familieråd i høykonflikt- og voldssaker. Det er Lise Lundby (t.h.) som tok initiativ til prosjektet etter at hun hospiterte i England. Her er hun sammen med Kristin Midtsund, er enhetsleder i Kongsvinger barneverntjeneste.
Hanna Skotheim
Før måtte Kongsvinger ofte akuttplassere barn og familier. Etter at de begynte med familieråd i voldssaker, skjer det sjeldnere
Da Kjersti Flakstad (37) var på sin første dag på tegnspråkkurs, var hun mest opptatt av å lære seg å si: «Jeg er glad i deg». Idet hun sier det, legger hun hendene på hjertesiden og artikulerer ordene «Jeg er glad i deg». – Det er det viktigste jeg må kunne si til barna mine, sier hun.
Adrian Nielsen
Kjersti Flakstad (37) er i ferd med å miste hørselen: – Jeg har grått mye over ordet «ufør»
Mest lest
Coreene (18) og Dennis (17) er to av ungdommene vi møter når Helene sjekker inn på barnevernsinstitusjon.
Anders Leine/NRK
Helene Sandvig måtte kaste egne fordommer da hun sjekket inn på barnevernsinstitusjon
Hvis du skal hjelpe folk, må du faktisk snakke med dem. Det hjelper ikke å krysse av at en digital henvendelse er besvart, sier «Kari».
Eirik Dahl Viggen