EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Ordvalg får konsekvenser. NAV, flere kommuner og statlige etater har skjønt at de må ordlegge seg sånn at folk forstår. I senere tid har de hatt rundvask i språket sitt. Akademia bør følge etter.

FORSA, foreningen for forskning i sosialt arbeid, hadde nylig konferanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For å finne stoff til fagbladet Fontene, hvor jeg har vært ansatt som journalist i ti år, gløttet jeg på programmet: «Det sociale arbejdes udvikling: Fra strukturel analyse til ’den indre kerne’». Mystisk. «Sosialt arbeids plass i det funksjonelt differensierte samfunn». Er ikke alle samfunn delt inn (=differensiert) i ulike funksjoner? Neste: «Å ville en framtid, å gjøre en nåtid». Er ikke det noe Jonas Gahr Støre og alle vanlige folk gjør hele tiden?

Ordene vokste seg lange: «En diskursiv studie av sosialarbeidernes skjønnsutøvelse i brukeres løp mot arbeid i Navs kvalifiseringsprogram», «Samarbeidsrelasjoner, anerkjennelse og institusjonelle barrierer - NAVs kvalifiseringsprogram som aktiveringspraksis».

Videre: «Mediering av teori i sosialt arbeids lærebøker». Wikipedia definerer mediering som «at språklige tegn trekkes inn i forholdet mellom stimulering og handling». Det kan være det samme, jeg forstår ikke likevel.

I gamle dager hadde universitetene og høgskolene et opplysningsideal. Jeg liker i alle fall å tro det. Men når jeg leser nye tekster fra sosialhøgskolen, sliter jeg ofte med å forstå. Jeg føler meg dum. Jeg får ikke lyst på mer kunnskap. Jeg spurte en av arrangørene fra FORSA om konferansen var ment å vekke interesse fra media eller politikere. Eller å gi studenter lyst til å ta høyere grad og forske på sosialt arbeid. Nei, det hadde de ikke tenkt på. Konferansen var mest for forskere, til intern bruk.

• Les også: Kjære Eirik Dahl Viggen i Fontene-redaksjonen. Takk for din kommentar i Fontene. Jeg ble nesten lykkelig da jeg leste den.