Eva Kylland

fontene@lomedia.no

– Vi skal snu en skute som i alle år har gått mot hemmelighold og taushet. Vi skal innføre åpenhet. Og vi må invitere barn til å fortelle om livene sine, sier Siri Søftestad.

Siri Søftestad har arbeidet på full tid i 25 år med seksuelt misbrukte, som sosionom og etter hvert forsker med doktorgrad, forfatter, rådgiver, foredragsholder og representant for nettverket reddesmå.no.

I sin nye bok «Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn» har hun et klart budskap: La oss stå sammen på barrikadene for disse barna.

Farlig for hjernen og psyken

Mer enn én av fem kvinner og nesten én av ti menn rapporterer at de ble utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18 år, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

– Det kan sette sitt preg på de fleste områder av livet, så når dere leser disse 13 kapitlene, håper jeg det reiser seg noe inne i dere, som det gjør i meg: En løvemor som får lyst til å beskytte barna, sa Søftestad på et bokbad om hennes nye bok.

Den som lever med seksuelt misbruk, er alene med krenkelsene. Denne situasjonen er farlig for barnets psyke. Det er farlig for utviklingen av hjernen. Barnet lever i to adskilte virkeligheter. Og så lenge ingen vet noe om det, kan overgrepene fortsette.

På bokbadet deltok (fra venstre) Kristin Stokke, leder på Stine Sofie Senteret, Mogens Albæk, psykologspesialist ved Statens Barnehus, forfatter Siri Søftestad og Randi Berge Wandrup, arrangementsansvarlig ved Kristiansand folkebibliotek.

Eva Kylland

– Må lære oss barnas språk

For barna er det avgjørende at det ikke går lang tid fra et overgrep skjer og til de får hjelp. Nå tar det i snitt 17 år før et offer forteller, ifølge norsk forskning. Søftestad roper varsko om overgriperes usynliggjøring av overgrepene, om tabuer og kulturell fortielse.

Overskriftene inne i boka er dyp turkise, men ett kapittel er så sentralt at det er i rødt: «Kommunikasjon mellom voksen og barn.»

– Om vi eier all verdens kunnskap, om vi har all verdens beste rutiner, men ikke kan kommunisere med barn, da kommer vi helt til kort. Det er vi voksne som må lære oss barnas språk. Vi må lære oss å tyde og forstå.

• Fikk du med deg denne? Her er boka som skal forandre barnevernet

– Hva ligger under?

Søftestad gir praktiske råd. Hun oppfordrer voksne til å handle på bekymring, mistanke og signaler. For barna uttrykker smerten sin. Noen sier rett ut med ord hva de har opplevd. Andre bruker blikk, mimikk, de er skvetne, klarer ikke å kontrollere følelser og adferd. Eller de har smerter i kroppen. Enkelte slutter å vokse, de forblir tynne og små.

– Hva er grunnen? Hva ligger under? Det de formidler kan skyldes for eksempel vold eller omsorgssvikt, men det kan også komme av seksuelt misbruk, forklarer Søftestad.

Selv er hun dypt takknemlig til alle som har fortalt henne om seksuelle overgrep:

– Jeg har lært utrolig mye av dere, uten den tilliten og kjærligheten dere har vist meg, kunne jeg ikke skrevet denne boka. Dere har gitt meg drivkraften til å holde på i alle disse årene.

• Ansatte rømte fra barnevernet i Arendal, nå peker pilene riktig vei

– Kjenn deg selv

Forskriften om rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver, avsnittet «Livsmestring og helse», er et eksempel på at de ansatte blir pålagt å kvalifisere seg. De skal kunne hjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep.

– Så nå er ikke dette bare noe vi kan velge. Som fagfolk må vi kvalifisere oss, understreker Siri.

Og hver fagperson er sitt eget beste redskap. Dermed er det sentralt å kjenne seg selv. Du må bli bevisst på hva som kan hindre deg i å involvere deg. Hva kan få deg til ikke å oppfatte det et barn prøver å si?

En personlig kvalitet er særlig viktig: Standhaftighet. Det å kunne stå over lengre tid i en kompleks situasjon uten å gi seg.

• Les også: Denne skolen har tolv miljøterapeuter

• Sosionomer på sykehus: – Våg å vise deg frem!