JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ansatte rømte fra barnevernet i Arendal, nå peker pilene riktig vei

Arbeidsmiljøet var elendig. Sykefraværet var på 35 prosent. To tredeler av de ansatte sluttet.
1. oktober er det to år siden Iris Anette Olsen overtok som barnevernsleder i Arendal

1. oktober er det to år siden Iris Anette Olsen overtok som barnevernsleder i Arendal

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Kommunen hadde hyret inn konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) for å rydde opp. Olsens oppgave var å lede snuoperasjonen. Hun er psykiatrisk sykepleier og organisasjonspsykolog, og kom fra en lederstilling innen psykisk helse.

Hva fikk deg til å ta denne jobben?

– En grunn var tanken på alle de barna som ikke fikk hjelp. I fjor hadde 800 barn i Arendal kontakt med barnevernet. Det andre var den felles forståelsen av at her var det helt krise; ansatte, administrasjonen og politisk ledelse var helt enige om det. Det tredje var min egen interesse av å kunne lykkes med noe sånt, å motivere til utvikling.

– Skapte vi-følelse

Det første Olsen gjorde var å samle alle ansatte. I samarbeid med PwC definerte de hvilke verdier barnevernet i den lille sørlandsbyen skal drives etter.

– Det skapte en vi-følelse. Vi ble sammen enige om de verdiene og målene vi skal jobbe etter. Og vi evalueres stadig på det.

De ansatte ønsket langt tettere oppfølging enn barnevernslederen selv kunne tilby 50 ansatte. Dermed ble de organisert i fem faggrupper med hver sin leder. Hver gruppe har sine fagdager, i tillegg til felles dager for alle ansatte.

I arbeidshverdagen legger Olsen vekt på å sette sammen ansatte på tvers av gruppene. Ansatte går også sammen to og to til det hun kaller anerkjennende øvelser i det daglige.

– Vi skal dele det som er bra, da blir det også lettere å snakke om det som ikke er så bra. Det skal ikke være skummelt å komme til meg og si at man ikke lykkes, at man er nervøs eller usikker, sier Olsen.

Unge ansatte

Olsen anslår at det tar fem år å komme på høyden igjen. Etter to år i sjefsstolen har hun mye å glede seg over. Kartlegginger viser at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Fra 35 prosent sykefravær, er de nå nede i 15 prosent – mot tre prosent i den mest optimistiske fasen. Noe av fraværet skriver seg tilbake til før ryddejobben. Men Olsen legger ikke skjul på at det fortsatt er tøft å jobbe i barnevernet i Arendal. I snitt har hver ansatt ansvar for 15 barn, mot tidligere 30.

Etterslepet etter flere års krise merkes godt. Antall omsorgsovertakelser er høyt, fordi barn og familier ikke har fått hjelp i tide. Antall bekymringsmeldinger økte med 31 prosent siste året. I 43 prosent av meldingene er det mistanke om rus, vold eller seksuelle overgrep.

– Vi har veldig mange alvorlige saker. Og vi har veldig mange unge ansatte. Folk rømte jo herfra, og det tar tid før dette blir en attraktiv arbeidsplass folk søker seg til.

5 av 10 nye på plass

10 nye stillinger lå inne i kommunens plan for å ruste opp tjenesten. Foreløpig har Olsen bare fått fem av dem. Hun jobber tett på politikerne i byen for å få mer ressurser. Øverst på ønskelista står et forebyggende innsatsteam og midler til å drive hjelpetiltak selv i stedet for å kjøpe fra private aktører.

– Private hjelpetiltak er veldig vanskelige å kontrollere. Når vi spør hvordan det går, svarer de nesten alltid at det går framover, men det vil ta lengre tid, sier Olsen.

– Dere brukte PwC. Er det nødvendig å hyre inn eksterne for å rydde opp i barnvernstjenesten?

– Her i Arendal var det helt nødvendig, fordi det var ingen tillit, verken til administrasjonen eller til politikerne. Nå er de mer i kulissene, de hjelper oss blant annet med verdikartlegginger.

– Ha store ører

– Hvor lenge orker du å bli i denne jobben?

– Det vet jeg ikke. Privat hadde jeg nok hatt det lettere med en annen jobb, men det er viktig at jeg ikke forlater skuta nå. Det har vært så mye utskifting her. Jeg jobber ikke døgnet rundt, som i begynnelsen. Jeg blir motivert når det går framover, som da en av de ansatte sa at hun ikke lenger synes det er vanskelig å fortelle hvor hun jobber. Og så er det mye latter og humor her. Ellers hadde ingen av oss holdt ut over tid.

– Har du noen råd til andre som skal lede barnevern i krise?

– Medarbeiderne er dine viktigste rådgivere, i tillegg til barna vi møter i barnevernet. Lytt til dem! Ha store ører! Gjennomfør endringene medarbeiderne ønsker, helst på kort tid! Sørg for at ansvarlige politikere har så mye kunnskap om barnevernet at de ikke kan melde seg ut, og at de er i stand til å gjøre kompetente og kloke beslutninger!